
Vil kaste ut 4700 studenter ved UiO
Et nytt forslag om minstekrav til studieprogresjon ved Universitetet i Oslo vil kunne føre til tapt studierett om du stryker på én eksamen. NTNU stiller seg foreløpig nøytrale til en tilsvarende ordning.
I et forslag fra ledelsen ved Universitetet i Oslo (UiO) legges det opp til at alle heltidsstudenter skal ta minst 20 studiepoeng hvert semester. Dette melder Universitas. Forslaget skal opp til behandling førstkommende fredag, og vil medføre at 4700 studenter ved UiO står i fare for å miste studieretten.
Forslagets har høstet kritikk, blant annet grunnet en formulering om at hvert semester vil bli vurdert individuelt.
– Kravet om 20 poengs studieprogresjon per semester betyr at du potensielt kan miste studieretten om du stryker på én eksamen. Det er rett og slett skremmende, sier leder Kim Kantardjiev i Norsk studentorganisasjon til Universitas.
Kantardjiev mener det tas feil virkemidler i bruk.
– Det er problematisk at det tas utgangspunkt i at straffemetoder vil gi bedre studiekvalitet. De må starte med det positive, nemlig å gi bedre oppfølging til de nåværende studentene. Det er mange som mener de ikke blir fulgt opp nok på universitetet. Da blir det helt feil å kaste dem ut, sier Kantardjiev.
NTNU nøytrale
NTNUs prorektor for utdanning og læringskvalitet Berit Kjeldstad forstår UiO godt, men sier NTNU ikke har diskutert saken. Det foreligger ingen planer om å innføre lignende regelverk i Trondheim.
– NTNU er også opptatt av gjennomføring av studiene. Det er viktig å presisere at vi her snakker om heltidsstudentene, som mottar fullt lån og stipend fra lånekassen. Av disse bør man kunne forvente at studiene gjennomføres noenlunde i tråd med normert progresjon, sier Kjeldstad.
Samtidig mener hun studieløpet må ses på i et større tidsperspektiv enn det forslaget forespeiler.
– Prinsippet om vurdering per semester virker urimelig. Da må man heller sette i gang en prosess for å finne årsaken til studentens manglende progresjon, og se om det er behov for oppfølging og støtte for å få studenten på beina igjen, ikke bare kaste den ut. Dersom problemet vedvarer over tid får man heller vurdere strengere tiltak, sier Kjeldstad.
Frivillighet i forfall?
Flere trekker frem betydningen av frivillighetskulturen i denne sammenhengen.
– Vi støtter frivillighetskulturen her i Trondheim, og har fortsåelse for at noen tar tyngre verv for å holde den i live. Vi tror at dette fungerer fint i dag og at man viser en forståelse for at det å lede Studentersamfundet eller UKA kommer i veien for normert studieprogresjon, sier Kjeldstad.
Forlengelse av studietiden på grunn av mer generelle verv må studentene derimot ta på egen kappe.
– Vi ønsker et fungerende studentdemokrati ved universitetet, og vi har permisjonsordninger for slike verv idag. Samtidig må det skilles mellom disse vervene og diffuse idrettslag som i motsatt ende kun drar på byen sammen, sier Kjeldstad.
I Oslo frykter de nå at folk blir redde for å involvere seg i utenomfaglige aktiviteter.
– Mindre aktivitet i studentforeningene gir færre medlemmer og dårligere sosialt miljø. Så får universitetet færre søkere, Oslo blir en dårligere studentby, og det eneste vi sitter igjen med er en sliten lesesal og noen tørre forelesninger, sier Siriann Bekeng i Det norske studentersamfund.