På bortebane

Tekst: Ida Nord Holmer, Marthe Rosenvinge Ervik

Det er lørdag formiddag og siste innspurt i valgkampen. Trondheims gater myldrer av liv. Politikerne er samlet rundt valgbodene i Kongens gate, klare til å høste inn de siste avgjørende stemmene. Valgbrosjyrer, ballonger og roser kommer mot deg fra alle retninger. De gir deg epler, boller og alt mulig for at du skal velge akkurat dem.

– Får jeg et drops, eller skal du ha alle selv?

En middelaldrende trønder humrer i skjegget og tar et drops fra en bolle, før diskusjonen om eiendomsskatt setter fart.

Det er i hovedsak godt voksne folk som kommer bort for å prate med politikerne i Høyre-boden. De er interessert i saker som bompenger, eldreomsorg og eiendomsskatt. Studentene er derimot fåtallige denne lørdagsformiddagen.

– Det har vært større pågang av studenter tidligere i valgkampen. De har først og fremst vært opptatt av hvordan de kan bruke stemmeretten sin. De aller fleste stemmer i hjemkommunene sine og har allerede forhåndsstemt, sier førstekandidat Yngve Brox i Høyre.

BLIR STUDENTENE NEDPRIORITERT?

****Det er en kjent sak at studenter flest ikke har folkeregistrert adresse i byen de studerer i. De flytter ofte flere ganger i løpet av studietiden, og mange oppfatter det som tungvint å endre postadresse. I tillegg utbetaler Lånekassen reisestipend til borteboere. Grunnene er med andre ord mange til å la være å endre adresse. Baksiden av medaljen er at hovedvekten av studentene ikke har stemmerett i en by de oppholder seg i over mange år.

Som en videre konsekvens ser man at politikerne nødvendigvis ikke prioriterer studentspørsmål. Dette kom tydelig til uttrykk på Samfundsmøtet lørdag 10. september. Da ble det invitert til politisk debatt, hvor førstekandidatene fra de forskjellige partiene var representert for å diskutere studentpolitikk. Diffuse løfter om nye studentboliger og billigere kollektivtransport illustrerer nedprioriteringen av studentene. I tillegg kan man spørre seg hvorfor et politisk møte ble avholdt lørdagen etter de fleste allerede hadde avlagt forhåndsstemme, og det i sin egen hjemkommune.

Hvorfor stemmer ikke studentene i Trondheim? Hva er konsekvensen av at så mange studenter ikke er demokratisk representert i byen de bor i?

UNDER EN FJERDEDEL STEMMER HER

****Tall Under Dusken har innhentet fra Lånekassen viser at det i skoleåret 2010-2011 var 23 400 studenter ved læresteder i Trondheim som fikk støtte fra Lånekassen.

Av disse var 6 304 folkeregistrert i Trondheim kommune, altså omkring 26 prosent. Det vil si at omtrent 74 prosent av studentene ikke har stemmerett i Trondheim.

Til sammenligning er det 62 prosent av studentene i Bergen som ikke har stemmerett i Bergen kommune, mens det i Oslo er 59 prosent. Totalt er det nærmere 30 000 studenter i Trondheim.

TRIST LESNING

****Professor Anders Todal Jenssen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU riser på hodet når Under Dusken presenterer ham for de ferske tallene fra Lånekassen.

– Dette er trist. Veldig trist, sier han.

Han mener Lånekassen selv kunne ha bidratt til at flere studenter ønsker å skifte adresse.

– At studentene får reisestipend dersom de oppgir at de bor et annet sted, oppfordrer jo ikke akkurat til å melde flytting, sier han.

– SLETT IKKE OPPTATT AV STUDENTER

Tirsdag 6. september ble det underskrevet en historisk avtale mellom alle studentpolitikere og lokalpolitiske partier i byen – bortsett fra Fremskrittspartiet – som skal sikre videre arbeid for studentrelaterte spørsmål også etter valget. Partiene lovet at kommunen skal legge til rette for flere studentboliger, et nytt idrettsbygg og videre drift av studenthelsetjenesten. Todal Jenssen er slett ikke imponert over avtalen som ble signert.

– Da jeg så den avtalen tenkte jeg bare «god jul og godt nyttår» altså. Det er for diffust, og ikke konkret nok.

Todal Jenssen tror ikke lokalpolitikerne vil bry seg med studentspørsmål før studentene selv tar et aktivt valg og melder flytting til byen.

– De er selvsagt glade for at studentene bor her og bruker stipendet sitt i butikkene, men der stopper det. Studentenes interesser blir ikke ivaretatt. Det er ikke mange diskusjoner i bystyret som dreier seg om studentvelferd. Når bystyret først diskuterer studenter dreier det seg oftest om knuste glassflasker og støy i gatene.

INGEN UNNSKYLDNING

**** Studentrådsleder Trude Elise Drønnesund ved Dronning Mauds Minne Høgskole tror mange av studentene ikke helt vet hva de går til når de flytter til Trondheim.

– Man flytter kanskje for første gang, man bor gjerne i kollektiv, og mange tenker nok at det er mye arbeid med å få endret adressen sin. Men det er ikke en god nok unnskyldning, sier hun.

Leder Nils Magne Killingberg i Studentparlamentet ved HiST mener studentenes demokratiske representasjon er godt nok ivaretatt i byen på andre måter enn ved direkte valg.

– Det er tydeligvis ikke så mange som tenker over alternativet å stemme her. Heldigvis har vi Trondheim Studentråd, hvor studentene har gode påvirkningsmuligheter ved å prate med lokalpolitikerne.

Leder Ola Magnussen Rydje i Velferdstinget mener det er en del av studentdemokratiets oppgave å oppfordre folk til å stemme i byen.

– Vi har nok gjort for lite for å få dette til, og kunne nok ha vært tydeligere. Det er problematisk at så mange ikke benytter stemmeretten sin her. Hadde studentene gjort det så hadde politikerne vært tvunget til å lytte til oss – også formelt sett.

– SYND AT VI IKKE HAR INNFLYTELSE

**** Tilbake i folkemylderet og til lukten av nystekte vafler, står to personer med hendene fulle av roser og valgbrosjyrer. Sosiologistudentene Marie Holm Slettebak fra Sandefjord og Stian Thuen Lie fra Mandal har brukt lørdagsformiddagen på å vandre rundt blant bodene for å danne seg et inntrykk av hva de forskjellige partiene står for.

– Vi har snakket litt med de forskjellige politikerne, men ikke om studentorienterte saker. Jeg diskuterte akkurat abort med KrF, og det innledet jeg til selv, sier Slettebak.

De sitter begge igjen med et inntrykk av at politikerne er mindre opptatt av studenter som velgergruppe.

– Det varierer jo selvfølgelig mye fra parti til parti, men generelt føler jeg det går mest i eldreomsorg og skole. Det er få partier som fremmer tydelige studentorienterte saker, sier Lie.

Selv har de begge stemt i hjemmekommunene sine, som så mange andre Trondheim-studenter – nettopp fordi de ikke er folkeregistrert i Trondheim.

– Det er synd at vi ikke har innflytelse på politikken der vi bor. Samtidig tror jeg mange studenter ikke melder flytting på grunn av praktiske årsaker. Jeg har dessuten fått inntrykk via Lånekassen at det ikke er nødvendig å endre adressen i Folkeregisteret, sier Lie.

– Derimot ville det være synd om alle studentene skulle hatt stemmerett i byen man studerer i. Da ville man kanskje risikere at de mindre kommunene mistet mange av stemmene sine, sier Slettebak.

STUDENTER LITE ATTRAKTIVE?

**** I Høyre-boden er Yngve Brox travelt opptatt med å dele ut drops og boller, samtidig som han slår av en prat med de som kommer bort. Han har akkurat diskutert bompenger med en eldre dame, når Under Dusken huker tak i ham og gjør ham kjent med tallene fra Lånekassen.

– Det er kun én fjerdedel av studentene i Trondheim som stemmer her. Gjør dette studenter til en lite attraktiv velgergruppe?

– Generelt tror jeg alle partiene er opptatt av Trondheim-studentene. De er kritisk viktige når det gjelder utvikling av byen. På den annen side er det også viktig for oss at studentene stemmer på Høyre i hjemkommunene sine, sier Brox noe avveiende.

– TENKER IKKE PÅ STUDENTER SOM VELGERE

**** Førstekandidat Geirmund Lykke i Kristelig Folkeparti Trondheim mener studenter er viktige for byens omdømme og videre studentrekruttering. Der stopper imidlertid begeistringen.

– Vi har mange studenter engasjert i Kristelig folkepartis Ungdom som gir oss innspill på hva som bør være vår politikk. Studentene er også en viktig næring for Trondheim, om noen år drar de tilbake dit de kom fra og er med på å gi byen et rykte. Da er det viktig at vi har en god studentpolitikk slik at byen reflekteres godt. Jeg tenker ikke på studentene som en velgergruppe, men som en del av Utdannings-Trondheim, sier Lykke.

NESTEN LIKE MANGE STUDENTER SOM AP-VELGERE

**** Andrekandidat Geir Wåge i Trondheim Arbeiderparti mener kommunen i dag har et godt samarbeid med studentpolitikerne gjennom studentrådet.

– Hver eneste student er en potensiell fremtidig arbeidstaker i byen, og det er viktig at vi derfor gjør byen attraktiv å bo i for studenter. Men det er klart jeg skulle ønske at flere meldte flytting, da hadde de fått mer direkte innflytelse og politisk gjennomslagskraft. Per i dag er det jo nesten like mange studenter som det er Ap-velgere i byen, sier Wåge.

DEMOKRATISK DILEMMA

**** Det at store grupper ikke blir representert demokratisk er noe forskere ser igjen i flere samfunnsområder, hevder Todal Jenssen.

– Det bunner oftest i at folk ikke oppholder seg der de sier de skal oppholde seg. Selv om man har hytte i en annen kommune og blir pålagt eiendomsskatt og offentlige avgifter betyr ikke det at man skal ha to stemmer, en i hjemkommunen og en der hytta ligger. Folk må velge, og det samme må studentene. Jeg vil ikke si at det er et problem for demokratiet, men det er et demokratisk dilemma, sier professoren.

Han mener man ville sett en rekke endringer i politikken dersom studentene hadde stemt her i byen, som blant annet en bredere boligdebatt.

– Dette er svært følsomt her i Trondheim fordi vi har en knapphet på boliger. Politikerne ville nok tatt dette mer på alvor.

Ifølge professoren ville politikken samtidig blitt mer ideologisk og mindre pragmatisk, ettersom studenter oftest er mer interesserte i rikspolitiske spørsmål enn lokalpolitikk. Han tror rikspolitikken som en konsekvens ville blitt mer integrert i den lokale politikken, ettersom lokalpolitikerne må velge saker som appellerer til velgerne.

– Studenter flest er i en uansvarlig livsfase. De færreste har barn, de eier ikke et hus, og de har ikke gamle foreldre som trenger pleie. Derfor bryr de seg naturlig nok ikke om ting som barnehage, eldreomsorg og eiendomsskatt, som er de aller viktigste lokalpolitiske sakene, sier Todal Jenssen.

– POLITIKERNE ER KYNISKE

****Studenttingsleder Per Martin Sandtrøen mener politikerne er nødt til å tenke på hva som gir dem stemmer.

– Politikerne er selvsagt kyniske, noe jobben deres tvinger dem til. Uten nok stemmer vil ikke politikerne ha noen jobb, og heller ingen innflytelse, sier han.

– Det beste hadde jo vært om flere studenter hadde stemt her, da ville studentene kunnet påvirke adskillig mer. Studentene utgjør 30 000 av byens 170 000 innbyggere. Tar man bort andelen som er under 18 og ikke har stemmerett blir brøken enorm. Kreative, engasjerte og engasjerende studenter kunne til og med ha laget sitt eget studentparti, og fått gjennomslag for vanvittig mye.