Lånte fjær
NTNU-funn viser at tiuren har funnet alternative måter å bruse med fjæra på. Den skifter fjærdrakt fra hann til hunn.
Vitenskapsmuseet i Trondheim innehar verdens kanskje eneste bevarte eksemplar av en tiur som har skiftet utseende fra hann til hunn.
– Tiuren som tilsynelatende var en hunn, viste seg etter nærmere undersøkelse å være en hann med fullt utvikla testikler, men med fjærdrakt tilhørende ei hunn, forteller forsker Per Gustav Thingstad ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Den tre år gamle tiuren ble skutt i Soknedal i Sør-Trøndelag i 1998, og ble oppbevart på vitenskapsmuseet for nærmere undersøkelse da fuglen var mye tyngre enn ei vanlig røy.
– Det finnes flere eksempler på at ei røy skiftet til tiurutseende, siden tiuren har den mannlige fjærdrakten som et nøytralt utgangspunkt. Dette er det første kjente tilfellet hvor skiftet gikk andre veien, forteller han.
Forskeren har så langt ikke funnet bevis på at tiuren har byttet kjønnspreferanse i forbindelse med skiftet.
– Det er vel lite sannsynlig at tiuren blir med på leik etter skiftet, men vi vet jo ikke. Det hadde derfor vært veldig spennende å høre om noen slike individer ute i naturen, sier han.
Thingstad antar at fjærdrakten har oppstått på grunn av endringer i testosteronnivået hos fuglen, som også avgjør utviklingen av mannlige seksualegenskaper hos dyrene.
– Antageligvis er skiftene utløst av hormonelle endringer i fuglene. Hunner som ikke er fruktbare får ofte en hannlignende fjærdrakt, forteller Thingstad.
– Mannlig fjærdrakt er som regel det nøytrale utgangspunktet for fuglene. Selv om skiftene er hormonelle, har vi aldri sett et eksempel hvor den har byttet fjærdrakt tilhørende en hunn tidligere, informerer forskeren.
Dette er ikke det første tilfellet hvor museet har observert en fugl skifte fjærdrakt. Tidligere har de også hatt en fasanhunn som har lagt egg, men som etterhvert skiftet til mannlig fjærdrakt.
Thingstad kan også opplyse om at noen typer tiurhanner kan se ut som hunner på våren.
– Disse har ekstra store testikler, og som hos storfuglen er det trolig et overskudd av testosteron. Trolig omdannes noe av dette overskuddet til østrogen, som igjen trigger en hunnlig fjærdrakt, forteller han.
