Satsing i nord

Tekst: Ingrid Skogholt

Arktis har de siste årene fått økt internasjonal oppmerksomhet. Varmere klima har ført til at havisen på Nordpolen trekker seg lenger tilbake, noe som i neste rekke åpner for nye muligheter innenfor ressursutvinning og skipsfart. Den globale interessen understrekes ytterligere ved at stormaktene USA, Kina og Russland deltar med store grupper under konferansen.

USA, gjennom sin spesialutsending admiral Robert Papp, marsjerer nå for alvor inn i den arktiske politikken idet de overtar formannskapet i Arktisk Råd fra og med april 2015. Som en av talerne under konferansen uttalte han at «polhavet er viktig, der ligger nøkkelen til alt».

Videre understreket han at USA er en arktisk nasjon som er opptatt av sikkerhet, miljø og bevaring av Arktis.

Asia i Arktis

Også Kina og Russland har trappet opp sin tilstedeværelse og interesse for Nordpol-området. «Kappløpet om Nordpolen» var tema under en episode av Urix tidligere i januar i år der også Kinas tilstedeværelse i nord var oppe til debatt.

– Kina er i en startfase av sin arktispolitikk. Likevel er de interessert i havrettsregimet, uttalte Kristine Offerdal fra Institutt for forsvarsstudier.

Hun trakk da fram potensielle økonomiske ambisjoner for Kina knyttet til fisk, mineraler, olje og gass. Samtidig er Kina en framtredende aktør i klimaproblematikken med et sannsynlig ønske om å posisjonere seg i Arktis, siden dette er et geopolitisk område for bærekraftig utvikling.

Renere energi med norsk gass

Mandag 19. januar la en uavhengig ekspertgruppe fram en rapport om hvordan Norge, Sverige og Finland kan oppnå bærekraftig vekst i Arktis. Gruppen ble oppnevnt i fjor av de tre skandinaviske landenes statsministere. Rapporten viser til fire vekstdrivere: økt satsing på flytende naturgass og fornybare energikilder, mer miljøvennlige løsninger for gruveindustrien, økt turisme, og utvikling av løsninger for is- og kuldeproblemer.

Rektor for Universitetet i Tromsø og medforfatter av rapporten, Anne Husebekk, påpeker særlig på viktigheten av Norges satsing på flytende naturgass i petroleumssektoren.

– Vi ser behovet for å utvikle nordområdene med renere energi. Selv om vi har kommet langt er det fremdeles store utviklingspotensialer i nord, mener hun.

Én felles stemme

Rapporten konkluderer med at et nødvendig regionalt samarbeid kan oppnås gjennom virkemidler som felles rammevilkår og mer mobilitet i arbeidsmarkeder på tvers av landene. Like viktig er dermed en meningsfull infrastruktur over landegrensene. Rapporten fastslår også at landene, ved å slå sammen kreftene, kan påvirke spillereglene i Arktis i enda større grad.

Dermed vektlegges det at man skal ha en felles stemme i regionale internasjonale problemstillinger. «Sammen kan vi overbevise andre om at den framtidige utviklingen i Arktis må baseres på prinsipper om åpenhet, samarbeid og bærekraft», formuler ekspertene i rapporten. Anbefalingen er at Norge, Svergie Finland enes om en felles strategi hvert år, for så å drive lobbyvirksomhet sammen i Brussel.

– Vi har hatt et langvarig samarbeid mellom oss, og det er flere likhetstrekk mellom Norge, Sverige og Finland som gjør det lettere for oss å samarbeide, medga Erna Solberg under konferansen.

– Arktis har høyest prioritet

Nordområdene har lenge stått på den internasjonale dagsorden. Viktigheten av en tydelig nordisk tilstedeværelse i Arktis ble tema under en av konferansens paneldebatter der Erna Solberg deltok sammen med den finske statsministeren Alexander Stubb og Kristina Person, svensk minister for strategisk utvikling og nordisk samarbeid.

– Denne regjeringen har konstatert at Arktis skal ha høyest prioritet innenfor norsk utenrikspolitikk. Først og fremst fordi området er strategisk viktig for oss, sa Solberg.

Nordområdene er også en prioritet for Sverige, understreket Kristina Person, som også advarte mot konsekvensene av den økende interessen for Arktis.

– Det er stor interesse for Arktis nå. Ikke bare fra de arktiske landene, men også fra andre nasjoner som ønsker å være del av det som foregår nordområdene, sier Person.

Dersom inntoget av andre nasjoner ikke gjøres på en sikker og bærekraftig måte for regionen som helhet, kan dette få fatale konsekvenser for området, mente hun.

Behov for regionalt samarbeid

Den finske statsministeren, Alexander Stubb, tok seg tid til å understreke viktigheten av å få til en globalt bindende avtale under det kommende klimamøtet i Paris i år.

– Det er ikke noe usikkerhet i at vi vil gjør vår del av jobben for å nå målet om utslippskutt, sa han.

Kristina Person la også vekt på at regionen må videreutvikle samspillet mellom samfunnsbehov og økologisk bærekraft for å få til økonomisk vekst i et langtidsperspektiv. Oppfordringen om felles regionale energiløsninger og klimatiltak var budskapet fra den svenske ministeren.

– Sammen kan vi bli de beste i verden når det gjelder å kutte vårt regionale CO2-utslipp og utvikle fornybare energi, uttalte hun under debatten.

Med hentydning til økt satsing på flytende naturgass i Norge, samtidig som fornybar energi blir en større del av markedet og energimiksen, fikk Erna Solberg spørsmål om den norsk oljealderen er over.

– Oljeproduksjonen i Norge har minket gradvis siden 2000, mens gassproduksjonen har økt. Derfor er vi nok allerede et gassproduserende land, heller enn et utelukkende oljeproduserende land, sa hun.