Kjønnsnøytral teknologi?
Jenteandelen på NTNUs teknologistudier har siden årtusenskiftet økt med rundt 80 prosent, og trenden fortsetter i år. Bente Rasmussen gir det gode arbeidsmarkedet æren.
LIKESTILLING
– Samfunnet har satt behovet for tekniske fag på agendaen. Markedet og bedriftene gir uttrykk for at det trengs flere jenter med teknisk utdanning. Det er etterspørsel etter denne typen utdanning, og det er enkelt å få jobb når man er ferdig. Man har bygget opp betydningen til teknologi og gjort det mer attraktivt.
– Har det fått større status blant jenter å gjøre det samme som gutter og studere «maskuline» fag?
– Jenter i dag tar det for gitt at de har alle muligheter, og at de kan studere hva de vil. Det er to ulike bilder som påvirker jentene. Det første er at jenter tror de kan gjøre alt og at det allerede er likestilling. Det andre bildet legger vekt på bevarelsen av de mer feminine egenskapene. Men de to bildene virker sammen, og man må ikke lenger velge det ene eller det andre. Da jeg begynte på NTH i 1969, skulle jentene se ut på en bestemt måte og ikke være for jålete. I dag kan man tillate seg å kle seg på mange måter som kvinne, selv om man studerer tekniske fag.
– Betyr det at teknologi oppfattes som mindre maskulint enn før?
– Man kan forkaste ideen om at noen fag er maskuline og noen feminine. Det er ikke lengre enn hundre år siden matematikk ble ansett som et velegnet fag for jenter, fordi det var enkelt. Mens filosofi og humanistiske fag ble ansett som utelukkende mannsvitenskap fordi de var mer kompliserte og sammensatt. Dét viser at det er historisk bestemt og ikke naturdominert. Svaret på hva som er maskulint og feminint avhenger av hvem som bruker det. Tanken på teknologi som maskulint videreføres fordi bransjen er mannsdominert. Det handler ikke om faget, men hva en forbinder med yrket. Hvis man ser at det bare er menn som jobber i bransjen, vil ikke en kvinne tenke at det er en jobb for henne. Derfor er det viktig at kvinner blir synlige i de «maskuline» bransjene. Hvis man etterspør kvinner, øker andelen av kvinnelige søkere.
– Er mulighetene for jobb etter studiet viktig for jenter?
– Både kvinner og menn tenker mye på jobbmuligheter. Det var den samme typen oppsving i søkertall på NTH på andre del av åttitallet, på grunn av voksende arbeidsmarked, mens tallene avtok igjen da markedet ble dårligere. Problemet har vært at dersom det var knapt om jobber, har gutter ofte hatt førsteretten på de jobbene som fantes.
– Hvorfor det?
– Dette kalles homososial reproduksjon og handler om at den som skal rekruttere helst går etter etter det som er mest kjent og som de er sikrest på. Det vil si at de gjerne velger folk som ligner seg selv, som har gått på samme skole og hatt samme miljø. Det samme gjelder kjønn. Siden menn tradisjonelt har sittet som ledende i teknologiske bransjer, har de ønsket å ansette menn framfor kvinner. De sier at de ikke er sikre på om damene vil være tøffe nok når det gjelder, og om de vil prioritere firmaet foran alle andre hensyn, på samme måte som en mann. Det har vært ansett som tryggere å ansette menn, som de skjønner seg på og vet hva de kan forvente seg av. Men i dag er dette på vei til å endre seg. Det er mye oppmerkomhet rundt ønsket om flere kvinner inn i næringslivet, og det er i noen sammenhenger blitt en fordel å være kvinne i arbeidsmarkedet.
– Hvorfor har dette endret seg til fordel for kvinnene?
– For det første er menn nå mer vant til å være på like fot med kvinner. De har vokst opp med jenter som kompiser og tatt utdanning sammen med dem. De kjenner kvinner som profesjonelle og ikke bare som damer. For det andre blir bedrifter med bare mannlige ansatte i dag oppfattet som sidrompa. Hvis det er for mange grå dresser i et firma, ansees det for å være noe illevarslende. Det teller til kvinners fordel.
– Hvordan er de tekniske fagene på NTNU blitt gjort mer interessante for jenter?
– Når man kaller linjene «energi og miljø» i stedet for «elkraft» og «bygg og miljø» i stedet for bare «bygg», signaliserer man en interesse for å få inn mennesker som er opptatte av problemstillinger rundt dette. Man ser at det er en problemstilling i forhold til samfunnet rundt seg. Det er mange, også mange jenter, som vil bidra til dette, fordi de føler at de gjør nytte for seg. Teknologien blir bygget opp til noe mer meningsfylt.
– Er det nødvendig å tilknytte såkalte feminine og meningsfylte verdier, som for eksempel «miljø», til tekniske fag for å rekruttere jenter?
– Mange av tekniske fagene på Gløshaugen er veldig spesialiserte. En jente i videregående skole har ikke forutsetning til å ha et forhold til for eksempel elkraft. Det er sterke maskuline assosiasjoner knyttet til dette. Det samme gjelder bygg, du assosierer det med mannfolk som klatrer rundt på stillaser på sykehusutbyggingen på Øya. De nye navnene appellerer til flere og lover noe litt bredere. De setter det tekniske inn i en litt mer generell ramme.
– Lurer man ikke jenter til å tro at det handler om noe annet ved å bytte navn på linjene?
– Jo, kanskje det, men det er også blitt gjort endringer i fagene og undervisningsplanene etter at de byttet navn. Fagene har forandret og utviklet seg. Nytteverdien av fagene kommer tidligere inn i studiet. Her har spesielt studenter vært aktive i prosessen. De har krevd å få det som var lovet dem.
