Protesterer for gratis utdanning

Tekst: Lisa Botterli Flostrand, Sindre Cottis

I fjor ble det kjent at myndighetene ville øke studieavgiften til høyere utdanning i Sør-Afrika. Den gang førte studentenes demonstrasjoner til at myndighetene satte avgiftsøkningen på vent, men etter ønske fra universitetene ble saken nok en gang tatt opp. De ønsket en økning i avgiften for at deres økonomi skulle gå rundt. I motsetning til fjoråret gikk myndighetene inn for denne økningen nå i høst. Dette har ført til en nasjonal bølge av studentprotester som fortsatt pågår.

Evakuering fra forelesning

Utvekslingsstudent Tora Sagård ved NTNU studerer nå ved University of Cape Town. Hun har på nært hold opplevd demonstrasjonene og sammenstøtene mellom politi og demonstranter. Universitetet har vært preget av at elever har måttet evakuere fra forelesninger, og det har også vært stengt i lengre perioder.

– Jeg merket det først og fremst ved at forelesninger ble forstyrret. I den ene forelesningen jeg var i kom demonstrantene inn og avbrøt, og vi måtte evakuere. Over helgen fikk vi beskjed om at skolen ble stengt mandag for å prøve å oppklare situasjonen. Hver dag den uken fikk vi beskjed kvelden før om det ble skole eller ei, forteller Sagård.

Det som først framsto som unntakstilfeller har vist seg å gjentas utover semesteret. Skolen har flere ganger blitt stengt på kort varsel, og forelesninger har fortsatt å bli forstyrret. Ettersom situasjonen utviklet seg ble det til slutt bestemt at resten av forelesningene dette semesteret skal avlyses.

– Sånn holdt det på i omtrent fire uker, før vi fikk beskjed om at de skulle fullføre semesteret med eksamen, men at det ikke lenger skulle være undervisning ansikt til ansikt. Alt ble forskjøvet med to uker, og mye av pensum ble droppet på grunn av protestene.

– Handler om raseforskjeller

I tillegg til frykt for at økt studieavgift vil gjøre det vanskeligere for fattige å ta høyere utdanning, har også demonstrasjonene kastet lys over de store raseforskjellene som fortsatt dominerer Sør-Afrika.

– Det handler i grunn om rase. I Sør-Afrika er det fortsatt store forskjeller mellom fattig og rik, hvor de rike ofte er hvite, mens de fattige gjerne er svarte eller fargede. Om semesteravgiften høynes, har ikke alle lenger den samme muligheten til å gå på universitetet. Skolegang blir i større grad et privilegium for de rike hvite. Man merker veldig fort hvilke privilegier man har som hvit her nede, avslutter Tora.

En økning i studieavgiften vil proporsjonalt sett gjøre utdanning dyrere for fattige studenter. Men gratis høyere utdanning vil heller ikke gjøre det lettere for fattige studenter, mener Sør-Afrika-ekspert og seniorforsker Elling N. Tjønneland ved Christian Michelsens Institutt.

– Mange fattige studenter sliter med å ta sine eksamener. Problemet ligger i videregående skole. Den videregående skolen i Sør-Afrika mangler kvalitet, og de mangler ressurser og kvalifiserte lærere. Resultatet blir for dårlig, og derfor blir det slik at mange som kommer på universitetet er for dårlig rustet. Slik blir det enda vanskeligere for dem å ta sine eksamener, sier Tjønneland.

Mangler politisk ledelse

Tjønneland tror at det finnes løsninger på dette, men at frontene har hardnet til. Han mener at studentdemonstrasjonene mangler en klar politisk ledelse, og at det derfor er vanskelig for partene å sette seg ned for å komme med en løsning.

– Dessverre har det blitt slik at demonstrasjonene har utviklet seg til en ren protest. Posisjonene låser seg, og det hele blir svært destruktivt. Når universitetene tilkalte politiet var det som å helle bensin på bålet, sier Tjønneland.

Han forteller at politiet ved noen anledninger har vært flinke til å veilede og beskytte studentene under deres demonstrasjoner, men at det også har vært mye unødvendig vold fra politiets og sikkerhetsstyrkenes side.

– Situasjonen har ikke blitt lettere av at de som skal sørge for ro, orden og trygghet gjør alt verre. Av og til har politiet ryddet veien og faktisk vært til hjelp for studentene. Men når demonstrasjonene har spisset seg til og studentene har gjort hærverk og vandalisme, har politiet vært ganske brutale, forteller han.

Selv om det ser ut til å være vanskelig for partene å finne en god løsning på problemet, tror Tjønneland at studentdemonstrasjonene snart vil roe seg ned.

– Jeg tror opprørene kommer til å brenne litt ut etter hvert. Studentene har eksamener og avsluttende eksamener, og da er det naturlig at det blir litt roligere i den perioden, avslutter Tjønneland.