Likestilling eller rosa syklubb?

– Jeg har aldri brent bh-en min, og i begynnelsen var jeg usikker på om denne jobben passet for meg, sier prosjektleder Line Berg for Jenteprosjektet Ada ved NTNU.

Jenteprosjektet Ada jobber for å rekruttere flere jenter til fakultetet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) på Gløshaugen. Med andre ord fag som vanligvis ikke tiltrekker seg store mengder kvinnelige studenter.

– Målet vårt er å gjøre oss selv overflødige. Jeg vil ikke ha denne jobben til jeg blir pensjonert, sier Berg og ler.

Jenteprosjektet har ti studenter som jobber med arrangementplanlegging og drifting av lokaler.

– Noe av det beste med å være med i Ada, er å møte kvinner som har gått det samme studiet som meg, sier Mathilde Oftedal.

Hun forteller at det var vanskeligst det første året hun studerte ved NTNU. I klassen hennes var det totalt 120 elever, men bare seks av dem var jenter.

Sex and the City

På Adas spillkveld sitter latteren løst, og det er en blid gjeng som møter opp på ”datasalen”. Rommet var opprinnelig en vanlig datasal, men har blit gjort om til et jentevennlig lokale med blomstrete sofaer og rosa detaljer.

Er dere mye her?

–Ja, uttaler de i kor.

De er med på nesten alle arrangementer, og det er alltid god stemning forteller jentene. De er tydelig gode venninner. Line Berg fra Ada mener jenter innen teknologifeltet trenger flere forbilder.

– Man skulle hatt Sex and the city hvor alle var sivilingeniører, sier Berg.

Likestilling eller unødvendige goder?

Hvert år arrangerer Ada ”Jentedagen” på NTNU. De inviterer jenter fra videregående skoler til omvisning og foredrag, med ønske om å rekrutterer flere kvinner til IME-fakultetet. Arrangementet har et årlig budsjett på 800 000 kroner.

– Det oppleves som urettferdig for gutta, sier Berg.

40 prosent er fra fakultetet, 40 prosent likestillingsmidler fra NTNU, og omtrent 20-25 prosent kommer fra næringslivet. Selv om rekruttering av jenter ofte er oppe til debatt, mener Berg det er helt nødvendig med dette tiltaket.

– Den største trusselen er at unge kvinner i dag tror vi har likestilling i Norge, de tror ikke det er mer å jobbe for. Det skjønner man først når man har kommet litt lengre i karrieren og fått barn, sier Berg.

Prosjektet nådde nylig en seier da energi og miljø-linjen fikk så mange jenter at de ikke lenger trenger å være med i Jenteprosjektet.

– Det er ikke så lett å være en av tre-fire jenter i klassen. Vi ønsker å skape en arena hvor jentene kan finne venninner på tvers av hvilken studieretning og trinn de er kommet i studieveiløpet, sier Berg.

Internasjonalt nettverk

Et annet jentenettverk er Girl Geek Dinner, som jobber med å fremme kvinners interesse for teknologi. Dette er et internasjonalt nettverk som startet i London. Kristina Brend, fjerdeårsstudent på indøk, er selvutnevt ildsjel for prosjektet. Hun var en av dem som fikk ballen til å rulle i Trondheim. Resultatet ble Trondheim Girl Geek Dinner (GGDT) som startet i august 2013.

– Vårt mål er å løfte kvinnelige talenter i teknologihovedstaden Trondheim, sier Brend.

GGDT møtes en gang i måneden, med en ny bedrift hver gang. Bedriftene stiller med lokale og lett servering, samt workshops og foredrag om teknologi.

– Jeg var så glad da jeg dro hjem fra forrige arrangement. Jeg fikk så hyggelige tilbakemeldinger, sier Emma Ballo som studerer IT-støttet bedriftsutvikling på HiST.

En moderne syklubb?

Det er en blid og feminin gjeng som har møtt opp på Adas jentekveld. Praten og latteren sitter løst og jentene trives tydelig i hverandres selskap. I kveld er studiene lagt på hylla og det er tid for å nyte kvalitetstid med venninner i herlige rosa omgivelser.

Er det nødvendig med egne nettverk hvor det bare er jenter?

–Ja, det er en helt annen atmosfære der det bare er jenter. Det er deilig å ha mulighet til det en gang i blandt også, sier Ilse Visser, som går andre året på Datateknikk ved NTNU.

Jentenettverk kan fort oppfattes som en moderne syklubb og ikke bli tatt seriøst. Kristina Brend forteller at Trondheim Girl Geek Dinner i begynnelsen opplevde motgang, og å ikke bli tatt på alvor.

–Noen fryktet at dette kom til å bli en syklubb hvor man kunne komme og vise frem sin nye rosa telefon. Det vi ønsker er at hvert møte skal være en inspirasjonskveld, hjernepåfyll og at man går hjem med ny kunnskap, sier Brend.

Næringslivet skriker etter jenter

– Jeg tror nok hun som hadde jobben før meg opplevde mer motgang og skepsis til jobben Ada gjorde. Nå er viktigheten av kjønnsbalanse i studiene og arbeidsplassen en godtatt sannhet. Alle miljøer er bedre når begge kjønn er til stede, man blir mer kreative, sier Berg.

Det store fåtallet av jenter på teknologirettede studier reflekteres også i næringslivet. Jentene fra Trondheim Girl Geek Dinner forteller at deres arrangementer brukes flittig som nettverksbygging og rekruteringarenaer for bedriftene som er med. Kristina Brend mener jenter trenger å bli flinkere til å stå opp for seg selv.

– Det er greit å få lov til å være jente og teknologinerd av og til. Jenter er veldig flinke til å hjelpe andre, men ikke alltid like flinke til å stå opp for seg selv. Vi blir en heiagjeng for hverandre når vi møtes på denne måten, sier Brend.