Unionsoppløselig

– Regjeringen i Dar-es-Salaam på fastlandet har gradvis tatt mer og mer kontroll over Zanzibar. Før hadde hver innbygger et pass hvor det stod både Tanzania og Zanzibar, nå står det bare Tanzania på passene våre, sier Mohamed Saleh Khalfani.

Han er 40 år og har bodd på Zanzibar hele livet. Han har fulgt nøye med på utviklingen til øygruppen, og mener at de hadde klart seg bedre utenfor unionen. Zanzibar har en semi-autonom status i unionen. De har en egen regjering og selvbestemmelsesrett i mange politiske saker.

Tanzania blir oppfattet som et fredelig og politisk stabilt land i en region preget av interne konflikter og politisk turbulens. Zanzibar, som tidligere har vært både selvstendig og under britisk styre, ble en del av Tanzania i 1964, hvor det regjerende partiet Chama Cha Mapundizi (CCM) har sittet ved makten like lenge.

Misnøye fra folket

Masterstudent Ann-Therese Kildal i Peace and Conflict Studies ved Universitetet i Oslo forteller at de politiske valgene på Zanzibar likevel har vært preget av voldelige opprør og demonstrasjoner.

– Disse er knyttet til beskyldninger fra opposisjonspartiet Civic United Front (CUF) om at CCM har vunnet ved juks, noe også internasjonale observatører konkluderer med, sier hun.

CCM og CUF har sittet sammen i regjering på Zanzibar siden 2010, men det som i størst grad skiller partiene er Zanzibars status i unionen med fastlandet.

– CUF er motstandere av unionen, og mener at Zanzibar har for lite makt slik den er organisert i dag, sier Kildal.

Kildal forteller at siden grunnloven ble undertegnet i 1964 har unionsspørsmålene økt fra å gjelde 11 punkter til 22.

– Disse grunnlovsendringene har skapt misnøye blant deler av Zanzibars befolkning, ettersom det har ført til en maktforskyvning til fordel for fastlandet. Endringene har også skjedd på udemokratisk vis, sier hun.

Svekket handelsøkonomi

Agnes K. Still er fra Dar-es-Salaam, men har flyttet til Zanzibar. Hun mener at myndighetene i hovedstaden tapper øygruppen for ressurser.

– Bistanden som blir gitt til Tanzania hjelper bare regjeringen, og går ikke til menneskene som trenger det mest. Det er ingen utvikling på skolene og sykehusene, og politikerne holder ikke det de lover, forteller hun.

Hun tror at en løsrivelse fra Tanzania kan gi en forandring i levekårene til befolkningen.

– Før i tiden, da Zanzibar var uavhengig, gikk det veldig bra og handelsøkonomien blomstret. Nå må handelen gå om Dar-es-Salaam, og alt koster mye mer, sier hun.


Kildal forteller at befolkningen på Zanzibar er delt når det gjelder unionsspørsmålet, og at dette kommer sterkt til uttrykk i de politiske diskusjonene. De fleste er imidlertid enige om at skattesystemet må endres.

– Personer som driver med handel på Zanzibar opplever ofte å måtte betale dobbel skatt; både til fastlandet og Zanzibar. Dette bidrar til å undergrave handelsnæringen på Zanzibar, forteller hun.

Utsatt pressefrihet

Kildal forteller at det i de siste årene har blitt rapportert om hendelser som tyder på at menneskerettighetssituasjonen i Tanzania er i ferd med å tilspisse seg.

– Dette gjelder spesielt den frie pressen, og det finnes rapporter som bekrefter at flere journalister har forsvunnet, blitt torturert og drept. Tanzania Human Rights Report 2012 melder at journalister har en økende risiko for å bli utsatt for overgrep fra myndigheter og politi, sier hun.

Still mener også at pressefriheten er manglende, og hun forteller at de fleste avisene er kontrollert av staten.

– Selv om det også finnes en uavhengig presse, blir disse avisene ofte stoppet og må kjempe i retten for å fortsette. De blir bedt om å ikke skrive om visse ting, fordi mennesker får politiske ideer av å lese i avisene, sier hun.

Lærer historien fra internett

Khalfani fra Zanzibar mener at det er et problem at befolkningen på øyene ikke kjenner sin egen historie, og at mange derfor er uvitende om at forholdene har blitt vanskeligere.

– På skolen lærer ikke barna den virkelige historien om Zanzibar; om hvor rikt landet var før. Nå har mange begynt å finne informasjon på internett, og de blir sinte når de finner ut hvor dårlig det har gått, sier han.

Han forteller at det finnes mange ungdomsorganisasjoner som har begynt å kjempe for en endring.

– Jeg tror på et regjeringsskifte ved neste valg i 2015, og at det snart blir en stor forandring. Den unge generasjonen har begynt å våkne opp og kjempe for rettighetene sine, sier han.

Mot en løsrivelse?

Kildal forteller at det foregår en grunnlovsendring i Tanzania som trolig kommer til å endre den politiske organiseringen av staten dramatisk, og som gir håp om et mer demokratisk Tanzania.

– En folkevalgt og uavhengig komité har samlet inn folkets meninger og laget et utkast til hvordan den nye grunnloven skal se ut. De foreslår en tredeling av unionen ved at det opprettes en separat unionsregjering, og at unionsspørsmålene reduseres fra de nåværende 22 til kun 6, sier hun.

Hun tror at en løsrivelse kan bli aktuelt dersom unionen ikke endres nok til å gi et minimum av tilfredsstillelse til de mest radikale politiske kreftene på Zanzibar.

– Jeg tror den tanzanianske regjeringen er villig til å strekke seg ganske langt for å unngå at Zanzibar bryter ut av unionen. På samme tid virker det som de holder litt igjen. Enkelte frykter at dersom de gir Zanzibar for mye selvbestemmelsesrett, for eksempel i en tredelt unionsstruktur, så vil dette bare være første steg på veien til fullstendig løsrivelse, sier Kildal.