Grensesprengende gründervirksomhet, nyskapende innovasjon

Forelesningssal R1 på Gløshaugen var preget av spenning og engasjement da StartIT ble arrangert på torsdag. Over hundre Innovasjon- og nyskapningsinteresserte studenter dukket opp for å høre to av Norges fremste gründere tale.

Vi ble tatt godt imot av kveldens konferansiér, som presenterte arrangementets program og informerte oss om hvem som kom til å holde kveldens foredrag. Om det på forhånd var noen som var i tvil om hva studentene kunne gjøre for å oppnå drømmene sine innen nyskapning, må tvilen ha forsvunnet fort. Anne Marie Droste, representant for Entrepreneur First var nemlig en av de første til å ta ordet.

– Entrepreneur First investerer i ferdigutdannede studenter ved å hjelpe dem med å bygge en egen bedrift, kun basert på deres tekniske talent. Teknisk kompetanse måles ved at alle som søker programmet må være i stand til å bygge sitt eget produkt. Studentene får betalt for å arbeide med akkurat det de ønsker i seks måneder.På denne måten, er ikke fallhøyden så enorm som den kunne vært om de startet opp på egenhånd, informerer hun.

– For å bygge et suksessfullt selskap, må du bygge det stort.

Entreprenørens dødelige synder

Å starte opp som entreprenør er vanskelig, både med og uten støtte. Det er ting man må unngå dersom man ønsker å videreutvikle en idé. Droste forteller at Entrepreneur First sitter på en liste over entreprenørens ”dødelige synder”, som nyskaperne bør unngå dersom de forsøker å starte opp for seg selv. Hun er heller ikke vond å be når vi spør om selskapets tips.

– Den første regelen er å unngå å behandle grunnleggelsen av selskapet som en sjekkliste, og på den måten aldri begynne arbeidet. Oddsene for å starte er alltid lave, så hvis du egentlig ikke vil skape noe, burde du ikke bli en gründer, sier hun.

– Videre må man unngå å fokusere på entreprenør-biten, fortsetter hun. Mange har unngått å begynne fordi de ikke har alt i orden enda. Før du begynner å bygge en bedrift, må du bygge produktet. Det er greit å endre produktet og ideen mange ganger før en begynner, fortsetter hun.

Representanten for Entrepreneur First fortsetter med å forklare viktigheten av å ikke behandle gründervirksomheten som en jobb, og fortsetter med å understreket alvoret av å frykte og satse stort.

– Noen tror de kan minimere risikoen ved å bygge et mindre selskap. Å ferdigprodusere en innovasjon kan derimot ta åtte til ti år. Det som er viktig å vurdere før man setter i gang, er om det er verdt det å bruke så lang tid på noe man ikke brenner ordentlig for. For å bygge et suksessfullt selskap, må du bygge det stort, sier hun.

Mathias Mikkelsen er en av foredragsholderne som har møtt opp . Da han som 23-åring i 2013 lanserte applikasjonen Timely, hadde han ikke drømt om at den få måneder senere ville bli brukt av over 150 000 brukere. Timely er en applikasjon som lar arbeidsgivere og ansatte føre timer på en enkel og oversiktlig måte. Mikkelsen mener dette er mye av grunnen til at den ble så populær.

– Timely tok et marked som var ekstremt kjedelig, men som også var ekstremt viktig. Den viktigste jobben i konsulentbransjen er å føre timer, hundre prosent av inntekten er basert på det. Samtidig er det en oppgave folk hater. Jeg hater det, kollegaene mine hatet det, så det var en innoverende måte å angripe det problemet der på. Også tror jeg folk så den innovasjonen og den friheten ved å komme seg bort fra sånne ekstremt dårlig løsninger. Det gikk jo veldig bra derifra, forklarer han.

Men mer enn bare flaks skal til for å bli en suksessfull gründer. Mikkelsen hevder til og med at det er tusen forskjellige ting som står til grunne for en suksessfull oppstart.

– Først og fremst er det utrolig mye jobbing. Det finnes ingen som oppnår suksess over natten. Det finnes alltid fem hundre dager før en plutselig lykkes over natten, vi hører bare ikke om dem. Det er mye arbeid, også er det viktig å ikke gi opp, for det kommer nok ikke til å funke med det første produktet.

Ikke grensesprengende nok

For å få timeføringsapplikasjonen ut på markedet, flyttet Mathias Mikkelsen til Silicon Valley. Droste forklarer at det er vanskeligere å finne samarbeidspartnere i Europa enn i USA, og konstaterer at det er et kulturelt problem.

– Det å skape interesse for prosjektene en av de største utfordringene for de Europeiske startprosessene. I Silicon Valley starter enkeltpersoner opp bedrifter hele tiden, sier hun.

NTNU tilbyr et toårig masterprogram i entreprenørskap, og studiet tilbyr både praktisk og teoretisk undervisning. Studiet skal gjøre studentene kvalifisert til å kunne arbeide innen innovasjon. Spørsmålet om hvordan hun syntes entreprenørskapsmiljøet ved universitetet fungerer blir tatt godt imot.

– Jeg er veldig imponert. I ettermiddag dro jeg på entreprenørskolen, noe jeg synes var supert. Det var utrolig å se at det er så mange penger fra Norges offentlige institusjoner som investerer i studenter som ønsker å starte bedrifter. På den annen side, synes jeg firmaene jeg har sett i dag har begrenset seg i form av ambisjon. Jeg så mange bedrifter som vi i EF vil kalle livsstilbedrifter. Nesten ingen som prøver å endre verden. Det er mye som kan gjøres, mener hun.

Hva som kan gjøres for å forbedre innovasjonsmiljøet er et dagsaktuelt spørsmål, og det stilles stadig oftere. Mikkelsen har igjennom sin applikasjon oppnådd deler av sin drøm, men han har likevel meninger om hva som kan gjøres for å heve ambisjonene i miljøet i sin helhet.

– Å realisere sine egne drømmer er mye lettere når man ser at folk som er i samme situasjon som deg har greid det før deg. Hvis du for eksempel sitter i en klasse med tjue stykker der du vet at statistisk sett, kommer to til å lykkes, da er det plutselig ingen begrensninger. I Norge dominerer janteloven, ingen skal ha noen massiv suksess. Men i stedet for å se ned på gründere som feiler, må man hylle dem for å prøve den risikoen selv om de fleste feiler, konkluderer han.