Vil avskaffe forelesninger

Hovedfunnene i læringsmiljøundersøkelsen 2015 viser at studentene lærer minst av forelesningene og mest av praksis og egenstudier. Professor ved sosiologi Arne Krokan ønsker å avskaffe forelesninger.

– Tradisjonelle forelesninger er passifiserende. Normen for auditoriumsforelesninger bygget rundt en tidsplan på 45 minutter hører til et gammeldags kunnskapssyn, sier Krokan.

Han mener studentene heller bør aktiviseres i undervisningen, og at de tradisjonelle undervisningsformene fører til lave karakterer og dårlig oppmøte

– Den tradisjonelle undervisningsformen med forelesning og øvningsoppgaver går igjen i et fag som matematikk, der det er flere hundre studenter som undervises av personer med variable formidlingsevner, forteller han.

Krokan mener at når undervisningen er laber, vil studentene søke ut andre teknikker for å komme seg helskinnet gjennom eksamen

– Koking er et eksempel på det, og det minimerer egeninnsatsen og læringen, mener Krokan.

Koking er et begrep som brukes om løsninger på øvningsoppgaver som sirkulerer blant studenter.

Les også: Går i strupen på kokingen

Alternative forelesninger

På NTNU foregår det meste av undervisningen gjennom forelesninger og øvnings- eller semesteroppgaver.

I utlandet er det mer vanlig å teste ut alternative undervisningsmetoder, men dette gjøres i mindre grad på norske universiteter. NTNU satset for tre år siden på Massive Open Online Courses (MOOC), men lite har skjedd siden, opplyser Krokan.

Han etterlyser flere innovative forelesere. Selv er han emneansvarlig for et kurs hvor undervisinger foregår på digitale plattformer, med korte videoinstruksjoner og klasseromsdiskusjoner på sosiale medier.

– Ved Harvard har de blant annet et prosjekt med undervisning i virtuell virkelighet. Sugata Mitra har utviklet en undervisningform uten lærere, hvor elevene selv finner svar på spørmål. I grunnskolen tester man ut former for adaptiv læring. Alt dette er noe som kunne overføres til universitetet. Norge sakker akterut i en internasjonal bevegelse, mener Krokan.

Rekoratet ved NTNU ønsker at det satses mer på digital utdanning. Rektor Gunnar Bovim nevner til Universitetsavisa som som et av ti forbedringspunkter til NTNU. De mener ansvaret for undervisningen ligger hos foreleserne.

Prorektor Berit Kjeldstad sier ambisjonene er å øke hastigheten på endringene i undervisningsformene, men at det tar tid.

– Vi etablerer nå et program for digital utdanning som vil inkludere kompetanseheving, sier hun. sier hun.

Nå satses det først og fremst på innføringen av Blackboard, et læringsstøttestystem som skal erstatte Fronter og Itslearning.

– Blackboard er kun et verktøy, og blir hva man selv gjør det til. Vi håper at det kan invitere faglærer til å tenke nytt rundt undervisningen, sier Kjeldstad.

Læringsplattformen er ifølge Kjeldstad enklere i bruk enn sine forgjengere, og mer fleksibel fordi man skal kunne koble på andre digitale verktøy, og enklere dele videoer.

– Et slikt verktør åpner opp for andre måter å kommunisere med studentene på, sier Kjeldstad.

Framtiden

En ny NTNU-campus er under utvikling. Prorektor Kjeldstad sier utviklingen av nye læringsarenaer er noe de er oppmerksomme på, men som de ikke har gått i detaljene på enda

– Vi er veldig obs på at vi trenger flere fleksible læringsarenaer. Framtidens auditoriumer vil heller være utformet som dialogrom. Gamle auditorium som de som finnes på stripa i dag er ikke framtida, sier Kjeldstad.