Campuskarusellen
Vil HiST greie det NTNU aldri maktet: å samles i sentrum?
Tekst: Per Magnus Nordrum Riseng, Bjørn Grimsmo
Trondheim, 2014: Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har vokst seg diger. På begge sider av Nidelva, ved Elgeseter bro, skyter moderne bygninger i været. Studenter stimer støyende gjennom Kalvskinnets trange gater. På vei til mat-teknologenes isbar, til en handelshøyskole som gjenfødes som kino hver natt, forbi siklende nyskapningsbedrifter som betaler i dyre dommer for å holde hus ved en pulserende campus.
Slik ser det i hvert fall ut i hodet til HiST-rektor Trond Michael Andersen.
Haltende høyskole
– Spørsmålet om samlokalisering har eksistert like lenge som selve høyskolen. Vi vil ha høyere kvalitet på lokalene våre, og det må gjøres enklere for fagenhetene å samarbeide, sier Christian Brødreskift.
Han er prosjektleder ved HiST, og en av ildsjelene bak flyttingen. Sammen med rektor Andersen står han nå på parkeringsplassen som forhåpentligvis snart skal romme det nye teknobygget.
– Alle andre universiteter og høyskoler er samlokaliserte i egen by, eller har vedtatt dette. Så når HiST ønsker dette, så er det ikke basert på en sprø idé. Det er mer at vi kommer «haltende» etter de andre. Det er mest sannsynlig en fornuftig tanke, siden så mange andre har gjort det, sier han.
Samling i sentrum
Rektoren og prosjektlederen peker og dirigerer i mange retninger. De har visjonene for de nye campusene klare.
– Vi drømmer om en sentrumsnær, byintegrert høyskole i kjærlig favntak med Nidelva. Hit kommer en rekke randsonebedrifter for å utnytte studentene som en ressurs. Det vil være en inkubator med nyskapningsbedrifter, og kanskje en fagskole. En byintegrert campus det går gjetord om, smiler Andersen.
Det er her i sentrum han vil ha høyskolen sin. Etter ledelsens planer skal samtlige avdelinger fra HiST flyttes til Øya og Kalvskinnet. Sykepleierne er allerede på plass i Øya Helsehus. Når så Avdeling for helse- og sosialfag blir deres nabo, vil alle byens helseutdanninger være sentrert rundt St. Olavs hospital.
På Kalvskinnet skal mat-teknologene bli ingeniørenes romkamerater i det nye teknobygget. Tidligste innlyttingstidspunkt her er høstsemesteret i 2013. Ambisiøse planer om en stor handelshøyskole som utvider lokalene til Prinsen Kino er skisset opp, og lærerstudentene kommer trekkende fra Rotvoll for å flytte inn like i nabolaget.
– De eneste som ikke har Kalvskinnet øverst på lista er Trondheim økonomiske høgskole (TØH). De vil helst holde til i Hestehagen ved Gløshaugen, slik at de havner i nærheten av NTNUs industrielle økonomer, eller bli værende på sin eksisterende campus på Moholt.
Skeptiske siviløkonomer
På nevnte Moholt-campus, en femten minutters busstur fra Kalvskinnet, møter Under Dusken et par studenter som har gjort seg opp sterke meninger om saken. Hanne Drange og Vidar Wold kan styre sin begeistring for planene om å dele campus med kinogjengere.
– Det er trangt nok som det er her på Moholt, og der nede får vi muligens enda mindre plass. Det er ikke aktuelt. Dessuten er det et godt studiemiljø her nå, sier Drange.
Wold er enig.
– Å gå fra 8000 kvadratmeter som vi har her i dag, og til 3000 kvadrat, vil ødelegge studenttilbudet TØH har i dag.
– Hestehagen, derimot, er vi mer positivt innstilt til. Med den løsningen får vi samlokalisert de økonomiske utdanningene i Trondheim. Slik det er nå, konkurrerer økonomiutdanningene i Trondheim med hverandre, og det er ikke bra for Trondheim som studentby, argumenterer Drange.
Når Drange, Wold og alle de andre HiST-studentene har noe på hjertet, kan de gå til Studentparlamentet. Leder Eirik Uthus er allerede problematikken bevisst.
– I campusdiskusjonen er det mange studenter fra TØH som engasjerer seg. Den saken kommer til å bli avgjort i løpet av senhøsten eller tidlig i januar.
Uthus forteller at Studentparlamentet i overveiende grad er positive til samlokalisering av HiST.
– Blant de viktigste grunnene til at dette er bra for studentene, er at sannsynligheten for et eget idrettsbygg for HiST-studenter blir mye større. Dessuten vil det være enklere å organisere frivillighet og studentdemokrati. Det er ikke lett for oss i Studentparlamentet å reise rundt og treffe studenter når alle campusene ligger så spredt. Det vil bli mye enklere når vi bare har Kalvskinnet, Øya og eventuelt Hestehagen å forholde oss til, sier han.
Tunga tømmes
Fra TØH-studentenes campus på Moholt er det enda et stykke med buss, samt noen minutters gange, til neste HiST-utpost. Mellom Tine og Ikea, i et beskjedent murbygg, finner vi det som før var Meieriskolen i Trondheim. Nå er det HiSTs studenter i mat-teknologi som bruker lokalene, men mange her venter på å få flytte til Kalvskinnet.
– Oppslutningen blant våre studenter og ansatte er nok ganske bra, tror studieleder Atle Hannisdal.
– Denne høyskolen ble i sin tid lagt hit fordi det er mange næringsmiddelindustrier som holder til i dette området. De har vært aktuelle med hensyn til ekskursjoner og samarbeid med oss. Men nå er det jo mer og mer industri som flytter herfra.
Han forklarer at bygningsmassen stammer fra det tidlige 60-tallet, og at den begynner å bære preg av dette.
– Det er ikke noe galt med de kontor- og laboratoriefasilitetene vi har her, men det er alltid positivt med et nytt bygg. En annen fordel vil være at fag som er forholdsvis like innad i avdelingen nå kan slås sammen. Studentene vil dessuten også få flere valgfag å velge mellom ? det er vanskelig for studenter her på Tunga å ta fag nede i sentrum, siden busstilbudet er ganske dårlig opp hit.
Ytterligere noen minutters biltur unna, denne gangen i nordlig retning, ligger Radmannbygget. Også her har HiST en divisjon; også her lengter man mot sentrum.
– Det jobbes helt klart for at vår avdeling skal flyttes til Elgeseter gate 10, der Fischebygget nå ligger, sier dekan Hans-Jørgen Leksen ved Avdeling for helse- og sosialfag (AHS).
– Det å være en synlig høyskole er viktig. Vi befinner oss nå langt fra sentrum, og studentene vil helst studere sentrumsnært. Dette er delvis av hensyn til transportbehov, men også fordi det da vil være lettere å ta i bruk bygningsmassen på ettermiddag og kveldstid, til studentpolitiske og -sosiale aktiviteter.
Han mener AHS vil bli et mer attraktivt studiested når det får en mer sentrumsnær beliggenhet.
– Det vil være mindre tekniske og administrative kostnader når avdelingene ligger tettere opp mot hverandre, og enkelte faglige samarbeidsformer vil kunne bli lettere da. Her i Radmannbygget ligger kontorene i lange korridorer, nesten så langt øyet kan se. Vi lider ingen nød her, men vi ser for oss et nybygg som kan innredes på en mer kreativ måte, på en måte som gjør samhandling lettere.
Stillstand hos Statsbygg
Med andre ord, studenter og ansatte ved fem av seks campuser er fornøyde med planene. Bra beliggenhet, tette relasjoner mellom fagretningene og nye, friske lokaler – alt kan bare bli bedre. Og planene har eksistert siden 1994. Så hvor blir det av gravemaskinene og heisekranene?
– Vi håpet at ting skulle skje raskere, at samlokaliseringen skulle komme med i statsbudsjettet, men det er vi redd den ikke gjør. Vi blir svært skuffet dersom ikke HiST blir prioritert, sier rektor Trond Michael Andersen.
– Men vi ligger høyt oppe i Kunnskapsdepartementets finansieringskø nå, og teknobygget ble høyest prioritert av byen da man ga innspill til kriseplanpakken.
Han forklarer at alle nå venter på Statsbygg, som fortsatt har en dialog med kommunen, blant annet om tomtespørsmålet.
– Departementet venter på prosjektet, slik at man kan gjøre en usikkerhetsanalyse før det innstilles til finansiering, sier HiST-rektoren.
Hos Statsbygg er det Einar Blakkstad som uttaler seg om campusprosjektet. Han mener saken ikke er så enkel som den høres ut.
– Det opprinnelige forprosjektet er fra 2004, men prosjektet ble lagt på is da HiST valgte å vurdere tettere samarbeid med NTNU, sier han.
Blakkstad viser til samtalene om fusjon av universitetet og høyskolen som foregikk fra 2004 til 2008.
– Samlokaliseringsprosjektet er blitt aktualisert og oppdatert i 2009, med hensyn til blant annet ny teknisk forskrift og kostnader.
Han forklarer at prosjektets størrelse gjør det nødvendig med en ekstra kvalitetssikring før Finansdepartementet vil ta med HiST-prosjektet i statsbudsjettet.
– Forprosjektet er i prinsippet ferdig, og Statsbygg vil kvalitetssikre kostnadskalkyle og styringsdokument som underlag for en ny kvalitetssikring. som iverksettes av Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet. Det er også nødvendig å avklare en tilbakefallsklausul av eiendommen til Trondheim kommune før iverksettelse av denne kvalitetssikringen.
Ifølge Blakkstad er byggestart planlagt til 2011, og studentene kan i så fall tidligst flytte inn til høstsemesteret i 2013.
– Begrenser bilismen
Det er altså ikke mer enn noen år igjen før det kan være duket for et super-HiST på Kalvskinnet og Øya. Da kan det komme så mange som 3000 nye studenter ? en dobling av det nåværende antallet ? togende gjennom Kalvskinnets trange gater. Denne gruppen er ikke alltid like populær blant byens fastboende ? i avisspaltene reageres det med jevne mellomrom mot hærverk og bråk fra de studerende.
Sjefen for Byplankontoret i Trondheim kommune, Ann-Margrit Harkjerr, er imidlertid optimistisk til utviklingen.
– Jeg tror ikke studentene kommer til å dominere bydelen på en slik måte at det blir et problem. Vi er vant med studenter i gatebildet her i Trondheim. Dette er en gammel by med en ung befolkning, og studentene er en del av byens særpreg.
Hun mener at når det kommer flere studenter, vil nye kafeer og butikker i nærmiljøet sannsynligvis følge med. Andre positive eksternaliteter vil også komme med studentmassen, ifølge Harkjerr.
– Vi ønsker at folk skal bruke Midtbyen, at de skal kjøre lite bil og heller benytte seg av kollektive transportmidler. Studentene skaper liv i sentrum, og viser at det er mulig å leve uten å ha bil. Det er dette vi ønsker oss. Jeg kjenner ikke til noen negative konsekvenser.
Håpefull høyskole
– Ja, vi kommer ikke til å erstatte noen av parkeringsplassene som forsvinner her når teknobygget kommer. Da er det flere som må sykle til jobben, inkludert meg, sier rektor Andersen, og ser fornøyd utover radene med parkerte biler på Kalvskinnet.
Verken han eller prosjektleder Christian Brødreskift kan se noen store problemer med å få flere studenter til sentrum.
– Nei, vet du hva, dette synes jeg er helt uproblematisk, vi bor i en by, og der bor mennesker tett sammen. De som ikke tåler å se unge som lager litt liv, får heller vurdere å flytte. Studentene må selvsagt ta hensyn på samme måte som andre må, men uten studentene vil Trondheim være en fattigere by, mener rektoren.
– Det er alltid noen utfordringer ved å ha et universitet eller en høyskole i et bysentrum. Men nå skal man ikke lenger bygge høgskoler som egne elfenbenstårn for seg selv. De skal være integrert med byen på en god måte i tett samspill med borgere, offentlig og privat sektor, levende byer med mennesker, puls og energi, sier Brødreskift.
Det mangler altså ikke på gode intensjoner for den nye Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det gjenstår forhandlinger. Det gjenstår budsjetteringer. Og det gjenstår å se om høyskole og by virkelig lar seg forene like lett i Trondheim som i Trond Michael Andersens hode.
– Man må ha visjoner, og tro man kan lage et bedre HiST. Hva skulle man gjort ellers?
