
Politisk begrensing av kjærlighet
OL-åpningen i Sotsji 7. februar markerte en milepæl i mange idrettsutøveres liv. For andre, representerer lekene en legitimering av at urettferdighet og hat fortsatt er tilstede i vår verden.
«Homofililoven» ble iverksatt med ønsket om at den skulle «hindre homoseksuell propaganda rettet mot mindreårige».
Leder Eivind Rindal i Landsorganisasjonen for lesbiske og homofiles (LLH) lokallag i Trøndelag forklarer at loven er ment å skulle beskytte barn.
– De mener at barn under 18 år ikke har godt av å bli eksponert for andre seksuelle orienteringer enn «tradisjonell legning», sier han.
Han forklarer at de i store deler av Russland tolker denne loven strengt, og at homofiles rettigheter er et fremmed tema.
– Russland har en ganske sterk tilstedeværelse av homofobi. Det har vært et ikke-tema i både Sovjet og i Russland, sier Rindal.
Putins rolle
Rindal mener flere ting kan forklare hvorfor president Putin velger å innføre en slik lov.
– Han vil hindre potensielle opprør i startfasen. Det er lettere å stoppe hundre mennesker, enn når de har blitt til 10 000, sier Rindal.
Avtroppende leder Åsmund Forbech Holst i Skeiv Ungdom Trondheim, sier at en lett kan se at det står sterke konservative krefter bak loven.
– Spørsmålet man kan stille seg er om det virkelig er intensjonen å beskytte barn, eller om dette kun er en unnskyldning for å innskrenke skeives rettigheter, sier han.
Dette berører ikke kun homofile, men alle slags former for utradisjonelle familierelasjoner.
– Dette er et aktivt grep for å begrense folks frihet, og bidrar til å skape et enda større skille i et samfunn hvor dårlige verdier og en trangsynt heteronormativitet står sterkt, sier Holst.
Viktigere med nasjonale sportsbragder
Homofililoven har vært mye i media i tiden før OL. På tross av at noen aktører har oppfordret til boikott, har ikke dette vært et reelt alternativ for Norge. Holst påpeker at saken har fått mye oppmerksomhet i det siste, og at mye skyldes OL i Sotsji.
– Det er beklagelig at man som vert for et så stort og ikonisk arrangement, som har tradisjon for å være et symbol på fred, skal undertrykke sitt eget folk på en slik måte, sier Holst.
Norges syn på hvordan homofili blir behandlet i Russland sier mer om oss enn om Russland.
– Det er mindre kritikk her enn i Sverige, eller i Storbritannia. Ikke fordi vi er mer homofobe, men vi vil ikke boikotte et OL der vi kan vinne medaljer, sier Rindal.
Han sier at Arbeiderpartiet har vært veldig stille i saken.
– De sender ikke Jens, eller Jonas i debattene. De sender tidligere stortingsrepresentanter. Ingen som kan være en fremtidig statsminister, eller utenriksminister, sier han.
Han tror på Erna Solberg når hun sier at hun vil forsøke å ta opp temaet om menneskerettigheter under møter med den politiske ledelsen i Russland under OL. Han trekker likevel fram at de viktigste sakene mellom Norge og Russland er fisk, olje, klimautfordringene og stabilitet i nordområdene. Ikke homofiles rettigheter.
Ikke gå ut med regnbuefarget hår
Det er normene som skapes, og legitimeres av loven som er det største problemet for de homofile. Rindal sier at i noen miljøer risiker de å bli banket opp, få stygge blikk, og sanksjoner fra arbeidsgiver og husvert. Likevel er det mange som kan leve veldig greit.
– Mange mener de må gi av sitt eget liv, «ofre seg selv» for saken. Men det er enklere å sitte i New York og mene noe som utbryterkunstner, enn å sitte som skaphomo i Dumaen, sier han.
Det finnes en homofil infrastruktur i de store byene. Du har et homomiljø, en «gay scene», et mer uformelt miljø der for eksempel menn som vil ha sex med andre menn kan møtes. Det er de organiserte hendelsene som er blitt umulige.
– Jeg vil likevel ikke anbefale å gå med regnbuefarget hår og litt for stramme bukser ned hovedgata i Moskva en lørdagskveld, sier Rindal.
En kan ikke sette et fornuftig press på Russland
Rindal trekker fram kulturen som viktig. Han sier at politikk er et skittent spill, og at de selv må takle disse utfordringene. USA har stått sterkt imot Russland på dette temaet, og vi ser her en dobbeltmoral. USA har Saudi-Arabia som alliert i Midtøsten, et eksempel på et land som fengsler og dreper på grunnlag av homofili.
– Vi må være kyniske når vi ser på saken. Det er viktig å vise interesse, men også noen ganger gi russerne en sjanse, sier Rindal
Holst er enig i at et viktig aspekt ved saken er at man ikke kan legge for mye press på Russland. Han mener at det er viktig å ikke reagere med for krasse metoder, fordi det kan virke skadelig for det man ønsker å oppnå.
– Det blir som et barn som blir trengt opp i et hjørne, og vil vise at man ikke lar seg herse med, sier Holst.
Likegyldighet til loven i Russland
I utenlandsk media har loven blitt slått opp som et brudd på fundamentale menneskerettigheter, retten til kjærlighet, og å være seg selv. Rindal sier at loven ikke er populær i hjemlandet.
– Majoriteten av det russiske folket synes ikke den angår dem. Den politiske interessen er lav. Putin, og hans støttespillere ser på homofili som noe vestlig, altså ikke-russisk, sier Rindal.
Det er ikke en vinnersak i russisk politikk å si at de vil ha mer demokrati og mer menneskerettigheter.
– Det er ingen reell trussel for Putin at loven er upopulær i utlandet, sier Rindal.
Kan bli banket opp i Oslo også
Det er ikke bare Russland som behandler homofile på en annen måte enn det vi gjør i Norge. Det finnes mange eksempler på land i resten av verden som er verre.
– Du blir ikke dømt til fengsel i Russland for å kysse. Du kan bli banket opp. Men det kan du i Oslo også, selv om det på langt nær skjer så ofte, sier Rindal.