Personkonflikt, mobbing og utestenging

– Instituttet er beryktet, sier en ansatt som måtte flytte på grunn av det dårlige arbeidsmiljøet.

Publisert Sist oppdatert

Full krig på Psykologisk institutt:

PERSONALKONFLIKT

De ansatte på Psykologisk institutt ved NTNU arbeider til daglig med problemstillinger om mellommenneskelige forhold. Likevel er instituttet preget av personkonflikter, mobbing, sykmeldinger og mistrivsel.

Foto: Thor Christian Hobæk, Under DuskenFoto: Thor Christian Hobæk, Under Dusken– Psykologisk institutt er beryktet, medgir en ansatt i instituttets administrasjon.

Blant det administrative personalet har flere blitt omplassert, noen også til andre institutter.

– Jeg måtte selv flytte på grunn av dårlig arbeidsmiljø, og jeg kjenner også flere som har flyttet av samme årsaker. Mange har vært sykmeldt på grunn av konflikter, forteller hun.

For tiden er instituttet under omorganisering. Den såkalte SESAP-modellen (Støttende, Effektiv og Sammensveiset Administrasjon for Primærvirksomheten) skal implementeres. Mange ansatte frykter dette vil føre til sentralisering og omplassering.

– Allergiske mot forskjeller

Førsteamanuensis Richard Alapack har også erfart det kjølige arbeidsmiljøet på Psykologisk institutt. Amerikaneren kom til NTNU fordi instituttet reklamerte med åpenhet som en av sine sentrale verdier. Snart oppdaget han at miljøet var alt annet enn åpent.

– Jeg har hele tiden stått alene med mitt faglige synspunkt. Andre på instituttet ignorerer meg fullstendig. For eksempel har jeg i årevis kjempet for et kurs om kjærlighet og død, men fire forskjellige fagledere har ikke engang svart på forslagene mine.

«Veldig søtt, men ikke vitenskapelig,» sier kollegene om Alapacks forskningsprosjekter. Da Alapack foreslo å innføre et nytt fenomenologifag på profesjonsstudiet i psykologi, ble han raskt sablet ned.

– I ettertid har ikke faglederen hilst på meg i gangene. Han stirrer en annen vei når vi møtes. De er allergiske mot forskjeller her, uttrykker Alapack.

Frykter mer turbulens

Dekan Jan Morten Dyrstad ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse er godt kjent med konfliktene på Psykologisk institutt. Ifølge dekanen har kranglingen preget hele instituttet. Dyrstad mener imidlertid situasjonen nå har bedret seg.

– Jeg har inntrykk av at miljøet er blitt ganske bra. Etter at vi innførte noen tiltak i vår og i sommer, har vi fått en rimelig stabil situasjon, forklarer Dyrstad.

– Hva ligger i «rimelig stabil»?

– Det er klart at når det har vært en konflikt av den typen, så vil det ta tid før saken er helt over. Men jeg føler meg rimelig trygg på at situasjonen er blitt bedre. Jeg vil bruke ordet «rimelig» fordi det har vært en god del turbulens. Jeg kan ikke utelukke at ting kan blusse opp på nytt.

– Vil du si miljøet på Psykologisk institutt er som på andre institutter ved NTNU?

– Nei. Det har vært en spesiell situasjon på Psykologisk institutt.

– Famler med styringen

Instituttleder Hroar Klempe har en annen oppfatning av situasjonen. Ifølge Klempe er det ingen spesiell situasjon ved Psykologisk institutt.

– Nei, det er ikke flere konflikter ved Psykologisk institutt enn ved andre institutter.

Stadig flytting av ansatte er naturlig, mener instituttlederen.

– Det er en generell bevegelse i systemet. Jeg har jobbet i ganske mange forskjellige institutter. Konflikter har man hatt i alle tider.

– Hvordan vil du beskrive arbeidsmiljøet på instituttet?

– Jeg vil betegne det som et veldig ressurssterkt miljø med veldig store potensialer, men som har hatt en litt nervøs situasjon. Det har vært mange omstillinger, sier Klempe.

Voksesmerter

Han peker på at Psykologisk institutt har vokst enormt de siste 15 årene. 40 år etter oppstarten er Psykologisk institutt blitt NTNUs største institutt. Enheten har i dag omkring 1500 studenter og 100 ansatte.

Hroar Klempe er dessuten kritisk til universitetets organisasjonsform og tror at dette kan være kjernen til problemene.

– Vi famler veldig når det gjelder styring av universitetene. Man kan se at universitetet styres etter konsernledelsesprinsipper. I mine øyne er dette helt galt. Den øverste ledelsen har ikke den høyeste faglige kompetansen. Den høyeste faglige kompetansen ligger på gulvet. Men gode forskere velger aldri ledelse som karrierevei, sier Klempe.

Powered by Labrador CMS