Skotsk skiess

Det er en kjølig september ettermiddag i Granåsen. Dagen har så langt vært regntung og forblåst, men nå titter solen frem. En typisk dag i Trondheim med andre ord.

Andrew Musgrave kommer kjørende inn på VM-anlegget og hilser blidt og vennlig. Mens vi går sammen over parkeringsplassen begynner han å fortelle at det ikke var like hyggelig på dagens første treningsøkt. Det var kraftig regn, og han hadde hatt på seg altfor lite klær.

– Det var helt jævlig, sier han med et glis rundt munnen.

Kosmopolitt

Andrew Musgrave er 24 år og kommer fra Skottland. Eller, rettere sagt, han har bodd i Skottland noen år. Han er født i sør-England og bodde så noen år på Shetlandsøyene. Han bodde seks år i Alaska, og deretter flyttet familien til Skottland, før han alene flyttet til Norge som 19-åring. Her har han både studert og utviklet seg til å bli profesjonell langrennsløper.

Vi går inn på Granåsen toppidrettssenter, og finner oss et sted å snakke. Han forklarer at han som regel er på reise eller på samling andre steder i Norge eller utlandet, men at han nå i utgangspunktet bor på Byåsen.

– Det er ikke så langt fra Granåsen, bare to minutter å kjøre med bil. Eventuelt fem minutter på rulleski, sier han raskt og ler.

Britisk langrenn

Som brite er ikke langrenn en typisk idrett å holde på med. Andrew forteller at det var i Alaska han først fikk prøve seg med ski på bena. Der gikk han et par renn i tiårs-alderen, men som han selv sier:

– Jeg var ikke noe god i det hele tatt.

Det var i Skottland det begynte å bli mer seriøst. Dit familien hans flyttet fantes én av de to eksisterende langrennsklubbene i hele landet.

– Det var helt tilfeldig at det var en langrennsklubb der vi flytta. Jeg tenkte at jeg måtte bli kjent med noen barn på samme alder som meg, og å starte i klubben var en bra måte å bli kjent med dem på, forteller han.

– Det var først da jeg var 17 at jeg begynte å gjøre det litt bra. Da gikk jeg i Norgescup junior på Lillehammer, og det var den første gangen jeg har gjort det bra noen gang, sier Musgrove.

Fra han var 15 reiste han på tur en gang i året til mellom-Europa eller Norge, for å konkurrere mot andre på samme alder. Han mener selv at han fortsatt ikke var god, men at han likte veldig godt å reise.

– Det var først da jeg var 17 at jeg begynte å gjøre det litt bra. Da gikk jeg i Norgescup junior på Lillehammer, og det var den første gangen jeg har gjort det bra noen gang, sier han entusiastisk. Han ser ut til å bli engasjert bare av å tenke på det, og forteller at han kom på tolvte plass.

– Jeg har aldri vært så fornøyd i hele mitt liv som jeg var da. Det var et vendepunkt for meg, og det var da jeg skjønte at jeg ville satse litt hardere, trene litt bedre og prøve å bli god.

Til Norge for å bli god

Vi fortsetter å snakke om karrieren, og om da han flyttet til Norge for å satse videre på langrenn. Litt tilfeldig var det at det ble nettopp Norge.

– Jeg hadde gått ganske bra i junior-VM i Frankrike i 2009, forteller han.

Der møtte han en trener fra det norske laget, som også jobbet på et skigymnas på Hovden.

– Han sa til meg «det hadde vært kult hvis du hadde kommet til Hovden neste år for å trene med oss», sier han med en imiterende stemme.

– Og det tenkte jeg hørtes ut som en bra idé, så da ble det til at jeg dro til Hovden, sier han, som om det å flytte alene til Norge var den mest naturlige sak i hele verden.

Det var også i Hovden han begynte på norskkurs for å få bedre utbytte av treningene.

– Det var norskkurs for noen utlendinger der. Så det var meg pluss en polakk og to gamle damer fra Burma eller en eller annen plass. Så vi var fire som var på norskkurs tre ganger i uka, sier han og ler.

Uvanlig studentliv

Andrew har ikke bare drevet med langrenn i Norge. Han har også studert produktutvikling og produksjon ved NTNU.

– Føler du at du har ofra mye av det vanlige studentlivet ved å drive med toppidrett?

– Ja, det har jeg absolutt gjort. Da jeg først kom til Trondheim ble jeg ikke kjent med noen i starten. Jeg fikk ikke blitt med på fadderuke fordi jeg var på samling, sier han ettertenksomt.

Noe som er sikkert er at Andrew, til tross for mye reising og trening, har et liv som kan sammenlignes med studentlivet på andre områder. Livet som skotsk langrennsløper i Norge er like lite luksuriøst som det høres ut som. På grunn av dette har han blant lagkameratene fått et rykte på seg som en person som er sparsom. Når jeg begynner å lese opp hva som står om han på lagets nettsider, ler han litt nervøst som om han vet hva jeg kommer til å si.

– Er det sannhet i ryktene om at du har en drøm om å bli sponset av First Price?

– Han som skrev det på nettsiden vår, han mener at jeg bare spiser billige ting, og at jeg blir irritert på folk når de kjøper dyre ting. Så det er jo sant, forteller han.

– Så det er, som det står på siden, ditt store overordnede mål i livet?

Da utbryter han raskt: – Det hadde vært rått da!

Gjennombrudd i NM

Tidligere i år var det ikke en nordmann som vant Norgesmesterskapet i sprint på Lillehammer. Det var det Andrew Musgrave som gjorde. Selv om han uten norsk statsborgerskap ikke kunne få medalje, utklasset han konkurrentene og gikk inn til seier med god margin.

– Det beste jeg har gjort i karrieren er å vinne NM på ski, forteller han.

Ettersom Norgesmesterskapet var tre uker før OL i Sotsji, var det også et renn som hadde mye å si for uttaket av de norske løperne til nettopp OL.

– Det var en tung løype, og da var det en fordel for oss som er litt bedre på distanse. På korte flate sprintløyper har jeg ikke sjangs mot de som er raskest, sier han ydmykt.

– Det beste jeg har gjort i karrieren er å vinne NM på ski, forteller Andrew Musgrave.

Andrew hviler allikevel ikke på gode resultater, han er alltid opptatt av å se hvor han kan bli bedre. Rett etter å ha fortalt om seieren, begynner han å snakke om det som skjedde litt senere.

– Jeg klarte jo å drite meg ut tre uker etterpå, og ikke gå så fort i Sotsji, sier han og virker fortsatt irritert og skuffet over resultatene der.

De ble nemlig langt dårligere enn i NM. Denne sesongen er det VM i Falun som er det viktigste, og han tenker på hvordan han der kan gjøre det han ikke fikk til i OL.

– Jeg har som mål å komme blant de ti beste, men jeg har jo selvsagt lyst til å vinne også, sier han.

Studier og toppidrett

Andrew har klart å kombinere livet som student og idrettsutøver godt. Han forteller at NTNU har vært flinke til å tilpasse studiehverdagen for ham.

– Jeg har gått 50 prosent i to år nå, så jeg er på en måte ferdig med ett år, sier han.

– Men du har tatt en liten pause nå?

Han drar litt på det før han forteller at det er Thomas Alsgaard, sjefen for laget Andrew går for, som har overtalt ham til kun å satse på langrenn dette året.

– Alsgaard, han er i mot skole og alt det der. Så han har klart å overtale meg til å ta et friår, da jeg skal ha fullt fokus på ski. Han ser heller ikke for seg at jeg kommer tilbake på skolebenken, sier han.

Andrew er ikke enig i dette.

– Jeg tar ett år av gangen, og så ser jeg hvordan det går. Jeg tipper at jeg kommer til å ta litt skole igjen neste år. Man har jo tid til å ta ett fag, selv om det blir mye trening.

– Hvis det viser seg at skigåingen skyter fart, hvordan går det med studiene da?

– Det er et godt spørsmål, sier han og smiler.

Generasjon perfekt

Andrew står ferdig skiftet inne på toppidrettssenteret på Granåsen. Han er klar for starte dagens andre økt. Jeg tar meg allikevel friheten til å spørre ham om hva han synes om dagens unge generasjons press på seg selv for å være perfekte.

– Man skal drive med idrett og trening fordi man har lyst. Det skal ikke være sånn at foreldre eller andre skal presse deg til det, sier Musgrave.

– Man skal drive med idrett og trening fordi man har lyst. Det skal ikke være sånn at foreldre eller andre skal presse deg til det, sier han bestemt.

Han tror ikke at noen kan bli virkelig gode i noe om man kun gjør det fordi man har et press på seg. Han sier det enkelt og greit:

– Du må ha lyst, du skal ikke gjøre ting fordi du føler du må.

Ny økt

Andrew setter på seg rulleskiene på asfalten på Granåsen. Han er alene på det store stadionanlegget. Det er fredag ettermiddag. Folk gjør vel andre ting i helga, men Andrew satser 100 prosent denne sesongen. Kun langrenn, sånn som Alsgaard har sagt.

Studiene får han komme tilbake til om et års tid. Sola går ned og de første stavtakene på dagens andre treningsøkt tas.