Jobber på seg dårlige karakterer

Gjennomsnittlig bokostnader for studenter ligger i dag på 6 000 kroner i måneden. Anbefalt standardbudsjett, ikke inkludert boutgifter, ligger på 7 340 kroner i måneden. Løsningen blir mye jobb i tillegg til studiene.

Jobber 60 prosent

– I vår måtte jeg utsette noen eksamener. Det ble plutselig alt for mye på en gang, forteller Elisabeth Moum (22).

I tillegg til å ha startet siste år på bachelor i europastudier ved NTNU jobber Moum fast to til fem dager i uken. For hennes del ble det helt nødvendig å jobbe for å kunne leve livet som student. Det er hun ikke alene om. En fersk undersøkelse utført av Ipsos MMI for DNB viser at tre av fire studenter jobber i tillegg til studiene. Halvparten av disse forteller at arbeidet går utover studiene.

– Jeg regnet litt på det og fant ut at jeg jobber cirka 60 prosent. Det har uten tvil gjort det tøft med tanke på studiene. Nå må jeg være veldig disiplinert for å kunne gjennomføre dette semesteret med 30 studiepoeng, sier Moum.

Dyrere å leve

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB forteller at undersøkelsen beviser at studiestøtten ikke står i stil til dagens utgiftsnivå.

– Studentene har fått langt dårligere levevilkår de siste årene. Det er blitt dyrere å leve, spesielt å bo. Dette har ført til at de som ikke får økonomisk hjelp av foreldrene sine må jobbe langt mer enn studiene tillater, sier Sandmæl.

Hun presiserer at det er mye positivt ved å jobbe ved siden av studiene. Sandmæl mener det er lærerikt og viktig både for å forberede seg til arbeidslivet og for å starte pensjonsopptjening

– Men ingen er tjent med at studentene må jobbe så mye at de får dårlige karakterer, bruker langt flere år enn de ellers ville gjort eller i verste fall dropper ut av studiene, sier Sandmæl.

Hjelp fra kredittkort og foreldre

Ingrid Snoen (20) studerer medievitenskap ved NTNU. I likhet med Moum har hun kjent på kroppen hvordan mye jobb kan påvirke studiene. Tidligere jobbet hun fem dager i uken, men dette har hun nå måttet trappe ned.

– I dag jobber jeg to til tre dager i uken, og nå føler jeg at balansen mellom studier og jobb er grei, sier Snoen.

Hun understreker at dagens studiestøtte gjør det vanskelig å ha et ordentlig liv om du skal være heltidsstudent. Det første året hun studerte i Trondheim levde hun på sommerlønnen det første semesteret. Etter at den var brukt opp måtte hun ty til kredittkort og til slutt hjelp fra foreldrene.

– Det ble helt nødvendig å få en jobb. Ikke minst med tanke på mulighetene til å kunne dra ut en og annen gang sammen med venner. Den sosiale biten er jo en essensiell del av å være student, sier Snoen.

De flinke straffes

I motsetning til Snoen har ikke Moum greid å trappe ned på arbeidsmengden. Hun forteller at det er vanskelig å skulle ta seg fri eller bytte vakter, spesielt siden alle andre deltidsansatte også er studenter. Med den store arbeidsmengden valgte hun å ikke søke studiestøtte dette høstsemesteret.

– Det er paradoksalt at mange av studentene som jobber mye for å kunne spare penger og betale alle utgifter, gjerne får begrenset studiestøtte, sier Sandmæl.

I dag er grensen for inntjening satt til 157 265 kroner. Overskrider man dette får man begrenset stipend fra Lånekassen.

– Det er viktig å skille mellom de som har veldig mye penger, og de som jobber jevnt og trutt. Slik jeg ser det straffes de flinke slik ordningen er i dag. Grensene for inntjening synes jeg bør opp til vurdering, sier Sandmæl.

Vanskelig balanse

Psykologspesialist Arild Rugset i SiT forteller at det kan være en vanskelig balanse mellom jobb og studier.

– En god balanse prioriterer studiene. Enkelte jobber imidlertid mer enn de selv ønsker på grunn av at de føler forpliktelse fra arbeidsgiver. Andre gjør det fordi de liker jobben så godt, og at det kanskje gir dem mer personlig og sosialt enn studiene. Gjør man det av økonomiske grunner alene så kan det også være sammensatt, sier Rugset.

Han understreker at forbruket gjerne øker i takt med hvor mye man jobber og tjener. Rugset tror det er viktig å finne grunnbehovet for hva du trenger av penger utover studiestøtten. Derfra må man sette en grense for arbeidet.

– For noen kan det være uttrykk for unngåelse og prokrastinering å arbeide for mye på bekostning av studiene.

Prioriterer det sosiale

Rugset forteller at sosial kontakt og fritidsaktiviteter sammen med venner er viktige arenaer for å utvikle seg personlig. Han tror for mye jobb i tillegg til studiene kan sette dette i fare.

– Et for ensidig fokus på skole og arbeid kan føre til at man ikke kommer seg helt ut av «prestasjonssonen», og at man dermed kan vikle seg inn i utarmelse og utilfredshet, sier Rugset.

Moum og Snoen er begge opptatt av at den ekstra arbeidsmengden ikke skal gå utover hverken studiene eller det sosiale. Det viktigste for dem er å kunne leve såpass romslig at de kan sette av noen kroner på sparekontoen, og fremdeles ha tid og penger til å være sosial med medstudenter.

Denne artikkelen ble originalt publisert i den forrige papirutgaven av Under Dusken.