Storm i høgskolesektoren

Høgskolene i Molde, Nord-Trøndelag (nå del av Nord Universitet), Hedmark og Oslo og Akershus har fått pålegg om å rydde opp i sine praksiser om å sette bort studier til eksterne aktører.

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har avdekket at flere av samarbeidsaktørene til høgskolene ikke oppfyller samme kvalitetskravene som høgskolene selv må forholde seg til. Dette melder Khrono, som opplyser om at disse fire, sammen med NTNU, har vært innkalt til flere møter med NOKUT siden i høst. De fire nevnte høgskolene er derimot de eneste som har fått pålegg om å endre praksis.

Omfattende regelbrudd

NOKUT lanserte et samarbeidstilsyn som har gjennomgått høgskolene etter sømmene etter å ha fått innsikt i at flere høgere utdanningsinstitusjoner tilbyr deler av studiet sitt i samarbeid med aktører som ikke har tillatelse til å drive høgere utdanning etter norsk lovgivning. Mange av studiene det er snakk om er korttidsstudier eller videreutdanning.

Tilsynsdirektør Øystein Lund i NOKUT sier til Khrono at omfanget av regelbruddene viste seg å være stort. – Vel var omfanget relativt stort, men dialogmøtene med institusjonene var en positiv opplevelse. Institusjonene ble klar over sitt eget ansvar og tok det, samtidig som vi fikk fram en situasjonsbeskrivelse som er nyttig i NOKUTs arbeid med ny studietilsynsforskrift, sier Lund.

Westerdals i trøbbel

Tirsdag bestemte Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité at komiteen skal igangsette undersøkelser vedrørende den statsstøttede fusjonen av privatskolene NITH, NISS og Westerdals i 2013. Komiteen ønsker å finne ut hvordan privatskolekonsernet Anthon B Nilsen som eier Westerdals Oslo ACT kunne hente ut 105 millioner kroner i forbindelsen med fusjonen mellom de tre skolene til tross for at det er utbytteforbud i privatskoler med statsstøtte.

– Målet er å komme til bunns i alle problemstillinger rundt saken. Det opplever vi at vi ikke har selv om vi har hatt lang korrespondanse med departementet, sier Jette F. Christensen (Ap) i kontrollkomiteen til Dagens Næringsliv.

Hun ønsker en ryddig gjennomgang, et klart svar på om privatskolene har brutt loven, og om det er Kunnskapsdepartementet eller privatskolene som har rett i om transaksjonen er ulovlig eller ikke. Spørsmålene som må besvares er i følge Christensen hvorfor Kunnskapsdepartementet ikke grep inn tidligere, særlig da Riksrevisjonen i 2013 pekte på departementets manglende kontroll med de statsstøttede privatskolenes pengebruk.

Triksing med studietilbud

Det er ikke bare utbyttesaken som nå skal opp i kontrollkomiteen som har skapt storm rundt Westerdals. Alle de 105 millionene ble høsten 2015 tilbakebetalt til skolen, men for kort tid siden ble skolen igjen beskyldt for uryddigheter i økonomien. I åtte år har Westerdals hatt studenter i en film- og tv-linje de ikke har hatt konsesjon for å drive. Skolen har hevdet ovenfor kunnskapsdepartementet at disse studentene var en del av tekstforfatterlinjen ved skolen, men har i det siste vedgått at linjen var en selvstendig studieretning.

Kunnskapsdepartementet gransker nå Westerdals har rett på 35 millioner kroner som ble utbetalt som statstilskudd i denne tidsperioden.

– I Dagens Næringsliv er det antydet at Westerdals i en årrekke har mottatt statstilskudd for et tilbud skolen ikke har godkjennelse for. Det er viktig for oss å få alle fakta på bordet i denne saken, og derfor har vi bedt om utfyllende informasjon fra skolen, uttaler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til DN.