
Livet på deling
Silja lar turister sove på sofaen sin. Cathrine leier ut rom til studenter. Delingsøkonomi blir stadig mer populært, men grensen mellom deling og leing er fortsatt uklar.
Tekst: Ruben Haugland, Henrik Delsbek
Toppleiligheten i Singsakerbakken er lys og fargerik. Et stort vindu dekker den ene veggen og fyller stua med sollys. På veggene henger fargerike bilder. I det ene hjørnet står det en stor rosa hjørnesofa. Silja Bogfjellmo forteller at undersiden kan dras ut og omgjøres til en seng.
– De fleste som kommer hit er studenter. Ofte er det backpackere med disse store, karakteriserende ryggsekkene. Det mest vanlige er at de enten er på utveksling i andre deler av Norge, eller så besøker de landet for første gang. Ingen nordmenn, forklarer Bogfjellmo.
Siden hun flyttet inn i parleiligheten høsten 2015 har hun og kjæresten, som begge er studenter, brukt den ekstra plassen til å ha besøk av ukjente mennesker. Gjennom nettstedet og appen Couchsurfing lar hun folk på reise bo hjemme hos henne, helt gratis.
– Alle er veldig takknemlige over å få bo her, og bidrar med å for eksempel lage middag. Det var en gang vi hadde besøk av en som tok seg litt vel godt til rette og forsynte seg av skapene våre. Men bortsett fra det har vi ikke opplevd noe spesielt negativt.
– En opplevelse
Mange av de som tar kontakt med Silja gjennom Couchsurfing-appen vil bare ta en kopp kaffe, eller lurer på om hun har mulighet til å vise de tilreisende rundt i Trondheim. Paret prøver å besvare alle forespørselene de får, som ligger på rundt to i uken. Felles for alle er at de er fra andre land i Europa, utenom én overveldende opplevelse.
– Da jeg var på backpacking i Bangkok møtte jeg en fra Japan som betalte taxituren fra flyplassen inn til byen, da vi begge skulle til samme område. Sjansene skulle ha det til at blant én million folk traff jeg ham igjen dagen etterpå, da han satt og spiste middag. Av ren høflighet sa jeg at om han noen gang skulle til Norge måtte han komme og sove på sofaen vår. Med tre dagers forvarsel sto han plutselig på døren et par måneder senere.
De vegrer seg for å la folk bo mer enn to dager på den rosa sofaen. Med ett fellesareal som da blir okkupert av gjesten blir det fort veldig intimt.
– Siden vi ikke kjenner de på forhånd vet man jo aldri om man kommer så godt overens i det lange løp, og itillegg er veggene veldig tynne, forteller Bogfjellmo mens hun gestikulerer mot dørstokken inn til soverommet.
På spørsmål om hvorfor de ikke vurderer Airbnb sier hun at det ligger andre premisser til grunn.
– Når vi har brukt Airbnb føler jeg at det blir noe mer liknende et leieforhold, mens her får vi en annen type mennesker som lever litt mer på budsjett. I tillegg kan man bruke tid sammen og omgås med de besøkende. Det blir jo en opplevelse for oss også, som å få hele verden i din egen stue uten å reise selv.
Deling eller kapitalisme?
I dag er delingsøkonomi et fellesbegrep som brukes om en hel del forskjellige tjenester. Mange føler derfor at det kan være ganske misvisende, og at begrepet som det brukes i dag er feilaktig.
Eirik Stene Wichstad, nestleder i Rød Ungdom Bergen, skrev i januar et innlegg i Bergens Tidende. Han gikk sterkt ut mot det han selv mener er et konsept som ligger nærmere et tradisjonelt ansettelsesforhold.
– Bruken av ordet delingsøkonomi har hittil vært villedende og misvisende. Delingsøkonomi er når du samkjører med naboen til jobb, eller når du låner ut sofaen til en reisende. Uber er ikke annet enn det tradisjonelle kapitalistiske ansettelsesforholdet, hvor en arbeidstaker selger sin arbeidskraft mot å få tilbake en del av verdiskapningen den har vært med på å skape, skrev han til avisa.
Han går videre ut mot tjenesten og kritiserer den for å ikke tilby de samme godene man får under andre ansettelser, som pensjon og sykepenger.
Noen synes samtidig at inntoget av tjenester som Uber og AirBnb kan være med på å fremme økonomisk vekst. Under NHOs årskonferanse ga de ut en artikkel på sine nettsider hvor den nye økonomien omtales varmt.
– Delingsøkonomien utfordrer det bestående, og skaper en helt nødvendig dynamikk i næringslivet. Den kan skape ny jobbvekst og større verdier, men den utfordrer også lover og regler, skrev leder Kristin Skog Lund i NHO.
Lovlig
Etter at delingsøkonomien vokste fram har det vært en lang debatt om hvor lovlig tjenestene er. Spesielt ble Uber en stor del av denne debatten. Tjenesten lar privatpersoner opptre som taxisjåfører, og fikk kritikk av taxibransjen for å ligne på svart arbeid. Man hadde heller ikke nok grunnlag til å kunne stole på sjåførene.
For å kunne motvirke disse hendelsene har Uber tatt i bruk et system som gjør det mulig å karaktersette sjåførene. Ved å gi dem stjerner vurderer man kjøreturen, og slik kan senere passasjerer se hvor troverdig sjåføren er. Dette er også et system som flere andre delingsøkonomi-tjenester har tatt i bruk, blant annet Airbnb og Couchsurfing.
Samtidig har mange kjente personligheter, kanskje spesielt hotellkongen Petter Stordalen, advart om at det kan skape en grobunn for svart arbeid i framtiden. Allikevel gikk Erna Solberg ut i januar og sa at regjeringen ikke vil forby tjenester som Uber og Airbnb, og at tjenester som tar i bruk delingsøkonomi må være lovlige.
For å nedbetale lånet
Leiligheten til Cathrine Hoem og Espen Aadal er romslig og lys. Utenfor kan man så vidt høre bilene som kjører inn mot Trondheim Sentrum. Katten deres, Polaris, tusler omkring i leiligheten. De er begge studenter, men har fortsatt kjøpt seg leilighet. I underetasjen av det grå huset har de to rom som til stadighet blir leid ut til ukjente, mens de selv har soverom og eget bad i andre etasje.
– Jeg hadde jo ikke klart å bo her hvis vi ikke hadde leid ut. Jeg klarer å betale nesten hele lånet mitt hvis vi klarer å leie ut hele tida, forteller Cathrine.
Helt siden hun kjøpte leiligheten i 2011 har et av rommene blitt leid ut, men det var først høsten 2014 at de prøvde Airbnb som et alternativ.
– Det er mye artigere å ha folk her over en kort periode. Du får jo møtt så mange forskjellige mennesker.
Airbnb er tilgjengelig i over 190 land, og mer enn over 34 000 byer. I tillegg nevner hun sikkerheten Airbnb medbringer som en stor grunn til at det er det valget de endte opp med.
– Jeg liker Airbnb fordi hjemmesiden deres er veldig ryddig. Sikkerheten og forsikringen er også veldig bra. Hvis noen ødelegger ting eller brenner ned huset så er huset forsikra. Også er alle kontaktopplysningene våre sladdet, med mindre både vi og gjestene godtar bookingen, forklarer Cathrine.
Utleier og guide
Rommet de leier ut er helt klart tilrettelagt personer som besøker Trondheim. På rommets skrivepult står det et lite skilt med internett-passordet, ved siden av et kart av Norge. I tillegg kan Cathrine fort finne fram et kart over Trondheim med ulike turområder og stedsforklaringer drysset rundt.
– Når de skal bo her en ganske kort periode så spør vi ganske tidlig om hva de ønsker å få ut av turen. Jeg gir dem et kart over Trondheim, og markerer hvor vi bor. Så viser vi ulike ruter de kan gå, og ulike steder de kan besøke. Så pleier jeg å spørre de om de vil spise middag her eller om de vil spise ute. Hvis de booker 2-3 dager så er det greit å kartlegge hva de vil oppleve. Når de er turister så synes jeg det er viktig at de virkelig får oppleve Trondheim, for det er en veldig fin by, forteller Cathrine.
Ideen fikk de etter at de selv var ute og reiste. Da de dro på Interrail valgte de å bruke Airbnb for å finne steder å overnatte.
– Vi hadde en veldig god opplevelse i Kroatia. Der besøkte vi en dame som hadde en hel bunke med kart. Når vi kom dit så ba hun oss bare om å sette oss ned, før hun spurte oss: «What do you want?» Hun spurte oss om alt vi ville ha av restauranter og lignende, og det var veldig ålreit, forklarer Espen.
Internasjonalt besøk
Paret kan fortelle at de fleste som bor der er studenter. De tror dette ikke bare har med beliggenheten å gjøre, men også på grunn av en av de første anmeldelsene de fikk på Airbnb sine hjemmesider.
– Vi hadde en besøkende som studerte mastergrad ved NTNU og la igjen en veldig positiv anmeldelse. Etter det så rant det inn med mastergradfolk og doktorgradsfolk. Det har nok også noe å gjøre med at man ikke trenger å dra til kontoret sitt på Gløshaugen eller Dragvoll. Man får nok arbeidsro her.
Hvor kommer studentene fra?
– Fra hele verden, blant annet Chile og Australia. Vi har også hatt turister på besøk, både japanske og tyske. Det er veldig stor variasjon i folket. Og når de lager mat så lager de så mye rart.
De kan også fortelle at de har opplevd lite negativt gjennom bruken av tjenesten. Den eneste negative historien de har er relatert til et opphold de fikk på Interrail-turen.
– Det var et hus i Kroatia, og hele plassen vi bodde på var veldig liten. Også var det en køyeseng med to senger nederst. De var allerede utleid til et par. Så vi måtte dele en seng øverst. Det var så kort opp til taket av vi bare lå og pusta inn støv og spindelvev. Når vi først så rommet sammen med det andre paret så måtte vi jo bare le, for vi skjønte alle hvor latterlig det var.