Et krasjkurs i daljekultur

For noen ivrige studenter er samlingen tatt til et nytt nivå, og dressjakken transformert til en minnebok fra studenttilværelsen.

Én kilo daljer

Energi- og miljøstudent Thomas Torseth har etter fire år som student opparbeidet seg en god samling med daljer og pins.

– Jeg veide dem og det ble til sammen 1,1 kilo i bare daljer og pins, forteller han.

Tidligere fysikkstudent Viktor Mikalsen viser seg som en verdig utfordrer til Torseth med sin samling. Etter omtrent 40 daljer og 100 pins, sluttet han å telle.

– Jeg innså ganske fort at jeg måtte dedikere denne dressen til daljer. Etter bare et par stykker så har du ødelagt stoffet, forklarer han.

Torseth gjorde seg samme erfaring da samlingen ble så stor at det tok for lang tid å ta alle av, for så å feste dem igjen.

 LES OGSÅ:  UKA holder på lave priser, selv uten oljepenger

Nært til hjertet

For Torseth har samlingen bygd seg opp etter å ha sittet i styret til linjeforeningen til energi- og miljø, Emil, i både 2023 og i 2025.

– De fleste daljer kommer fra linjeforeninger som har jubileer, der eksterne styrer blir invitert. Drar man på mange av disse så vil det jo fylle seg opp, sier Torseth.

I løpet av studietiden hadde Mikalsen en rekke verv i linjeforeningen Delta. Han var blant annet sjef for arrangementkomitéen, jubileumssjef og leder for hele linjeforeningen. I tillegg har han vært frivillig i realfagskjelleren og organisasjonskollegiet.

– Noen daljer får man også ved at man har utført spesielle bragder, sier Mikalsen.

Begge er enige i at det er en hyggelig måte å vise at man er engasjert på, og hva man har vært med på.

– Jeg får mange spørsmål, særlig nå når jeg er tilbake i styret, som en «gamling» som har vært med på alt, forteller Torseth.

Da kan man vise til de forskjellige daljene og fortelle om historien bak.

– Og hvis man møter noen med samme dalje som deg, så betyr det at man har vært på samme arrangement. Da kan man mimre tilbake til det sammen, sier Torseth.

Det er også en måte å hedre egen linjeforening, og de foreningene man er venner med.

– Den siste daljen man har fått skal man feste øverst. Litt som en hyllest til de siste som har hatt jubileum, sier Torseth.

Mikalsen legger til at det er vanlig å ha daljene til sin egen linjeforening nærmest hjertet.

– Jeg har min egen linjeforeningsdalje øverst, så Smørekoppen sin, siden det er vår venneforening. Og så har jeg pinsene til samboeren min sin linjeforening, legger Torseth til.

 LES OGSÅ:  Slik markerer studentene 1. mai

Små samtalestartere

I møtet med andre linjeforeninger har man også muligheten til å bytte til seg pins.

– Er man på jubileum og ser at noen kommer fra en annen linjeforening enn deg, kan man spørre om de vil bytte pin med deg, forklarer Mikalsen.

De små nålene skal altså vise seg som gode påskudd for å komme i snakk med fremmede på fest.

– Det er en fin samtalestarter, enten på vors eller i løpet av kvelden når man er på gallaen, forklarer Mikalsen.

Guttene beskriver det som en egen atmosfære hvor alle i linjeforeningsstyrer synes det er gøy å bytte med hverandre.

– Man kan egentlig bare løpe bort til noen, prikke dem på skulderen og spørre om de vil bytte pin med deg, forklarer Mikalsen videre.

Torseth sammenligner det med hvordan man byttet russekort med hverandre i russetiden.

– Eller som å samle på pokémonkort på barneskolen, sier Mikalsen.

Guttene forklarer at noen pins er litt vanskeligere å få tak i enn andre.

– Emil sin er for eksempel litt vanskelig å få tak i, fordi vi bare får med oss én hver vi kan bytte bort, forklarer Torseth.

Er man heldig kan man prøve å bytte én Emil-pin mot tre andre pins.

Noen av linjeforeningene på Dragvoll kan være et sjeldent syn på jubileumsgallaer. Det gjør at også pinsene deres er sjelden vare.

– Her har jeg for eksempel pinnen til linjeforeningen Jump Cut, som jeg bare har møtt én gang, forteller Torseth og viser frem hvor på dressen han har plassert deres pin.

Mikalsen legger til at dette er en pin heller ikke han har vært borte i før.

– Man finner tilhørighet ulike steder

De er begge enige i at deltakelse i linjeforeningen har vært en viktig del av studietiden.

– Jeg vet om mange som har funnet venner for livet gjennom disse komitéene. Selv har jeg fått mange gode venner som jeg har hengt mye med utenfor studiene, forteller Mikalsen.

Trondheims mangfold av foreninger og verv byr på muligheten til å bli kjent med mange ulike mennesker.

– Noen har linjeforeninger, mens andre har Samfundet og NTNUI. Man finner tilhørighet ulike steder, sier Torseth.

 LES OGSÅ:  – Som rugby og hockey, men på rulleskøyter