Velger bort doktorgraden
Interessen for doktorgraden faller på NTNU, som sliter med konkurranse fra næringslivet. – Utenlandske forskere dominerer, mener professor.
Ifølge professor Martin Ystenes ved Institutt for materialteknologi ved NTNU er det blitt vanskeligere å få tak i kvalifiserte professorer og amanuenser.
– Jeg opplever at forskning som før har blitt utført i Norge, nå enten blir redusert eller overført til utenlandske avdelinger av konsernene, sier han.
Ystenes tror at selv om mange elever får høre at de bør satse på en universitetsutdannelse, er det få som faktisk rådes til å bli forskere.
– Vårt egalitære samfunn synes kanskje at det er vanskelig å anbefale en karrierevei som bare et begrenset antall av elevene har en forutsetning for å klare og resultatet blir en mystifisert profesjon der nerdemyten blir stående, sier han.
Som den største konkurrenten ovenfor utdanningsinstitusjonene mener Ystenes også at industrien er flinkere til å ta vare på talentene.
– En god del av søkerne til doktorgradsstipendiater på NTNU kommer ofte fra utviklingsland eller land med et svakt arbeidsmarked, sier Ystenes.
For NTNU blir det dermed viktig å øke synligheten og å bedre markedsføringen av forskerutdanningene sine ovenfor norske studenter.
– Universitetene er rett og slett mindre profesjonelle på dette punktet, fordi som student er du mer overlatt til deg selv, hevder professoren.
For doktorgradsstipendiat Christer Ersland dukket forskerutdanningen først opp som et alternativ når han begynte å søke etter jobb.
– Det var vanskelig å finne jobber som var voldsomt forskningsrettede, og da en utlysning av en doktorgradstipendiatstilling som var litt relevant i forhold til masteroppgaven min dukket opp, fristet dette veldig, sier han.
For Ersland var det enkelt å komme i gang med doktorgraden, siden han allerede hadde vært student ved NTNU i fem år da han begynte på sin grad.
– Det kan allikevel en liten jungel av skjemaer og regler å sette seg inn i ved oppstart, som tar tid og kan være litt frustrerende og kanskje spesielt for de mange utenlandske som får doktorgradsstipendiater ved NTNU, sier han.
Varierende veiledning
Prorektor Kari Melby for forskning ved NTNU mener at oppfølging gjennom hele doktorgradsløpet varierer mye mellom fagmiljøene.
– Basert på dårlige tall fra 2009 setter vi i gang en rekke tiltak. Vi vil blant annet bruke årsrapporter mer aktivt, midtveisevalueringer, bruke medarbeidersamtaler og ikke minst gjennom stadig å forsøke å bedre veiledningen vår, sier hun.
Melby mener at NTNU har en jobb å gjøre med å overbevise næringslivet om at de trenger flere ansatte med doktorgradskompetanse.
– Tallene våre viser at relativt mange har sluttet underveis innenfor teknologifagene i en periode med gode tider i næringslivet. Konkurranse kan være en forklaring, men vi sitter likevel ikke med en oversikt over årsak til frafall, sier hun.
