En marsj for frihet

På Trondheim Torv er forarbeidet i forbindelse med Walk for Freedom i ferd med å gå mot slutten. Den internasjonale organisasjonen A21 arbeider for å avskaffe slaveri. Walk for Freedom er deres informasjonskampanje for å skape bevissthet om menneskehandel i det 21. århundre. 270 byer over hele verden er med på å gå en stille marsj denne lørdagen. Koordinator Heidi Mitlid i A21 står ved scenen og gir ut beskjeder til sine medarbeidere.

Se video fra Walk for Freedom 2017 her.

Menneskehandel

Under Heidis jakke kan en svart t-skjorte skimtes. Medarbeidere og alle som skal bli med å gå i marsjen er ikledd den samme svarte t-skjorten hvor det står «Walk for Freedom» i hvitt på ryggen. Vi står ved et telt, like ved scenen, hvor t-skjortene blir solgt. Det er hektisk rundt teltet.Heidi har lys stemme, men en sterk røst.

– Nye statistikker som har kommet i år viser at det er 45 millioner slaver i verden, meddeler hun.

Det viser en veldig stor økning fra tidligere rapporter gjort av FN.

– I dag er menneskehandel verdens nest største illegale økonomi, bare overgått av narkotika- industrien. Det er også den raskest voksende. Mange organiserte kriminelle går over til å selge mennesker fordi det er høyere profitt og lavere risiko. Det er en business som skjer i skyggen av samfunnet, som gjør at den får lov til å fortsette å vokse.

Engasjement

Heidi tilbrakte tre år i den brasilianske slummen. Der opplevde hun mye som har skapt et inderlig engasjement i henne.

– Jeg jobbet blant annet med barn som ble seksuelt utnyttet og vi hadde barn i prosjektet som det ble avdekket at ble solgt og voldtatt hver dag for at moren skulle få penger.

Hun forteller at hun i slummen hadde en rolle innen forebyggende arbeid. Et av målene var å forhindre at barn havnet på gata og ble dratt inn i rustrafikken og prostitusjon.

– Jeg hadde ansvar for 30 jenter mellom ni og 14 år. De kom til meg hver dag. Vi drev med forskjellige aktiviteter og program.

Hun arbeidet også i India, og forteller at hun der møtte på mye av det samme.

– Jeg har aldri klart å legge det fra meg etter det. I fjor høst tok hun initiativ til å arrangere Walk for Freedom for første gang i Trondheim.

– Det ble en suksess, sier hun. Heidis våkne øyne stråler stolt . – Men i år går ting enklere for seg, fordi mange var med i 2015. Jeg merker også at folk vet mer om menneskehandel. Det er satt mer på dagsorden enn før, og det er det som må til.

Appeller, dans, og musikk

Foran scenen på torget står en mengde med mennesker i alle aldre, og den vokser seg større jo nærmere klokken blir 13.00. Det er skyfri himmel, og iskald luft. De aller fleste er kledd i svart, og det med en hensikt. Refleksvester bryter med de mørke klærne, og minner om en stjerneklar natt.

– Så utrolig godt å se at Trondheim bryr seg, åpner konferansier Stian Sandø programmet med. Publikum applauderer. Det blir holdt appeller med sterkt engasjement av Heidi Mitlid, Azra Halilovic og Siv Limstrand. Det fyrer opp under spenningen.

Når appellene er ferdige, tar dansere over scenen. Det utspiller seg en historie om barn som blir solgt. Ei jente, ikledd lite klær, bustete hår og med skitt i ansiktet, tar kvelertak på seg selv. Publikum blir tydelig dratt med.

Stille marsj

Heidi står ved krittstreken som symboliserer starten på marsjen. Bak henne står en lang rekke mennesker i samme svarte t-skjorte. Det gir et enhetlig inntrykk. Det blir ropt ut beskjeder. Like etter klokka 14 tar de det første steget, og det stilner med en gang.

Foran i rekken, en del skritt foran alle andre, går en mann med en hvit, enkel plakat foran brystet, hvor det står #WalkForFreedom.

En bil står parkert i Kongens gate, klar til å kjøre ut. Føreren er på nippet til å rekke å svinge ut på veien før den første personen i rekken passerer ham, men han rekker det ikke. Føreren får et oppgitt drag over ansiktet når han innser at han vil bli stående og vente lenge - det er mange mennesker som går i tog for denne saken.

Øynene er alvorlige, munnene er lukket, og skrittene over brosteinen lager høy lyd. Det virker som om folk respekterer tausheten. Prat og latter høres, men det bryter med stillheten, og de forstyrrende lydene dempes raskt.

Noen stopper opp for å se på marsjen, andre holder seg til et kort nysgjerrig blikk, mens flere ignorerer det som skjer. En kvinne passerer rekken, og sier nervøst: «Dette var skummelt.» Tanya Windsnes går ved siden av rekken og deler ut flyers. Hun forteller at folk skyr bort fra henne.

– De tror det handler om penger. – Hva er dette, roper en mann.

Tanya går fort bort til ham. De prater lenge.

«Sell me out»

Arrangementet nærmer seg slutten. Aleksander Denstad With, Idol-vinner og trønder, står på scenen og skal avslutte det hele med sangen «Sell Me Out».

– Denne sangen skrev jeg for en del år siden, men i dag har den fått en dypere mening, forteller han til publikum.

Etter konserten møter jeg Aleksander bak scenen. Det er mye støy fra sentrum, og på scenen er det igjen framvisning av dans, så vi trekker oss litt unna.

– Teksten handler om å passe inn, eller å ikke gjøre det, og hvor lite, eller mye som skal til for at mennesker svikter deg. Jeg synes teksten gir litt mer mening nå, sier han.

Hvorfor synger du her i dag?

Aleksander ser bort. Han finner blikket mitt igjen når han prater.

– Hovedpoenget med å ha en slik dag er at folk ikke vet nok om saken. Det er et litt tabubelagt emne, spesielt fordi det eksisterer i Norge også.

Aleksanders far holdt appell på fjorårets Walk for Freedom. Det er ikke det han er her for å gjøre.

– Mitt fokus er ikke at jeg kan mye om det og skal dele kunnskap. Jeg er ikke her fordi jeg skal gi en leksjon. Her har jeg mye nytte av det jeg lærer.

Empati

Folk fryser, men blikkene er festet til scenen for den siste opptredenen. Dansen formidler en fortelling om en nedbrutt og redd kvinne som blir reddet ut av fangenskap av A21. Den befridde kvinnen spinner vakkert rundt og rundt, på tå.

To unge jenter står og prater sammen i menneskemengden. Hvorfor engasjerer du deg?

Martine Andersskog står framoverlent og er tydelig når hun prater.

– Det verste jeg vet er urettferdighet. Jeg vil bidra med å bevisstgjøre folk om hva som foregår i verden i dag. Menneskehandel skjer i det skjulte og det er utenfor vår rekkevidde, men FN har meddelt at 80 prosent av løsningen for å bekjempe menneskehandel er folkeopplysning.

Miriam Ganaah uttrykker at hun er enig med kroppsspråket, og forteller at hun selv setter seg inn i deres situasjon.

– Det kunne vært min mor, min søster eller min venn. Jeg synes det er trist at ofrene ikke kan forsvare seg selv, de har ingen stemme. Derfor må andre snakke for dem.