Satse, eller ikke satse?
Norsk innovasjon havner på jumboplass. Er det for lett å gå til en trygg jobb i forhold til å satse på egne ideer?
Tekst: Lars Vingelsgård, Siri Mette Fridén
– Som ung angrer vi på dumme ting vi har gjort, og etter hvert som man blir eldre angrer man langt mer på alt man ikke har gjort. Vi kommer alle til det punktet, så du kan like gjerne følge drømmen din først som sist, sier professor i innovasjon Sjur Dagestad.
Han underviser blant annet i faget «Innovasjon – alt er mulig» på NTNU. Professoren prøver å få studentene til å få tro på egne ideer og gir full gass i sitt oppdrag som selvutnevnt innovasjonsevangelist.
Fremtidens innovatorer trenger sårt mer av denne type tankegang, for på nasjonalt nivå står det ikke like bra til. Norge har inntatt jumboplassen blant land vi ellers liker å sammenlikne oss med. I den årlige kartleggingen fra EU over 34 lands innovasjonsevne havner Norge på 19. plass sammen med Kroatia, Estland og Slovakia. Det Norge scorer dårligst på er patentering, bygging av merkevarenavn og innpass i nye markeder. Sverige er helt i toppen, kun slått av Sveits, med Danmark og Finland på plassene bak.
Kun melk og brød
Innovasjon Norge er ikke fornøyd med resultatene fra rapporten. Kommunikasjonssjef Vincent Wego Fleischer i Innovasjon Norge mener likevel at det er usikkerhetsmomenter knyttet til indikatorene som måler innovasjon.
Han er likevel tydelig på at Norge har et stort forbedringspotensial.
– Vi må skjerpe oss på alle nivåer. En av svakhetene ved norsk innovasjon er at det kun er marked for melk og brød. Norske bedrifter, gründere og nyskapere må tidlig tenke globalt og satse på det internasjonale markedet.
Sitter på gjerdet
En studentbedrift med internasjonale ambisjoner er Classmate, som består av de fire datastudentene Magnus Haug, Hans Fredrik Unelsrød, Kristian Veøy og Håkon Eide, sammen med Knut Wien, Joachim Viktil og Olav Nymoen fra Entreprenørskolen. Mange av dem står nå midt oppe i dilemmaet mellom å satse fullt på prosjektet eller gå til allerede sikrede tilbud i godt betalte konsulentjobber.
– Jeg hadde vel sett for meg å motta lønn etter endt utdannelse. Jeg har stor tro på prosjektet Classmate, men siden vi ennå ikke har en investor på plass er jeg litt skeptisk til å si opp jobbtilbudet og satse fullt ut.
Han takket ja til jobb i et stort konsulentfirma i fjor. Fast jobb betyr fast inntekt og mulighet til å kjøpe leilighet og betale ned studielånet.
«Idé-Idol»
Andre har ikke kommet like langt med sin idé som guttene i Classmate. Start NTNU tar sikte på å hjelpe disse ett skritt videre. Fredag 25. mars fikk studenter presentere sine tidlige ideer foran et kyndig fagpanel besåtende av eksperter og gründere under arrangementet Starthjelpen.
– Vi hjelper deltagerne med å strukturere ideene deres, og gir dem tilgang til ressurspersoner i næringslivet for å hjelpe dem videre i idéfasen, sier Vegair Lein Ausrød, som sitter i fagpanelet. Han fungerer daglig som mentor for studenter som vil utvikle ideer.
Starthjelpen har mange deltagere, noen med en langt på vei utviklet idé, mens andre ideer kun er rablet ned på en serviett.
Student Thomas Brigtsen fra produktutvikling på NTNU er første deltager som entrer venterommet på Starthjelpen. Bengtsen er lettere nervøs før han skal inn og holde sin presentasjon. Han tar en rask pust i bakken og drikker en slurk kaffe før han går inn. Bak denne døren får ingen andre slippe inn, kun Brigtsen og hans idé. Alt som blir sagt og vist frem er strengt konfidensielt.
Etter nesten en halvtime kommer Brigtsen ut igjen, smilende. Han er fornøyd med presentasjonen og forteller at han har fått god konstruktiv tilbakemelding fra fagpanelet.
– Dette gikk kjempebra. Jeg fikk gode innspill og tips til personer jeg kan kontakte, sier Brigtsen.
Han har allerede en prototype på produktet og har kommet relativt langt i prosessen, men vil ikke offentliggjøre ideen ennå. Han kan likevel røpe at ideen er et produkt innenfor vannsport.
Norsk mentalitet
Brigtsen er kreativ og har mange ideer liggende i bakhodet. Han har gjort seg noen tanker om hvorfor det er vanskelig å drive innovasjon i Norge.
Leder Ole Henrik Birkelund for Starthjelpen skyter inn at det antakeligvis også er kulturelt betinget.
– Se til USA for eksempel. Der har folk troen på at det er mulig å skape sin egen bedrift. I Norge har vi en litt annen mentalitet, og det å satse på egen idé er svært risikobetinget. Vi er heldige her hvor de fleste har en stabil og godt betalt jobb, og det er derfor en høy risiko å velge bort fast jobb og gå for egen idé.
I likhet med Innovasjon Norge tror Birkelund at norske bedrifter ikke er vant til å tenke i stor skala.
– Hvorfor tar ikke de norske bedriftene ideene sine ett steg videre, spør Birkelund.
Han forteller om GSM-nettet til mobiltelefoner, som først ble utviklet i Trondheim. Imidlertid var det våre finske naboer som kom med Nokia og mobiltelefonene.
Hva er det egentlig som skal til for å lykkes med en idé?
– Jeg tror nesten man må være litt naiv, sier Birkelund.
Han forteller at det er viktig å tro at nettopp din lille idé kan vokse til å bli noe stort.
– Man må tenke at «dette her det skal jeg klare». Og hvis du tenker det lenge nok, og virkelig brenner for din idé, da vil du til slutt klare det, oppfordrer han.
Kommersiell bistand
Klokken tikker videre, første deltager har gått og inn døren kommer neste deltager som skal presentere sin idé, denne gangen innenfor «sosialt entreprenørskap». BI-student Marianne Hoel forklarer nærmere hva dette er.
– Sosialt entreprenørskap skiller seg fra veldedighet ved at det er profittbasert. Det skal gå rundt økonomisk, sier Hoel.
Hoel ønsker å satse på sin idé innenfor sosialt entreprenørskap, og går inn til fagpanelet for å høre hva de mener. Når hun kommer ut igjen har hun fått mange gode tilbakemeldinger.
– Dette gikk bra, og jeg vil absolutt satse videre. Men de sa at det kan være lurt å finne en partner eller sponsor for å ta prosjektet videre, sier Hoel.
Kreator
Studentorganisasjonen Start NTNU planlegger og gjennomfører ulike arrangementer, slik som Starthjelpen. De ønsker å være inspirerende for studenter som vil sette en idé til verks.
– Start NTNU ønsker å inspirere studenter til å tenke innovativt, så vi kan ha noe å leve av når oljen tar slutt, sier nestleder Kenneth Hole i Start NTNU.
I tillegg til Starthjelpen arrangerer de også den alternative karrieredagen Kreator, hvor forskjellige bedrifter blir invitert til NTNU for å inspirere studenter til å være innovative og nyskapende. Studenten selv får prøve ut ulike produkter fra bedriftene, samt delta i rebusløp.
Satse alt eller ingenting
På kontoret til Classmate jobbes det iherdig med å hjelpe studenter til en enklere hverdag. På deres nettsted kan studenter blant annet anmelde fag de har hatt, og holde oversikt over studieløpet sitt.
Ideen som førte til Classmate kom etter lang tids irritasjon over studentportalen It´s Learning, og ønsket om at det burde være enklere å få informasjon om hvilke fag som er gode og dårlige.
Initiativtaker Wien satte seg ned med kameraten Joachim Viktil i november, og allerede i januar kom de opp med den første versjonen, bestående av en bloggliknende side for anmeldelser av de beste fagene på NTNU, hvor man samtidig kunne advare mot dårlige undervisningsopplegg i enkelte fag.
– Vi ønsker å sette fokus på det vi mener er en generell feil med utdanningssystemet i dag, som gjør at professorer som ikke har interesse eller evne til å forelese skikkelig blir tvunget til å gjøre det. Det går ut over studentenes motivasjon og studiekvaliteten. Irritasjonen over de dårlige foreleserne var en stor del av grunnen til at vi ville starte Classmate, sier Wien.
Han synes det er veldig spennende å jobbe med sitt eget prosjekt at det er vel verdt å måtte leve som student i noen år til.
– Vi har ikke så mye å tape på å satse. Det man risikerer er bare materielle ting. Det er mye morsommere å brenne for et prosjekt og bare jobbe med dette, da gjør det ikke noe om man bor på studenthybel. Man jobber så mye at man ikke rekker å være hjemme likevel. Jeg vil heller gjøre dette de neste årene enn å ta en trygg jobb for noen andre, sier Wien.
Fjellvandring
Professor Dagestad forteller at om man skal komme noen vei innenfor nyskapning og utvikling, så må man gi hundre prosent. De som har banet vei for ny teknologi har ofte prøvd og feilet mange ganger først.
Dagestad har selv møtt mange problemer som innovatør og gründer. Han endte med å bli heleier av en fiasko da han lagde en maskin for å hjelpe sin hardt skadde studiekamerat etter en bilulykke. Nervøs for å miste en mulighet til å ta patent på maskinen som var et medisinsk treningsapparat, holdt han det hele hemmelig for omverdenen.
– Jeg var så opptatt av å beskytte det jeg hadde laget at prosjektet strandet. Siden har det verken blitt stjålet eller utviklet. Det er et godt eksempel på at det er bedre å eie én prosent av en suksess enn hundre prosent av en fiasko.
Det er i følge professoren ingen ulempe å ha litt møkk under neglene når man starter.
– Å drive med innovasjon er litt som å gå i fjellet for første gang. Det er mye å hente ved å lytte til råd fra erfarne fagfolk, sier Dagestad.
