Russlands beste søker vestover

Tekst: Halvor Bjørntvedt og Ingrid Skogholt

Et autoritært politisk klima og en økonomi i fritt fall har fått russiske studenter til å tvile på om det ligger ei framtid for dem i hjemlandet. De som har fått sjansen i vesten, velger ofte å bli der.

– Friheten til å uttrykke seg og organisere seg har i bunn og grunn blitt nektet det russiske folk. Økende undertrykkelse av homofile og lesbiske er også grunner til at noen velger å flytte ut av landet, sier masterstudent Elena Krylova, ved Universitetet i Heidelberg i Tyskland.

– Unge russere flytter vestover fordi Russlands innenrikspolitikk stadig blir mer undertrykkende, ifølge Krylova.

Russerne kommer for å bli

Leder Rune Rafaelsen i Barentssekretariatet er entydig på det han mener er en svært uheldig situasjon for Russland.

– Vi har ikke tall på det, men inntrykk vi har fra våre besøk i for eksempel St. Petersburg og Arkhangelsk er at ungdom vil ut av Russland, og de sikter mot vesten, sier han.

Ifølge Rafaelsen representerer utvekslingsstudenter fra Russland en stor del av mengden utenlandske studenter i Norge, særlig i Nord-Norge. Tall fra Database for statistikk om høyere utdanning viser at det har det vært en tredobling i antall russiske studenter på norske universiteter siden 2010. Universitetet i Tromsø (UiT) har flest med sine 362 russiske utvekslingsstudenter, noe som er en dobling siden i fjor. Totalt befinner i overkant av 1000 russiske studenter seg i Norge.

– Disse studentene ønsker å bli i landet, og forsøker å få jobb i Norge framfor å reise tilbake til Russland. Framtidsutsiktene er dystre, og de har mistet troen på at den negative utviklingen vil snu, sier Rafaelsen.

Politisk slitasje

Rafaelsen kan bekrefte Krylovas påstander om at de politiske forholdene i landet jager vekk unge russiske studenter og intellektuelle. Særlig i de nordligste områdene, nær grensen mot det vestlige Europa, synker folketallet dramatisk. De politiske forholdene i landet tærer på folks tålmodighet, mener Rafaelsen.

– Russland er som kjent autoritetsstyrt, og det er få som tør å uttale seg negativt om situasjonen. Ved universitetet i Arkhangelsk gikk rektoren nylig ut og fordømte demon- strasjoner mot Putins regime. I virkeligheten er dette et resultat av press fra myndighetene, mener han.

Flere av Russlands intellektuelle topper har allerede rømt vestover. I 2013 emigrerte rektor Sergei Guriev ved Moscow New Economic School til Frankrike. I New York Times fortalte han at Kreml anså han som en trussel, og han fryktet å bli fengslet på grunn av sitt politiske engasjement. Siden har Guriev blitt et symbol på høyt utdan- nedes flukt fra Russland.

Flytter til bedre økonomi og høyere levestandard

Elena Krylova valgte å studere i Tyskland først og fremst på grunn av tøffe økonomiske tilstander i den russiske hovedstaden.

— Foreldren mine har ingen leilighet i Moskva, så jeg ville vært nødt til å betale rundt 900 euro i måneden for en leilighet. Det tilsvarer mer enn en hel månedslønn, sier hun.

I tillegg til at det er dyrt å studere i Russland, trekker Krylova fram at man har bedre jobbmuligheter med en grad fra vesten.

Daria Martiuk fra Murmansk studerer til sivilingeniør ved UiT. Hun utelukker ikke å søke jobb i Norge etter ferdig utdanning, men mener hovedårsaken til at yngre flytter til vestlige land er bedre lønninger og høyere levestandard.

— Det er ikke så fælt og skremmende i Russland som mange skal ha det til. Det er ikke mange rike mennesker som flytter fra Russland, for eksempel. Likevel sender de barna sine til utlandet for å studere, rett og slett fordi det er en statusindikator. De som flytter er i hovedsak de med gjennomsnittlig inntekt som vil øke levestandarden, sier hun.

Rune Rafaelsen har samme oppfatning av den russiske overklassen.

– De rikeste i Russland sender ungene sine på skole i vestlige land. Til og med Putin har barna sine på skole i vesten, sier han.

Utelukker ikke flere innstramminger

Krylova er usikker på hva framtiden vil bringe i Russland.

— Neste steg kan tenkes å være at Russland stenger grensene og framkaller det neste jernteppet. Dermed er det ikke utenkelig at yngre russere nå foretrekker å rømme fra disse dystre framtidsutsiktene for Russland ved å flytte fra landet nå, sier hun.

Hun påpeker at en eventuell krise for Russland ikke kommer før om 20-30 år. Samtidig mener hun Putin vil være fornøyd med at de som står i opposisjon til hans metoder nå forlater Russland.

— Putin er ekstremt ukomfortabel med mennesker som er kritiske, utdannede, og med politisk forståelse, sier hun. Russiske myndigheter har foreløpig ikke gjennomført tiltak for å dempe emigrasjon.

Rune Rafaelsen i Barentssekretariatet tror ikke Russland vil stenge grensene, men utelukker likevel ingenting.

– Bevegelser over den norsk-russiske grensen har økt, og ingenting hittil tyder på at man vil stramme inn på dette, sier han.