Styrker engelsk elite

INTERNASJONAL UTDANNING

I februar lanserte den engelske statsministeren en plan for finansiering av landets universiteter. Planen innebærer at universitetene får ett pund fra staten for hvert andre pund de samler inn i alumnipenger.

Kritikerne mener tiltaket vil skape enda større forskjeller mellom de rike og fattige utdanningsinstitusjonene.

– Håndplukking av deler fra det amerikanske systemet er ikke veien å gå. Det landet desperat trenger er en klar forpliktelse til høyere utdanning gjennom statlig investering, sier generalsekretær Sally Hunt i universitets- og høgskoleforbundet i Storbritannia til avisen The Guardian.

– Kvalitetsmessige forskjeller

Professor i samfunnsøkonomi Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole mener Blairs finansieringsplan kan få negative konsekvenser.

– Dette kan føre til enda større forskjeller i kvalitet hos universitetene, og det kan bli vanskelig for middelmådige studenter å benytte seg av det beste fagutvalget, sier han.

Salvanes kan fortelle om en stadig ekspanderende universitetssektor i England. Problemet i Storbritannia er at studenttallet øker, mens universitetenes inntekter ikke har økt tilsvarende.

– På nittitallet var det er reell nedgang på 40 prosent i finansieringen per student. Universitetene mener de får for dårlig kvalitet på tilbudene sine og etterlyser derfor tiltak som kan bedre situasjonen, sier han.

Fjernt fra norsk tradisjon

Internasjonalt ansvarlig Olav Øye i Studentenes Landsforbud mener finansiering av høyere utdanning generelt sett er et statlig ansvar. Han har liten tro på tiltak som det Blair foreslår.

– Slike tiltak kan i verste fall føre til at vi får store, utilsiktede forskjeller mellom institusjonene.Og det eksisterer allerde i dag forskjeller. Staten bør ikke bruke slike ordninger til å fraskrive seg et ansvar for jevngod kvalitet på universitetene, mener han.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre mener også det er politikernes ansvar å sikre like muligheter for utdanning til alle.

– Det er viktig å sørge for lik rett til utdanning, men vår ambisjon er at alle også skal ha rett til høy kvalitet, ikke lik utdanning på et middelmådig nivå, sier han.

– Du og Tony Blair er partikolleger. Ligger et slikt forslag langt fra det norske arbeiderpartiets partiprogram?

– Det er vanskelig å kommentere siden jeg ikke har sett forslaget. Landene har ulik historie og ikke minst utdanningsstruktur, så man kan ikke sammenligne på den måten, svarer Støre.

Han tror derfor ikke forslag som Blair skisserer kunne fått gjennomslag i Norge.

– Det blir i dag donert penger fra private aktører også til norske universiteter, men å sette i gang en slik avtale mellom stat og utdanningsinstitusjoner ligger fjernt fra norsk tradisjon, fortsetter han.

Utenriksministeren er skeptisk til utviklingen man ser i andre land hvor størrelsen på lommeboka avgjør hvilken utdanning du får.

– Det finnes mange motivasjonsordninger som kan få professorer og studenter til å strekke seg lenger. Det behøver ikke være å gå til enkleste beveggrunn som er «Hvor får jeg mest penger?», sier han.

Misfornøyde studenter

Norske Trine Tapper studerer ved Anglo- European Chiropractic College i Bournemoth. Hun forteller at hun opplever kvalitative forskjeller blant de offentlige universitetene allerede i dag.

– Elitestudentene går på de beste universitetene, mens middelmådige studenter går på de mindre kjente skolene, forteller hun.

Hun har diskutert Blairs forslag med medstudenter, og forteller at mange er redde for at forslaget vil gjøre det vanskeligere å komme inn på de gode universitetene.

– Tror dere at et slikt forslag vil føre til enda større forskjeller?

– Definitivt, sier hun.

Et tidligere tiltak fra regjeringen Blair har vært å øke studieavgiften. Tapper forteller at også dette har satt begrensninger for studentenes muligheter.

– Summen av lånet de britiske studentene får er behovsprøvd etter foreldrenes kapital. Gjennomsnittssummen ligger på 3000 pund for et år. Dette skal dekke skolepenger, som alene ligger på omtrent 3000 pund. I tillegg skal summen holde til levebrød. Det sier seg selv at det uten jobb eller økonomisk støtte fra familie er umulig å studere, forteller hun.

- Tvinges til å ta intiativ

Professor Kjell G. Salvanes forteller at manglende finansiell sikkerhet rundt høyere utdanning gjør at universitetene tvinges til å ta egne intiativer.

– London School of Economics rekrutter for eksempel studenter fra utlandet for å sikre seg mer penger. Studenter fra land utenfor EU må betale tredobbelt så mye i studentavgift som britiske og studenter fra EU-land må. Da utestenger man fort engelske studenter, forteller Salvanes.

Han mener at alle tiltak for å bedre universitetenes finansielle situasjon, både økte skatter, statlig støttet donasjonsvirksomhet eller forhøyede studieavgifter har både negative og positive sider.

– Ta økt skatt for eksempel. I England får man både god jobb og god lønn med en bachelorgrad. Da er man sikret en måte å tilbakebetale det man har investert i en utdannelse. Skal felleskapet i Storbritannia betale for noe mange av dem ikke får direkte nytte av, eller skal de som nyter goden også betale for den, spør professoren.

– Sånn er livet

Professoren tror likevel disse forskjellene i kvalitet hos universitetene er vanskelige å unngå, og viser til at det å øke studieavgiften kan medføre at kun de rikeste får mulighet til å studere ved de beste universitetene.

– Er ikke forskjellene et slikt vedtak kan medføre bekymringsverdig nok til ikke å gjennomføre planen?

– Sånn er livet. I Norge må man også kjempe om plassene ved de beste utdanningsinstitusjonene. Ta ingeniørlinjene på NTNU eller på Handelshøyskolen, de er vanskelige å komme inn på, sier Salvanes.

Han ser Blairs forslag som en mulighet universitene har for å bli virkelig gode.

– Se på USA, kvaliteten på elitenivå er i en divisjon for seg selv, mener han.

– Når staten ikke er villige til å betale for at universitetene kan utvikle sitt potensial, må andre gjøre det.