Okkupert i 52 dager

9 august: En mengde menn ikledd finlandshetter har barrikadert portene til Universidad de San Carlos (Usac) i Guatemala. Andre studenter prøver desperat å åpne sperringene igjen. Skudd flerrer gjennom lufta. To av inntrengerne ligger igjen såret.

– Vi er klare for å gi vårt blod for dette, erklærer okkupantene til pressen senere.

Med støtte fra en høyesterettsdom mistet studentene ved universitetet mange av sine stemmerettigheter i vår. Studentene med finlandshettene, Estudiantes Por la Autonomía (EPA), frykter at dette er et første skritt mot å frata universitetet dets unike selvstendighet, og på sikt privatisere Guatemalas eneste offentlige, gratis universitet.

Til tross for at bevegelsen hevder de teller 900, er studentmassen ved universitetet splittet. Andre hevder at det ligger dunkle politiske og økonomiske interesser bak fasaden av studentrettigheter.

Unik autonomi

La Usac er blant Amerikas aller eldste universiteter, grunnlagt i 1676, og et av Guatemalas beste. Blant annet gikk nåværende president Álvaro Colom og nobelprisvinner i litteratur Miguel Ángel Asturias der. Under revolusjonen i 1944 oppnådde universitet en helt spesiell selvstendighet.

Det ble grunnlovsbestemt at universitetet hvert år skulle ha rett på fem prosent av statsbudsjettet, uten at myndighetene skulle ha noen ting de skulle sagt om universitetets anliggender. Det er denne unike uavhengigheten som EPA nå frykter kan være i ferd med å forsvinne.

– Denne autonomien er den virkelige kjernen ved vårt universitet, og er noe som gir oss politisk innflytelse på nasjonalt nivå, forteller Usac-student Anaiza Mgaña.

Blant annet er universitetet det eneste i Guatemala som kan framlegge forslag om nye lover.

– Oppdemmer for maktmisbruk

Frykten for å miste dette unike privilegiet førte altså til at studentbevegelsen EPA okkuperte sitt eget universitet. En okkupasjon som skapte stor debatt i Guatemala, og som skulle vare i nesten to måneder.

– Rettighetene som studentene ved la Usac fikk i 1944 er landets viktigste oppdemmer for politisk maktmisbruk, hevdet Alfonso Bauer Paiz i en tale til studentene i vår etter at høyesterettsdommen hadde falt i studentenes disfavør.

Paiz var finansminister under sosialist-regjeringen som ble styrtet under et CIA-ledet militærkupp i 1954. Dette utløste en 36 år lang borgerkrig med over 200 000 døde, de aller fleste sivile mayaindianere. Takket være autonomien kunne la Usac spille en viktig rolle i kampen mot militærdiktaturets undertrykkelse under borgerkrigen.

– Dere må forsvare denne rettigheten. Det er umulig å forstå hvordan høyesterett kan dømme at det er grunnlovsstridig for studentene å velge hvem som skal være sine professorer, sa Paiz.

Splittet universitet

Ikke alle studentene ved Usac støtter EPA. Patricia de León, som kunne høre skuddene og ambulansen den 9. august fra sin hybel to kvartaler unna, tror ikke at universitetes autonomi er i noen som helst fare etter høyesterettsdommen.

– Studentene får fortsatt velge to av de fem styrerepresentantene til universitetet. Ettersom den gamle praksisen viste seg å være grunnlovsstridig, må man rette seg etter det, sier hun.

León hevder at universitetet er splittet, og at rundt halvparten er imot EPA.

– Okkupasjonen rammer tusenvis av studenter og mange får store problemer på grunn av det, sier hun.

Medstudent Mgaña mener at de andre kravene til EPA, som innebar fjerning av adgangseksamenen og tillatelse til å ta emner mer enn tre ganger uten å bli kastet ut, kun er egoistiske krav, framsatt for at okkupantene selv skal få glede av de lukrative godene ved universitetet lengst mulig.

I tillegg hevder hun at politiske interesser i forkant av landets presidentvalg har vært med på å iscenesette okkupasjonen.

– Det er veldig trist og svertende for universitetet at det blir manipulert av landets skitne politiske spill, sier Mgaña.

Løsning den 52. dagen

Etter nesten to måneder med okkupasjon, forsøk på dialog, utallige avisoppslag og heftig offentlig debatt, hvor til og med visepresidenten tilbød seg å mekle konflikten, ble det endelig underskrevet en avtale mellom EPA og universitetsledelsen slik at undervisningen kunne starte opp igjen den 4. oktober.

Avtalen inneholder fem punkter, blant annet opprettelsen av et utvalg som skal jobbe mot å finne en løsning hvor studentenes medbestemmelse blir gjenopprettet.

– Formodentlig skal de gi studentene stemmeretten sin tilbake, sier León.

De andre kravene til EPA ble imidlertid ikke innfridd.

Én prosent med høyere utdanning

I Guatemala, landet med mest analfabetisme i Latin-Amerika, er utdanning et sjeldent privilegium.

– Kun to prosent begynner på universitetet og mindre enn halvparten av disse blir ferdige. De fleste i Guatemala er ekstremt fattige og bor i rurale strøk. De har ingen mulighet til engang å betale for å bo i byene. I tillegg er de private universitetene her veldig dyre, forteller psykologistudent Edna Devakí Reina Ochoa ved Universidad Rafael Landívar, et privat universitet.

Selv jobber Ochoa fulltid som spansklærer på dagen og studerer om kveldene. Lønna på 700 kroner i måneden er bare såvidt nok til å betale for hybelen. Resten betaler moren.

– Hadde vi vært litt fattigere, kunne jeg ikke studert, sier Ochoa.

– Hvordan påvirker det lave utdannelesnivået landet?

– Veldig mye. Dette gjennomsyrer alt, og er i stor grad en bakenforliggende årsak til alt fra dårlig familieplanlegging, barnearbeid og fattigdom til korrupsjon, kriminalitet og valg av udugelige presidenter, sier hun.

– Kraftig voldsøkning

Til tross for at Guatemala er blant Latin-Amerikas aller fattigste land, er det ifølge Ochoa et annet problem som er landets verste: Volden. Blant 1 900 guatemalaere vil én bli drept hvert eneste år, og drap er den vanligste dødsårsåken blant unge menn. Kriminelle ungdomsgjenger, maraer, herjer fritt.

– Det er maraene og narkotrafikantene som styrer landet nå. Det er helt forferdelig, de har makt overalt. Maraene krever inn skatter fra butikker og forretninger, og hvis de ikke betaler dreper de dem eller familien deres. Politiet er korrupte og lar alt skje, forteller Ochoa.

Ifølge henne gjør myndighetene ingenting med problemet.

– Regjeringen til Álvaro Colom har vært en av de verste i Guatemalas historie. Volden og kriminaliteten har økt voldsomt, uten at noe er blitt gjort. Presidenten er veldig korrupt og det sies han er narkotrafikant, sier hun.

Bildetekst:

HELTER ELLER BANDITTER: Studenter ved Universidad de San Carlos i Guatemala okkuperer sitt eget universitet. Fjerning av studentrettigheter skaper frykt for privatisering av universitetet og tap av en historisk viktig autonomi. En autonomi som blant annet innebærer at universtitetet betingelsesløst har rett på fem prosent av statsbusjettet hvert år.

Utheva sitat:

– Det er veldig trist og svertende for universitetet at det blir manipulert av landets skitne politiske spill, student Anaiza Mgaña.