Vil gi deg fullt stipend om du velger Kina

Forslaget ble vedtatt i Studenttinget på et diskusjonsmøte den 6. oktober. Leder Per Martin Sandtrøen mener det er noe av det viktigste Studenttinget har vedtatt i år.

– Vi ønsker å fremme forslaget gjennom Norsk studentorganisasjon, og derfra få dette inn i det neste statsbudsjettet, sier Sandtrøen. I utgangspunktet vil det være et prøveprosjekt, men Sandtrøen er ikke fremmed for at fullt stipend i vekstøkonomier kan bli en realitet i fremtiden.

Løfter blikket internasjonalt

– Med vekstøkonomier menes alle økonomier som opplever stor fremgang. På nåværende tidspunkt er det snakk om BRIK-landene (Brasil, Russland, India, Kina) men på lang sikt kan det inkludere andre land med stor vekst, sier Sandtrøen.

Ifølge ANSA er det rundt 300 norske studenter som studerer i Kina. Av disse tar kun 25 en hel bachelor- eller mastergrad. Per Martin Sandtrøen mener dette er altfor få.

– Slik som det fungerer nå, ligger all risiko på studentene. Tar man en hel grad i disse landene må man selv finansiere det første året, uten noen form for økonomisk støtte, sier Sandtrøen.

Han er også optimistisk til gevinstene denne løsningen vil gi.

– Hvis man skal jobbe fremtidsrettet må Norge utdanne studenter som kjenner språket og forholdene i disse landene. Den økonomiske gevinsten vil være langt høyere enn det det vil koste å utdanne disse, sier Sandtrøen.

– Bør legge mer til rette

Leder for Norsk Studentorganisasjon, Kim Kantardjiev, er langt på vei enig med Sandtrøen at temaet bør tas opp til debatt. Han er derimot uenig i fremgangsmåten.

– Dette er ikke nødvendigvis rett måte å motivere studenter til å dra utenlands på. Det er riktig at det bør legges mer til rette for at studenter skal kunne studere i akkurat disse landene, men det bør andre tiltak til, sier Kantardjiev.

Språket og kulturen i Kina spesielt er et problemområde han peker på. I tillegg er det vanskelig å sammenligne med norske forhold.

– Det er et veldig ulikt utdanningsystem i disse landene sammenlignet med her hjemme. Selv om man nå får to semestere med språkopplæring i regi av det norske utdanningssystemet, må det legges enda mer til rette for studenten, sier han.

Varierende kvalitet

Hilde Skeie, leder ved internasjonal seksjon på NTNU, mener forslaget er spennende, men dristig. Hun setter spørsmål ved gjennomføringen.

– Det krever enormt mye av studenten å skulle studere i land som Brasil eller Kina, der lite eller ingenting av undervisningen foregår på engelsk. Ett år med språk- og kulturstudier på forhånd er ikke tilstrekkelig for å tilpasse seg, sier Skeie.

I tillegg er ikke alle utdanningsinstitusjoner godkjent utifra norske forhold. Å kartlegge disse er ifølge Skeie en stor oppgave.

– Skal man få nytte av graden sin i Norge, må man være klar over hva de enkelte institusjonene står for. Det er et langt lerret å bleke, sier hun.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve, deler noe av denne oppfatningen.

– Vi ønsker å sende flere studenter til BRIK-landene, og i første omgang satser vi på språkkurs over to semestre, sier Lekve til Universitetsavisa.

Årets statsbudsjett sier derimot at Kunnskapsdepartementet utover dette ikke vil endre økonomisk støtte, på grunn av vanskelighetene rundt å kvalitetssikre de enkelte lærestedene.

Økonomisk målrettet

Skeie er også usikker på hvem en eventuell ordning ville vært rettet mot.

– Hvis målet for denne ordningen er økonomisk gevinst, er det isåfall rettet kun mot realfagsstudenter eller andre studieretninger som vil gi dette, og ikke for eksempel rene språk- og kulturstudier, spør hun.

Skeie er likevel ikke helt fremmed for at noe av dette kan bli realitet i fremtiden.

– I likhet med India kan det tenkes at også Kina i større grad vil begynne å undervise på engelsk. Isåfall vil det bli lettere for studenter å følge studiene i disse landene, sier hun.