
Rekordmange drar på utveksling
Stadig flere studenter vil på utveksling. Begynner de å bli lei av regn, vind, karsk og menn med bart?
Tall fra Lånekassen viser at antall norske studenter som reiser på utveksling har økt betraktelig de siste årene, både når det gjelder del- og helstudier. Spesielt Storbritannia er attraktivt, men også Danmark og Australia frister norske studenter. I Trøndelag er veksten desidert størst. Nærmere halvannet tusen studenter fra Sør-Trøndelag studerte i utlandet i fjor. Det er en vekst på 13,4 prosent fra året før. Lånekassen melder at totalt 23400 norske studenter dro utenlands i fjor, noe som er en økning på syv prosent fra året før.
– Det er nå jeg er ung og bare kan stikke
Student Kirsti Lunde ved NTNU går tredje og siste året på en bachelor i nordisk. I høst skal hun studere i München.
– Jeg reiser til Tyskland mest fordi jeg har studert tysk, og kjenner at jeg må kunne språket bedre dersom jeg skal undervise i det noen gang. Jeg ser en fordel i å kunne andre fremmedspråk enn engelsk, også i andre yrker enn læreryrket, sier Lunde.
Det kan se ut som om at en av de viktigste faktorene for den økte utvekslingen, er studentenes ønske om å sette seg inn i en ny kultur og et nytt levesett.
– Jeg regner med at mine ønsker for utvekslingsåret ikke skiller seg særlig mye fra andre studenters ønsker. Jeg tror lysten på en forandring, et spennende fagmiljø og følelsen av at «det er nå jeg er ung og bare kan stikke» er mine største grunner til å dra, sier Lunde.
En utfordring å komme seg vekk
Til tross for økning i antall studenter som velger å dra på utveksling, er det mye som må ordnes før man kan dra. Kirsti Lunde forteller at hun har fått god hjelp, spesielt fra universitetet i München. Hun anbefaler derfor alle som vurderer utveksling å ta kontakt med vertsuniversitetet så raskt som mulig.
– Det må sies at med dagens utvekslingsordning ved NTNU, så er det vanskelig å komme seg vekk fra Trondheim. Man skal være ganske gira på å reise for å orke å gå gjennom et tungvint system der ingen helt vet hvilke regler som egentlig gjelder. Jeg vil absolutt anbefale andre å ta kontakt med verstuniversitetet sitt så snart som mulig. Det er de som vet best hvordan ting fungerer for dem, sier Lunde.
Under Dusken har prøvd å ta kontakt med Internasjonal Seksjon ved NTNU, men de er ikke tilgjengelig for kommentar.
Andre studenter har opplevd prosessen annerledes. Student Lea Fuglestad ved NTNU går bachelor i statsvitenskap, og tar tredje og fjerde semester i Frankrike, nærmere bestemt Institut d'Études Politiques i Toulouse. Hun sier hun fikk all hjelpen hun trengte, både fra kontaktpersonen hennes ved NTNU og fra organisasjonen Erasmus som er EUs program for samarbeid innenfor høyere utdanning.
– Det er viktig å ha kontroll på alt av papirer. Kopier av pass og forsikring er noe som raskt kan mistes. Vær også oppmerksom på at det kan bli en del venting, køer og merkelige byråkratisystemer. Likevel er det en prosess det er verdt å komme seg igjennom.
Selv om det er en del som skal være på plass før avreise, mener hun at det er verdt bryet.
– Man får møte fantastiske mennesker, oppleve en utrolig kultur og lære veldig mye. Akkurat stedet du drar er ikke så viktig, for det blir hva du gjør det til selv, sier Fuglestad.
Interessen øker stadig
Det kan virke som en god snøballeffekt når flere og flere studenter snakker så varmt om utvekslingsåret. Fuglestad mener at det ikke er rart at så mange drar.
– Det er viktig med tanke på, internasjonal erfaring og språk. Det hjelper veldig når man hører mye positivt fra andre med tidligere erfaring. Det er viktig og bra at interessen øker, det skaper mer åpenhet og kjennskap til resten av verden, sier Fuglestad.