Studenter i Norge er late

I lengre tid har Nokut sett på studenters tilfredshet med kvalitet på høyere utdanning i Norge. Nå har de også sett på undervisernes syn på dette. Funnene fra arbeidet ble presentert i Oslo tidlig tirsdag morgen.

– Vi har lenge jobbet for en nasjonal spørreundersøkelse som også viser undervisernes syn på kvaliteten i høyere utdanning. Undersøkelsen gir viktig innsikt i hvordan de vurderer både sin egen og studentenes innsats, sier Nokut-direktør Terje Mørland i en pressemelding.

Variert kunnskapsnivå

I rapporten framgår det at undervisere er lite fornøyd med sine studenters innsats i studiene. Dette gjelder særlig på bachelornivå, men også ved masternivå, selv om problemet der er noe mindre. På spørsmål om hvor godt bachelorstudentene forbereder seg til forelesning svarer 48 prosent av respondentene med de to laveste verdiene på en fempunktskala. I tillegg til oppfatningen av lav innsats er det også middelmådig tilfredshet med studenters faglige utgangspunkt. Særlig er den store variasjonen internt i studentmassen sett som problematisk.

– I tillegg til ujevn eller svak studieinnsats fra studentenes side rapporteres det i stor grad om faglig heterogene studentgrupper, og vi kan anta at flere studenter har for dårlige faglige forutsetninger når de begynner å studere. Dette gjelder særlig studenter som tar bachelorgrad. Det kan bidra til at underviserne må senke nivået på undervisningen sin for å treffe «alle studentene», forklarer Mørland i pressemeldingen.

Instituttleder Hans Petter Ulleberg for Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU ser seg noe kritisk til dette. Han mener det er undervisernes ansvar å sørge for at nivået ligger der det skal være.

– Vi som fagfolk må ta ansvar for å legge nivået der det skal være. Så må studentene følge det, ikke motsatt. Dette forutsetter selvsagt at lærerne gjennom undervisningen og arbeidsformene i faget formidler og legger fagstoffet pedagogisk tilrette på en god og hensiktsmessig måte. Samtidig er det viktig at undervisere kommuniserer krav og forventninger til studenter tidlig, sier Ulleberg.

Prioriterer ned nye undervisningsmetoder

Et paradoks som kommer fram i rapporten er at flertallet av forelesere mener studentaktiv undervisning, undervisning der studenten deltar aktivt i behandling av lærestoffet, gir størst læringsutbytte. Til tross for dette anvender de færreste slike metoder. I rapporten spekuleres det i om dette skyldes at «infrastrukturen ved institusjonene i stor grad er innrettet på lærerstyrte aktiviteter.»

Ulleberg fremhever at det er stor forskjell i hvilket handlingsrom undervisere har. Dette kan også forklare hvorfor man ser så lite av studentaktiv undervisning selv om de fleste mener det er det beste.

– Dette er i stor grad et spørsmål om ressurser. I kurs hvor en underviser har 200 studenter på forelesning er det begrenset hva vedkommende kan gjøre. Dette gjelder særlig disiplinstudier. Der er det satt av mindre ressurser for hver enkelt student. Ved profesjonsstudiene har ofte underviserne mer ressurser tilgjengelig og derfor et større handlingsrom, sier Ulleberg.