Om liv, klima og universet
Nobelprisvinner og tidligere NTH-student Ivar Giæver samt den verdenskjente kosmologen Charles Bennett gjestet Samfundet torsdag kveld.
Ivar Giæver var en ivrig Samfundet-gjenger som levde det glade studieliv og knapt leverte ståkarakterer på maskinlinja ved NTH på tidlig 50-tall. Lite tydet på at denne mannen 20 år senere skulle motta nobelprisen i fysikk for sitt banebrytende arbeid innen elektron-tunnelering og superledere.
Sammen med en av verdens mest fremstående kosmologer, Charles L. Bennett, gjestet han en Storsal breddfull av hvitt hår og mørke dresser til Gunnerus-forelesningene torsdag kveld i forbindelse med De Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) sitt 250 års-jubileum.
Fascinert av DNA
Temaet for Giævers foredrag denne kvelden handlet imidlertid ikke om superledere, men om utviklingen av liv på jorda. Giæver har nemlig de siste tiår omfavnet biologi og biofysikk. Spesielt var han fascinert av DNA-molekylet.
– DNA består av kun fire typer byggesteiner. Akkurat som et alfabet hvor bokstaver plassert etter hverandre blir til ord, meninger og tanker, gir disse fire «bokstavene» all informasjon om hvordan man lager et menneske. Naturen gjorde det akkurat på den måten en ingeniør ville gjort det, utrykte Giæver.
For ham var det utrolige ved livet på jorda at det i det hele tatt eksisterer, ikke at det har utviklet seg så langt. Har man først satt prosessen i gang og skaffet et reproduktivt molekyl som DNA går det fort ifølge Giæver:
– Hvis man starter med én bakterie og lar denne formere seg en hel dag, vil man på slutten av dagen kunne finne alle mulige punkt-mutasjoner fra den opprinnelige. Naturen er som et forskningslaboratorie, antallet av oppfinnelser naturen kan gjøre er uendelige, uttalte han.
Ingen flittig student
Da Giæver ble utskrevet som maskiningeniør ved NTH i 1952 var det lite som tydet på en framtidig nobelpris i fysikk:
– Jeg hadde karakter 4.0, ikke bare i fysikk, men også i matte, innrømmet han overfor storsalen.
– Jeg er normalt en ærlig mann, men den gangen unnlot jeg å bemerke misforståelsen, smilte han. Til storsalens jublende latter.
Provoserende klima-appell
Mer seriøst ble det imidlertid da Giæver bråtte snudd 180 grader vekk fra temaet og leverte et krast innlegg i klimadebatten. Professoren startet med å vise et bilde av Al Gore og lederen av FNs klimapanel.
– Disse to fikk nobelprisen for å popularisere enn viss graf, uttrykte han, og viste fram grafen som viser utvilkingen av middeltemperaturen på jorda det siste hundreår.
Giæver trakk store tvil rundt bevismaterialet bak den globale oppvarmingen og uttalte at han ønsket å trekke seg ut av American Physical Society hvis de ikke gikk tilbake på sin offisielle uttalelse om at klimaforandringene er ubestridelige.
– Hvordan kan det forklares at det de siste ti årene ikke har blitt noe varmere, men faktisk har blitt kaldere, spurte han retorisk.
Nobelprisvinneren uttrykte en sterk vitenskapspositivisme, og uttalte, litt spøkefullt vel å merke, at det største som hadde skjedd i livet hans var oppfinnelsen av internett.
– Det finnes ingen gode gamle dager. Min mor ble født i 1902 og hadde fem søsken. Flere av dem døde tidlig. Ingen av hennes barn, barnebarn eller oldebarn har lidd samme skjebne som hennes søsken, sa han.
Svimlende foredrag om kosmologi
I tillegg til Giæver var en annen svært celeber gjest tilstede. Charles L. Bennett, kosmolog og leder for et av amerikas største romforskningsprosjekter, sendte storsalen på en reise ut til universets ytterkanter og tilbake til dets spede barndom i et svimlende foredrag.
– Lyset bruker fire hundredeler å passere forbi hele jordas diameter, begynte han.
Avstanden til sola er så ufattelig stor at lyset bruker hele åtte minutter på strekningen. Ut til Pluto: fem og en halv time. Så følger et hav av tomt rom. Den nærmeste stjernen møter vi med lysets hastighet først etter fire år. For å i det hele tatt komme ut av melkeveien trenger lyset hundre tusen år. Millioner for å komme til vår nabogalakse.
– Det er helt ufattelig og ubegripelig, uttrykte Bennett.
Det store smellet – ingen eksplosjon
Fysikeren er blant annet kjent for å ha beregnet tidspunktet til the Big Bang opp til en usikkerhet på kun 0,01 prosent. Selv liker han ikke betegnelsen «Det Store Smellet».
– Navnet er komplett misvisende. Det var ingen eksplosjon. The Big Bang er ingen beskrivelse av noen eksplosjon. Det er ingen teori om universets begynnelse, sa han.
Snarere karakteriserte Bennett den som en teori om hvordan universet har utviklet og utvidet seg.
– En eksplosjon? Hvor på himmelen skjedde det? er det noen som spør meg i blant. Det var ingen eksplosjon som skjedde et sted i et rom som allerede eksisterte. Det var selve rommet som utvidet seg, uttrykte han.
Kosmologen undret seg over hvorfor alle synes at eksplosjoner er så spennende.
– Se for eksempel på kino, der er det jo eksplosjoner hele tiden, bemerket han.
Er universet uendelig?
Bennett fikk blant annet spørsmål fra salen om hvordan universet kan ha vært lite, og hatt endelig utstrekning, når det er uendelig stort.
Bennett svarte at man fortsatt ikke vet om universet er uendelig eller ikke:
– Det kan hende at universet fortsetter ut i uendeligheten, men det kan også hende at det ikke gjør det. Husk bare på at i gamle dager så trodde man at jorda var flat. Det viste seg at den var rund, og hvis man bare fortsatte å gå ut i det uendelige så kom man til slutt tilbake til det samme punktet. Det samme gjelder kanskje universet. Selv om det, på samme måte som jorda, ser veldig flatt ut, kan det hende at universet også er rundt, sa han.
Den fremragende forskeren avsluttet sitt foredrag med følgende kjente Einstein-sitat:
– Den mest uforståelige tingen med verden er det at den i det hele tatt er forståelig.
