Når krigen kommer til campus

– De holdt meg fengslet i sju måneder. Da jeg slapp ut måtte jeg skaffe meg papirer umiddelbart, og forlate landet. Jeg ble tvunget til det.

Den 25 år gamle syriske studenten Salah al-Din Falyoun snakker om dagen han forstod at han hadde unnsluppet Assad-regimets klør, og at han måtte komme seg ut av landet fortest mulig.

– Fengsel blir faktisk feil. Jeg skulle ønske det var et vanlig fengsel. Det tilhørte etterretningstjenesten. Jeg hadde forferdelige opplevelser der inne.

Tortur?

Han nikker bekreftende, og holder blikkontakt lenge før han ser utover hustakene.

– Jeg har fortsatt arrene, sier han.

Borgerkrigen i Syria har skapt en humanitær krise som ikke minst har påvirket høyere utdanning. Ingen vet nøyaktig hvor mange studenter som Salah som er på flukt i eller utenfor Syria, men et tall flere humanitære organisasjoner bruker er 150 000. I nabolandene slites samfunns- og infrastruktur til bristepunktet under flyktningestrømmen, og spørsmålet melder seg: Hvordan legger man til rette for flyktninger når de utgjør en tiendedel av befolkningen i landet?

Krig på campus

Salah møter Under Dusken på en Café i Amman, hovedstaden i nabolandet Jordan. Et land på noe over 7 millioner mennesker, som ifølge FN huser over 650 000 syriske flyktninger. Jordan er et av landene som har fått kjenne Syria-krisen mest på kroppen, og mottar milliarder av dollar fra det internasjonale samfunnet for å kompensere for flyktningene landet har tatt imot. Salah har vært her siden 2013. Ansiktstrekkene hans er skarpe, blikket årvåkent, og det er lite som vitner om prøvelsene han har vært gjennom de siste fem årene i den høflige væremåten og rolige stemmen.

– Min skjebne var bestemt for meg. Hadde jeg blitt i Damaskus ville jeg blitt innkalt til militærtjeneste hos regimet, og hadde jeg flyktet til opprørskontrollerte områder ville jeg måtte kjempe for opprørsmilitser, sier han, med et skuldertrekk som indikerer at dette slett ikke ville vært en uvanlig skjebne.

Salah bestemte seg sent i 2011 for å ta et semesters pause fra utdannelsen sin etter at to studenter ble drept og én såret i en forelesning på universitetet hans. Detaljene virker ufattelige for en norsk student, men Salah forteller med et nærmest kjedsommelig ansiktsuttrykk.

– Medlemmer av den Assad-lojale student-unionen på universitetet hadde banket opp en medstudent og knust pc-en hans over hodet hans fordi det gikk rykter om at han sympatiserte med opprørerne. Som hevn tok han med seg våpen på campus, og skjøt dem midt i en forelesning. Deretter flyktet han med hjelp fra venner til et opprørskontrollert område, forteller Salah.

På flukt

Salah hadde tidligere samme år vært arrestert i en uke på grunn av deltakelse i demonstrasjoner midt under den arabiske vårens høydepunkt. Blir man arrestert én gang i Syria, blir man holdt øye med resten av livet, noe som ble åpenbart da Salah returnerte til universitetet.

– Da jeg gikk gjennom porten tok de meg og kjørte meg til fengselet, sier han. Etter å ha blitt holdt av myndighetene i sju måneder slapp Salah fri, og kort tid etter flyktet han til Jordan.

Selv om han nå er ferdig med å skildre opplevelsene i Syria, er det først nå han får en anspent tone i stemmen. Som nyankommet i Jordan var han fast bestemt på å fullføre utdannelsen sin, noe som i dag er mye enklere sagt enn gjort.

Stengte dører

– Det er en del barrierer og utfordringer for unge flyktninger som ønsker å ta høyere utdannelse i Jordan. Den største er åpenbart økonomi, men man må også framvise sertifikater som viser at man er kvalifisert til høyere utdanning, og eventuelt hvor langt man har kommet i studiene sine i Syria. De fleste har ikke disse sertifikatene med seg når de kommer.

Mannen bak ordene er Paul Fean, leder av Flyktninghjelpen i Jordans ungdomsprogram, som smilende tar imot Under Dusken ved Flyktninghjelpens kontor i Amman. Han sier responsen fra det humanitære samfunnet for å sikre syrere tilgang til høyere utdanning har vært treg fram til nå, men at situasjonen forbedrer seg.

Folk jeg har snakket med har ledd når jeg har spurt om Jordanske myndigheter gjør noe for å skaffe syriske flyktninger tilgang til høyere utdannelse…

– Vi ser ofte at tilbud om stipender til syriske studenter kommer med visse krav til sertifikater som i praksis gjør det umulig for syrere å takke ja til dem. Disse kravene kommer ikke fra stipenddonorene, men fra de jordanske universitetene, under argumentasjon om at man forsøker å opprettholde den akademiske kvaliteten, sier han.

Bidrar jordanske myndigheter med stipender til syriske flyktninger for høyere utdannelse?

– Jeg er ikke sikker. De har nok noen for enkelte grupper i Jordan, men kanskje ingen rettet mot syrere. Å finne løsninger på disse utfordringene er en lang og treg prosess, sier Fean med et oppgitt uttrykk.

Trange kår

Salah vet godt hvilke utfordringer Fean snakker om. Han er klar på at den eneste grunnen til at han snart er ferdig med sin utdannelse i Jordan er at han har fått økonomisk hjelp hjemmefra.

– Jeg kjenner folk som jobber fulltid for å betale for universitetet. Det er så dyrt i Amman at man så vidt overlever på det man har. Når jordanere ikke en gang har råd til å betale skolepengene - hvordan skal syrere på flukt klare det uten hjelp, spør han, og slår ut med armene.

Han beholder det alvorlige uttrykket når han kommenterer jordanske myndigheters innsats på vegne av den syriske ungdommen som kommer hit.

– Av personlig erfaring vet jeg at det har vært mye ukontrollert forbruk og bortkastede midler her. Myndighetene i alle mottakerland av syriske flyktninger burde gjøre en innsats for å se hvem som er motiverte og pålitelige, og gi dem en sjanse til å fullføre utdannelsen sin, sier han.

Hjelpe dem her...

– Dessverre er ikke Salahs historie unik. Over hele verden skjer det alarmerende mange angrep på høyere utdanning, sier leder Inga Marie Riseth i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).

Hun vet hva hun snakker om. Det var en kampanje fra SAIH som førte til at ordningen «Students at Risk» ble opprettet, et pilotprosjekt som gir utsatte studenter en sjanse til å fullføre studiene sine i Norge.

– Konsekvensen av angrep på studenter og akademikere er at rommet for å tenke kritisk, og for å dele sine ideer, krymper. Det er ikke bare individene som taper på dette, men hele samfunnet, sier hun.

Hun mener at det i Norge finnes vilje til å øke tilgangen til høyere utdanning for flyktninger.

– Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, journ. anm.) har satt i gang tiltak for å lettere kunne godkjenne utdanningen til flyktninger. I tillegg har flere norske universiteter og høyskoler, inkludert NTNU, satt i gang tiltak for å inkludere flyktninger gjennom «Akademisk dugnad» og praksisordninger, sier Riseth.

… Eller der de er?

Paul Fean i Flyktninghjelpen er krystallklar på at det må bli enklere for syriske flyktninger å få tilgang til høyere utdanning, også i Europa. Han sier likevel at det kan være utrygt å reise helt til Europa for syriske studenter, på bakgrunn av at mange opplever begrenset reisefrihet. Mest kan gjøres i Syrias naboland.

– Vår prioritering er å støtte sårbare folk. Vi er nødt til å finne løsninger i Jordan eller nabolandene som også de mest sårbare kan benytte seg av, og løsninger for masseutdannelse heller enn for de få og priviligerte, sier han.

Salah er enig. Han vil ikke til Europa.

– Vi har et ordtak i Syria som sier «gi meg et garn, ikke gi meg en fisk». Nå samles syrere sammen i leirer, uten å få gjort noen ting. Jeg tror man må se på disse folkene som menneskelige ressurser. Som i naturen forsvinner potensialet hvis man ikke benytter seg av det.

Halvor Haugan er praktikant i Amman og tidligere nyhetsjournalist i Under Dusken.