NTNU nedprioriterer nynorsk

En rapport fra Språkrådet om målbruk i offentlig tjeneste for 2015 viser at NTNU ikke oppfyller kravene i målloven. Loven fastslår at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer og skal være sidestilt skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune.

Både på ntnu.no og sosiale medier er bokmål omtrent enerådende, mens det er 34,1 prosent nynorsk på bibsys.no.

Kristin Solbjør, seksjonssjef for seksjon for språk i skole og offentlig forvaltning ved Språkrådet, sier at blant de viktigste kravene er at begge målformer skal være representert med minst 25 % i all skriftlig kommunikasjon rettet mot publikum.

– Alle skjema skal også finnes i begge målformer og at privatpersoner har rett til å få svar i den målformen de selv bruker. I tillegg skal NTNU følge forskriften om målform i eksamensoppgaver, som gir studentene rett til å få eksamen i egen målform.

Solbjør sier videre at NTNU har hatt problemer med å oppfylle kravene til målbruk i mange år.

–I samarbeid med Språkrådet har NTNU laget en tiltaksplan for å rette opp i dette, men vi ser foreløpig ingen resultater av arbeidet.

Skammelig liten bruk

Eline Bjørke, leder for Studentmållaget i Nidaros, mener det er skammelig at NTNU bruker for lite nynorsk og ikke prioriterer å kvalitetssikre språket.

– Det viser at dei manglar respekt for dei som bruker nynorsk, og at dei bryr seg fint lite om dei språklege rettane til studentane, sier hun.

Bjørke tror at årsaken til at det er slik både har med dårlige språkholdningar å gjøre, og med manglende kunnskap.

– Nokre synest beint fram ikkje om nynorsk, og andre er redde for å gjere feil når dei skriv. Eg vil også tru at det blir ein vond sirkel, der manglande kunnskap fører til dårlege haldningar, og dei dårlege haldningane gjer at ein ikkje gjer nokon innsats for å få meir kunnskap.

Lang vei å gå

Kommunikasjonssjef Christian Fossen ved NTNU sier at universitetet lenge har slitt med en lav bruksgrad av nynorsk.

– For å få opp bruken av nynorsk er vi jo delvis avhengig av at flere i organisasjonen bruker nynorsk personlig. Dette er det relativt få hos oss som gjør. Det er en lederoppgave å sørge for at bruk av nynorsk skjer, men det er også en oppgave for alle sammen å sørge for å bli flinkere til å bruke det selv, sier Fossen.

Fossen understreker også at kravet om at all tekst også må finnes på engelsk medfører stort oversettelsesarbeid, og ofte blir prioritert foran kravet om nynorsk. Han tror det er lite realistisk at NTNU i nærmeste framtid kan klare å oppfylle mållovens krav om at minst 25 % av publikumsrettet, skriftlig materiale skal være tilgjengelig på nynorsk.

– Jeg tror likevel administrasjonen er flink til å sørge for at henvendelser vi får på nynorsk blir besvart på nynorsk. Vi har likevel en lang vei å gå. Målloven stiller krav til oss, men de har strengt tatt ingen maktmidler. Likevel er det klart at NTNU skal følge loven. Dette er et område vi ikke har klart å oppfylle, sier Fossen.