Universitetsoverfloden

Da antallet universiteter i Ukraina i 2009 passerte 900, lot ikke reaksjonene vente på seg. At landet skulle ha flere universiteter enn Frankrike, Tyskland, Italia, Polen og Belgia til sammen ble ansett som alt annet enn positivt. Ukrainas utdanningsminster uttalte at drastiske kutt var nødvendig for å hindre kollaps i utdanningssystemet.

Foto: Henri BergiusI Tyrkia er derimot situasjonen ganske annerledes. Mens Ukraina satte som mål å slå sammen eller fjerne en tredjedel av universitetene innen 2013, fører Tyrkia en motsatt politikk. De har nå som målsetning å etablere minst ett universitet i hver av landets 81 byer.

Akademikere blir drosjesjåfører

Tyrkia har på kort tid gått fra svært få til mange universiteter. Mens de for tjue år siden hadde 54 universiteter, har de i dag 172. Professor og turkolog Bernt Brendemoen ved Universitetet i Oslo (UiO) mener den ekspansive utdanningspolitikken har flere uheldige følger.

– Arbeidsledighet er generelt et problem blant unge i Tyrkia, og jeg har inntrykk av at det heller ikke er nok arbeid til de som tar høyere utdanning. Som en konsekvens ser man høyt utdannede mennesker ta jobb som drosjesjåfører, sier Brendemoen.

Professoren mener imidlertid et høyt antall universiteter har både positive og negative sider.

– Utdanning i seg selv er absolutt noe positivt – med flere universiteter har også det allmenne kunnskapsnivået steget betraktelig. Dagens problemer er også en følge av dårlig organisering fra statens side, ettersom en bedre organisering av arbeidsmarkedet kunne gitt flere mennesker jobb, påpeker Brendemoen.

Mangler leger

Tyrkia teller i dag nesten 75 millioner innbyggere, og har den yngste befolkningen i Europa. Bachelorstudent Selin Turgut ved Galatasaray Üniversitesi sier at hun hører om etablering av nye universiteter nesten hver dag. Hun mener selve systemet bør forandres.

– Selv da vi hadde få universiteter klarte man ikke å tilby bra nok utdanningskvalitet. Dersom staten fortsetter å opprette universiteter i dagens tempo blir kvaliteten svekket ytterligere, ettersom vi mangler både ressurser og lærere, sier Turgut.

Hun trekker også fram legemangelen i Tyrkia. Til tross for høy arbeidsledighet er det flere ledige arbeidsplasser innen legeyrket. Professor Brendemoen setter også spørsmålstegn ved dette.

– Som følge av mangelen får leger jobb nesten uansett, mens folk innen humaniora og realfag risikerer å stå arbeidsledige ettersom det ikke finnes jobber innenfor deres sektor, sier han.

Ukraina satser på kvalitet

Mens Tyrika ønsker å ekspandere, gjør Ukraina drastiske tiltak for å redusere sin utdanningssektor. Målsettingen om å fjerne en tredjedel av universitetene får kritikk av fagfolk i landet, som frykter at nedbyggingen vil redusere Ukrainas utdanningpotensial, og tvinge dem til å sparke lærere.

Andrey Domres har tatt master ved et ukrainisk universitet som ble slått sammen med et annet. Han mener sammenslåingen var positiv, og at Ukraina bør satse på kvalitet framfor kvantitet.

– Jeg mener helt klart at Ukraina har hatt for mange utdanningsinstitusjoner. En negativ konsekvens av dette har vært at høyere utdanning har mistet sin verdi, og en universitetsgrad har blitt et krav selv for jobber hvor det ikke trengs, sier Domres.

Han setter spørsmålstegn ved utdanningskvaliteten ved de mange universitetene.

– Antallet kompetente fagfolk virker å være konstant, uavhengig av antall universiteter. Inkompetente folk med utdannelse ser man derimot overalt, de som har en universitetsgrad, men svært lite innsikt i deres eget fagfelt, sier han.

– Ingen menneskerett

I Norge skaper fortsatt etableringen av nye universiteter debatt, nå aktuelt i forbindelse med Høgskolen i Oslo og Akershus sitt mål om å bli universitet innen 2014. Blant andre Bernt Hagtvet ved UiO har kritisert den norske universitetspolitikken for å prioritere kvantitet framfor kvalitet.

– Universitetspolitikk i Norge er distriktspolitikk. Ingen flere bør bli universiteter, og Agder og Stavanger bør legges ned, sa Hagtvet til Dagens Næringsliv i fjor.

Professor Brendemoen mener at en restriktiv universitetspolitikk ville lønt seg både i Tyrkia og i Norge.

– Selv på dagens norske universiteter er kunnskapsnivået lavere enn hva det var før. Hvis høyskolene også skal bli universiteter vil denne nedgangen bare fortsette, sier professoren.

Med strengere utdanningspolitikk mener han Tyrkia kunne hatt en mer positiv utvikling.

– Selv om ikke alle får jobb, er landet bedre tjent med et høyere nivå på utdanningen enn det man ser i dag. Det er heller kvaliteten man bør satse på, utdanning i seg selv er jo ingen menneskerett, sier Brendemoen.