Ser til akademiske forfedre

Tekst: Frida Rystad Aune, Erland Årstø

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen gikk tidligere i vår ut og sa at universitetene selv bør bli flinkere på å tydeliggjøre hvordan studentene kan bruke utdanningen sin. I mange land er det tradisjon for at uteksaminerte studenter aktivt bidrar til å knytte nye studenter til arbeidslivet gjennom såkalte alumniordninger. NTNUs egen alumnisatsing lever i beste velgående, men få studenter vet om den.

Manglende nettverk i Norge

Førsteamanuensis i historie Jan Frode Hatlen ved NTNU har tidligere gått ut i Under Dusken og kritisert det han mener er en manglende satsing på å få i gang alumninettverk i Norge. Han mener det er dumt hvis studentene får et snevert bilde av hva de kan bli ved endt utdanning.

— Vi har et enormt mangfold. Det viktigste er å signaliserere at studentene våre har mange ulike karrieremuligheter, sier han.

Han forteller at han for flere år siden var med på et par forsøk på å starte alumni-ordninger for både tverrfaglige kulturstudier og historie, uten at det ble noen suksess.

— Ved begge anledningene fikk vi startet opp en alumnigruppe, men det dabber veldig fort av. Folk melder seg inn, men kommer sjelden tilbake, sier Hatlen.

Lite engasjement

Problemet er ifølge Hatlen at det er vanskelig å skape noe engasjement fra alumnene sin side. Han mener de får lite igjen for å delta.

— Opplevelsen er at alumnene melder seg inn, men at de er lite deltagende. Selv får jeg eposter om arrangementer for alumner, men jeg har aldri vært på noen av dem. Hvorfor skal jeg det, spør Hatlen.

Hatlen sammenligner den norske alumni-ordning med den amerikanske. I USA har tidligere studenter et større engasjement for universitetet. De får gjerne mye igjen for innsatsen med tanke på prestisje og nettverkingsmuligheter. Slike nettverkingsmuligheter har mindre verdi for både studenter og alumner som styrer mot en karriere i Norge, noe Hatlen ser på som et gode.

— Norsk arbeidsliv er veldig regelstyrt. Mange av de som kommer fra miljøer på Dragvoll skal inn i offentlig sektor. Der er det veldig kontrollerte ansettelsesprosedyrer. Det handler mer om sosialt nettverk enn det folk har lyst til å vedgå, men det er ikke sånn at man er avhengig av å gi bort flest mulig visittkort for å få jobb, mener han.

Styrker stoltheten i fagene

Sissel Myrold ved kommunikasjonsavdelingen har overordnet ansvar for NTNU Alumni. Hun forteller at etter opprettelsen av organisasjonen i 2006 har hovedprioriteringen vært kontakten med alumnene. De to siste årene har man også vektlagt tilbud for studentene. De holder nå flere alumnikompass-arrangementer, hvor alumner får fortelle studenter fra sin gamle studieretning om hvordan de bruker utdanningen sin i arbeidslivet.

— Slike arrangementer er utrolig identitets-byggende. Det styrker stoltheten i fagene, og studentene kan bygge relasjoner mot arbeidslivet, forteller hun. NTNU Alumni tilbyr også jobbskygge-dager, hvor en student får følge en alumnus på jobb.

— Det får vi veldig gode tilbakemeldinger på, men dessverre har vi ikke klart å tilby dette for så veldig mange. Vi hadde 12 studenter som jobbskyggere i fjor, sier Myrold.

Må ikke jobbe i det offentlige

Hun forteller at det finnes mange spennende jobber der ute, men at ikke alle har fullstendig oversikt over hva man kan drive med.

— Man må relatere studiene til samfunns- og arbeidsliv tidlig i studieløpet. Enkelte fagområder har dessverre ikke hatt noen tradisjoner for det før. Nå er alle studier pålagt å tenke samfunnsrelevans, og til å gi studentene eksempler på jobbmuligheter. Der kan vi i NTNU Alumni være en fasilitator, sier Myrold.

Hun mener at det finnes en del misforståelser rundt karriereløpet til de som studerer humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

— Det er en myte at de som går på Dragvoll nærmest automatisk havner innenfor det offentlige. I tillegg er det mye morsommere enn folk tror å jobbe i det offentlige. Det eksisterer flust av arbeidsflater, både i næringslivet, offentlig sektor, organisasjoner og NGOer. Våre studenter fra alle fagområder løser daglig utfordringer som bidrar til «Kunnskap for en bedre verden», sier hun.

Viktig med forståelse

Amund Aarvelta jobber ved rådmannens stab i Trondheim, og har tidligere vært leder av Studenttinget ved NTNU. Han sier alumniordninger kan være svært behjelpelig for studenter på NTNU.

— Da jeg studerte historie tror jeg ikke jeg kjente andre alumner fra faget enn de som tok en akademisk karrierevei og fremdeles arbeidet på instituttet, sier Aarvelta.

Han har selv holdt foredrag i regi av NTNU Alumni, og latt en student følge ham på jobb i deres jobbskygge-program. Han tror NTNU-studenter vil ha stor nytte av å komme i kontakt med tidligere studenter.

— Det er viktig å forstå at det er veldig mange ulike måter man kan bruke utdanningen og kompetansen på. Folk med samme utdanning har endt opp med å gjøre mye forskjellig. Det inspirerer, mener Aarvelta.