Sterk økning i utenlandske doktorander

I fjor ble 335 doktorer uteksaminert fra NTNU. Dette er en ny rekord med 74 flere enn i fjor, da 42 prosent var utlendinger.

Prorektor Kari Melby er fornøyd med resultatene.

– Det er fint at vi rekrutterer dyktige utenlandske doktorgradsstudenter. Forskningen er internasjonal, og derfor er det riktig og viktig å motta utlendinger her og å stimulere våre egne til å reise ut, sier Melby.

Prerektoren vektlegger samtidig viktigheten av å rekrutere norske doktorgradsstudenter.

– I enkelte fagmiljøer innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi er det nesten ingen norske stipendiater. Vår ambisjon er å rekruttere de mest talentfulle og det betyr at vi må rekruttere flere av de dyktigste norske kandidatene til å ta doktorgrad i stedet for å gå rett ut i jobb etter master, sier Melby.

– Ingen langsiktig nytte

NTNU har hatt en økning i uteksaminerte doktorander på 29 prosent fra 2010. Blant de nasjonale universitetene er dette den største økningen. NTNU har større forskningssentere, og disse har ofte store utlysninger og mange stipend.

Professor Marit Otterlei ved instituttet for kreftforskning og molekylær medisin mener utenlandske stipendiater bringer med seg noen utfordringer.

– Jeg tror det er bra med mangfold. Likevel er det problematisk når stipendiatene drar etter fullført grad, da blir det ingen langsiktig nytte i Norge. I tillegg merker vi ofte kulturelle utfordringer, de utenlandske stipendiatene er ikke vant med den flate strukturen vi har i Norge, sier Otterlei.

Strid om studieavgift

Av samtlige uteksaminerte doktorer ved NTNU i fjor var 20 prosent asiatere, med blant annet Kinesere, Iranere og Indere. 16 prosent var utlendinger fra Europa og afrikanere utgjorde kun tre prosent av doktorgradsstudentene.

Danmark innførte studieavgift for internasjonale studenter i 2006 og Sverige fulgte etter i 2010. Norge har valgt å ikke følge nabolandene sitt eksempel. Kristelig folkeparti foreslo i sammenheng med budsjettbehandlingen i 2011 å innføre studentavgift for internasjonale studenter. Det strides hvorvidt studieavgiften vil ha noen effekt på søkertallene.

– Med mindre studieavgiften for internasjonale studenter blir veldig høy tror jeg ikke det kommer til å ha så stor betydning. Doktorgradsstudenter har ganske høy lønn fra før sammenlignet med andre land, men for masterstudenter kan det derimot ha mer å si, sier Otterlei.

– For lav norsk andel

På landsbasis var andelen stipendiater med utenlandsk bakgrunn 33 prosent. Det er særlig ingeniørfakultetene som utpeker seg, der hvert enkelt fakultet har over 50 prosent utenlandske doktorgradsstudenter.

Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi har den høyeste andelen utenlandske doktogradsstudenter med hele 65 prosent.

Dekanus Ingvald Strømmen ved fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi savner flere nordmenn.

– Jeg ønsker større interesse doktorgradsstudier blant norske studenter. Andelen norske stipendiater i ingeniørfagene er for lav. Hvis mange av de utenlandske studentene blir i Norge etter fullført grad vil det ikke være noe problem. Det viktigste er at vi får rekrutert de beste uansett hvor de kommer fra, sier Strømmen.