Kulturkræsj
Noen inviterer til teselskap. Andre håper på å kunne slå av en prat på bussen. Trondheims fremmedkulturelle studenter gjør det de kan for å passe inn i den norske studentmassen.
Tekst: Oda Opdal Zachrisen, Marte Voll
– Internasjonale studenter trives godt i Trondheim. Det er hovedkonklusjonen i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) sin helse- og trivselsundersøkelse, sier Velferdsdirektør i SiT, Anders Stenvig.
Likevel påpeker Stenvig at utdanningsinstitusjonene og SiT i Trondheim har store utfordringer i vente.
– Trondheim har flere internasjonale studenter enn Oslo, og er nå den byen i Norge med flest utvekslingsstudenter. Inkluderingsutfordringene våre blir stadig mer krevende, sier Stenvig.
KULTURKRÆSJ. – Nordmenn er egentlig veldig greie, selv om de er vanskelige å bli kjent med, sier latinamerikaneren Luis Cabrera på godt engelsk.
Leiligheten til fjerdeårsstudenten ved masterprogrammet prosjekthåndtering (MSc Project Management) er ikke som en sedvanlig studentleilighet på Moholt. På det blankpolerte kjøkkenbordet er det ikke en brødsmule i sikte. Oppå kjøleskapet står brus, øl og vinflasker pent oppstilt. Luis, eller romkameraten fra Tyskland, har nok støv på hjernen.
KALDE NORDMENN. Luis kom inn på skoler i både Sverige, Tyskland og Norge, men valgte ingeniørstudiet ved NTNU. Synes han nordmenn har vært like kalde og vanskelige å venne seg til som det nordiske klimaet?
– Ja. Det vil si, jeg synes det er vanskelig å komme i kontakt med norske studenter. Ser jeg ei søt jente på bussen kan jeg ikke snakke til henne. Vi må introduseres av venner, sier Luis litt oppgitt.
Luis' oppfatning stemmer godt overens med andre internasjonale studenters. Skal vi stole på velferdsundersøkelsen til SiT fra 2009 synes 75% av studentene det er vanskelig å få norske venner. Den største utfordringen er det de oppfatter som «norsk reservert væremåte».
Leder for internasjonal seksjon ved NTNU Hilde Skeie pleier å fortelle nyankomne studenter at nordmenn er tilbakeholdne av natur.
– Vi forklarer de at hudfargen og språket deres ikke har noe å gjøre med at de ikke blir snakket til på bussen, sier Skeie.
«TEA TIME». Tegnspråk- og tolkestudent ved HiST Rihan Halabi (25) er ikke internasjonal student. Hun er norsk statsborger, født og oppvokst i Oslo, med far fra Syria og mor fra Libanon. Selv om Rihan er norsk deler hun og Luis mange av de samme oppfatningene og erfaringene om integrering.
Vi møter Rihan utenfor hybelen hennes på Værestrøa. Det er en smilende jente som gleder seg til å teste ut «Tea Time»-konseptet med Under Dusken.
Bordet er ferdig pådekket, og gjestmildheten er upåklagelig.
«Tea Time» er en kampanje i regi av Antirasistisk senter, der norske muslimer oppfordres til å invitere ikke-muslimer hjem på te. De har alle et ønske om å bidra til at en bredere og bedre forståelse og integrering av islam i det norske samfunnet.
– Responsen har vært overveldende, sier kommunikasjonsansvarlig i Antirasistisk Senter Rune Berglund Steen.
I løpet av en knapp uke har senteret fått henvendelser fra rundt tusen ikke-muslimer som ønsker å bli invitert på te, og et hundretalls muslimer som vil åpne hjemmene sine.
STOLT MUSLIM. Teposene dupper i det nykokte vannet, og samtalen sporer inn på religion.
Mens mange kristne har det vi kan kalle barnetro og tar en tur i kirken i høytidene, praktiseres islam på en helt annen måte, mener hun.
– Muslimer er muslimer hele tiden. Det er ikke sånn at vi går i moskeen en og annen fredag, eller bare ved muslimske høytider. Muslimer er stolte av religionen sin, forteller hun.
Rihan håper Tea Time kan være med på å gi et mer nyansert inntrykk av muslimer.
– Mange har feil inntrykk av muslimer. Noen blir jo påvirket av det de ser og hører i media. Kanskje er det slik med oss mennesker at det negative fester seg lettere i bakhodet enn det positive, undrer hun.
FORDOMMER. Som trondheimsstudent har ikke Rihan kjent fordommer mot muslimer på kroppen, men hun mener de finnes.
Rune Berglund Steen sier at skepsisen overfor muslimer har blitt et problem, særlig de siste årene.
– Det kan slå ut i praktiske konsekvenser for en ung jente med hijab på arbeidsmarkedet. Skepsisen fører til at noen ser deg som en fremmed uansett hvor velfungerende du er i det norske samfunnet, sier han.
PARTYSTUDENTER. Hos Luis på Moholt bryter solen igjennom skydekket og utenfor leiligheten synliggjøres stadig større områder med brunt gress.
Den ivrige praten, det brede smilet og den høye latteren til Luis er alle tegn på at det er en utadvendt person som sitter på andre siden av kjøkkenbordet. Han forteller at han – som studenter flest – gjerne blir med en tur på byen hvis det ryktes om «a good party». Luis synes det er godt med et par øl, men han synes norsk drikkekultur er snodig.
SNODIG DRIKKEKULTUR. Internasjonale studenter ser på norske studenters alkoholvaner med undring. Faktisk med en god del irritasjon, kommer det frem i SiT sin velferdsundersøkelse.
Også de som er født og oppvokst i Norge kan synes at drikkekulturen er merkelig. Av religiøse og personlige grunner er Rihan avholds. Så hvordan opplever hun fadderukene og drikkekulturen blant Trondheimsstudentene?
– Jeg er ikke med på fester og var heller ikke særlig aktiv i fadderuken. Jeg har vært på Samfundet noen få ganger, men jeg har nok vokst litt fra det. Samtidig kjenner jeg også at jeg tar meg selv i å bli irritert når folk blir så fulle at de ikke klarer å ta hensyn til andre.
Rihan er enig i at studietiden er tiden for å være ute med venner og ha det gøy, men reagerer på mengden av alkohol mange konsumerer.
– Jeg skjønner at mange vil ta seg et glass vin til maten eller et par øl med venner. Da kan jeg gjerne være med og drikke brus. Det er mer det at man drar på fylla hver helg jeg reagerer på. Jeg skjønner ikke at de orker, sier hun.
DÅRLIG HALVÅRSINTEGRERING. Luis tror at utvekslingsstudenter som reiser hjem etter et semester sitter igjen med et dårligere inntrykk enn langtidsstudentene som blir bedre kjent med den norske kulturen. Selv har han snart bodd på Moholt i åtte måneder og trives veldig godt, men han skulle definitivt ønske han hadde mer kontakt med norske studenter.
– Det tar tid å bli kjent med nordmenn. I begynnelsen var jeg mest med vennen min fra Colombia, så ble jeg bedre integrert med folk i klassen. Nå har jeg også noen norske venner, smiler Luis.
SiTs undersøkelse poengterer at de aller fleste internasjonale studenter får nye og nære venner i løpet av studieoppholdet sitt. Disse vennskapsbåndene knyttes først og fremst med andre internasjonale studenter.
– Jeg tror det er lettere for de internasjonale studentene å bli kjent med norske studenter i skolesammenheng, sier internasjonal koordinator Mari Sandtrø ved HiST.
Sandtrø tror det er lettere for studentene å integreres på HiST enn på NTNU, på grunn av klasserorganiseringen.
– På HiST har vi klasseromsfølelse, så her opplever vi at de internasjonale studentene blir godt kjent med de norske, sier Sandtrø.
HiST har dette semesteret 40 internasjonale studenter, i motsetning til NTNUs 2000.
– Det nok er lettere for de internasjonale studentene på HiST å komme inn i det norske miljøet. NTNU har tross alt 2000 internasjonale studenter til en hver tid, sier Skeie.
GHETTOFRYKT. – Det blir ofte til at de internasjonale studentene vanker sammen. Vi må unngå at det blir en ghetto på Moholt, sier Sandtrø.
Skeie mener også at det er fare for en «ghettofisering» på Moholt Studentby. Internasjonal seksjon prøver å få internasjonale studenter til å bo med norske, men økonomien til de inntreisende setter ofte en stopper for det.
– De internasjonale studentene har veldig dårlig råd og Moholt er det rimeligste boligalternativet, sier Skeie.
SPRÅKBARRIERE. På den pent oppredde sengen til Luis sitter hans colombianske kompis César og spiller Playstation. César snakker allerede veldig godt norsk, mens Luis nøyer seg med noen fraser. «Hvordan går det» og «takk, takk» brukes mye.
Mange studenter ønsker seg bedre språkopplæring i norsk, selv om de går på internasjonale kurs, viser SiTs velferdsundersøkelse.
Rihan opplever i likhet med Luis det norske språket som sentralt. Hun har gjort seg egne erfaringer om hvor stor rolle norsk spiller.
– Mange reagerer, og blir nok litt avventende når de ser navnet mitt. Så oppdager de at jeg snakker flytende norsk og da blir jeg en av «dere» – da blir jeg norsk.
Tekoppene er tomme. Tetiden er over. Vi takker pent for oss og setter kursen mot sentrum. Rihan kan glede seg til nye bekjentskap. Neste gjest kommer allerede om noen dager.
