– Så lenge det er lovlig, er det greit

Nok et år er Frimerket dekket av et gigantisk hvitt telt. Inne står 51 ulike bedrifter som lokker unge, nysgjerrige studenter til deres stand med Twist, boller, sushi og – ikke minst – arbeidsmuligheter. Det er Karrieredagene som skjer. 

Førsteårsstudent Jenna Gabrielsen på kybernetikk og robotikk virker rimelig fornøyd når hun går ut av teltet. 

– Jeg har ikke så mye bruk for karrieredelen av det hele, men jeg setter stor pris på kaffen, sier hun og ler. 

Bare uker inn i studieløpet er ikke Gabrielsen selv på utkikk etter jobb, men hun synes likevel at Karrieredagene er et godt initiativ fra studentenes side. 

– Jeg setter pris på å få se mulighetene som er der ute. Karrieredagene er en fin anledning til å få innblikk i jobbmarkedet, sier hun. 

Kunnskap for en bedre verden?

 Karrieredagene er Bindeleddets (kontaktorganet mellom næringslivet og indøk-studentene) store fest med næringslivet. Det er Norges største karrieremesse, og over 150 bedrifter bidrar i de fire dagene det arrangeres.

I fjor hadde arrangementet inntekter på 3,3 millioner kroner, med et overskudd på 1,7 millioner kroner.

 Sosiologiprofessor Aksel Tjora ved NTNU er imponert over det gigantiske dugnadsarbeidet Karrieredagene er.

 – Det er kløktige studenter, i økonomisk forstand, som ser muligheten for å bygge opp et arrangement som de kan tjene mye penger på. Det er ikke galt i seg selv.

 Han mener likevel at pengene kommer med en bismak. 

– Så lenge NTNU har et slagord og en visjon om «kunnskap for en bedre verden», mener jeg at man burde gå noen runder for å diskutere hva en bedre verden er.

LES OGSÅ: Hvorfor skepsisuka er viktigere enn noensinne

Tjora etterlyser flere samtaler om hva slags fremtid vi ønsker å skape og oppfordrer NTNU og deres studiers linjeforeninger til å reflektere mer rundt hvilke bedrifter som inviteres inn på campus. Han understreker at det ikke trenger å være så komplisert å etablere etiske retningslinjer for hvilke bedrifter linjeforeninger mottar støtte fra. Tjora har selv noen forslag. 

– Man kan for eksempel velge bort selskaper som har avsetninger i skatteparadis. Det er også mulig å utelukke bedrifter som har med våpen  å gjøre eller virksomheter som i liten grad er fremtidsrettet i en klimakamp. 

Han mener linjeforeningene kan ta seg råd til å velge bedrifter som samsvarer bedre med NTNUs visjon. 

– Dersom man har det overskuddet som Karrieredagene har, har man også råd til å prioritere og legge noen premisser. Dette minker kanskje overskuddet, men til gjengjeld er det mer etisk.

 Linjeforeningene bestemmer selv

Som student i linjeforeningen Omega nyter Jenna Gabrielsen godt av foreningens romslige budsjett. Omega har for eksempel nylig blitt med i klubben av linjeforeninger med hytte, etter et kjøp på 3,5 millioner kroner. 

Gabrielsen synes det er uheldig med så stor økonomisk ulikhet mellom linjeforeninger, men klarer ikke å se noen realistisk løsning på situasjonen. 

– Det suger at noen linjeforeninger har så lite penger, men jeg ser ikke hva som burde endres. Det blir ikke bedre for andre dersom rike linjeforeningene får mindre penger. Det gir heller ikke mening å fordele pengene. Jeg forstår hverken hvorfor eller hvordan man skulle ha gjort det.

Prorektor for nyskaping Toril Hernes ved NTNU ønsker heller ikke å endre på hvordan linjeforeninger driver økonomien sin. 

– Vi ser at linjeforeningene har organisert seg på ulike måter i samarbeid med næringslivet. Av prinsipp legger ikke NTNU seg opp i hvordan frivillige organisasjoner velger å organisere virksomheten sin, forklarer hun. 

Hernes utdyper at NTNU likevel er opptatt av at studentene skal ta gode og etiske valg, uten at de har kjennskap til hvilke retningslinjer studentene har for organisasjonene sine. 

LES OGSÅ:  Usikker fremtid for drift av Gråkallbanen

Klassekamp på campus

Sosiologiprofessor Tjora understreker at linjeforeninger kan velge å ikke bli sponset av bedrifter som av ulike grunner kan være problematiske og viser til linjeforeninger på Dragvoll. 

– Der har man ordnet det slik at studentene betaler for egen øl. Det går også greit. Det handler om å stikke fingeren i jorda og vurdere om du skal sleike de med pengene opp etter ræva, eller om man kan betale for ølen sin selv. 

For enkelte studenter er ikke det et valg. Tjora tror mange studenter ved Gløshaugen tar det for gitt at penger strømmer inn fra diverse selskaper, men understreker at det ikke er slik for alle. 

– Jeg mener at det er en klasseforskjell mellom ulike linjeforeninger, som er ganske problematisk. Det er lang tradisjon på Gløshaugen at linjeforeninger opprettholder tett kontakt med industri for spons og penger som studentene kan nyte godt av. 

– Det er et problem når studenter oppfatter at pengene fra næringslivet er nødvendige, og at man da inngår kompromisser som gjerne skulle ha vært mer gjennomtenkt. 

Viktig med etiske avveininger I teltet på Frimerket finner man et variert utvalg av bedrifter, deriblant selskaper som Equinor og Kongsberg gruppen. Tjora har stor forståelse for at det kan være vanskelig å være helt kategorisk på om slike bedrifter har en plass på  NTNUs campus eller ikke. Han peker på våpenindustrien, som viser et svært sammensatt bilde. 

– Det er et dilemma at det faktisk finnes stater som åpenbart kan velge å gå til krig. Så det er ikke lett å si at det nødvendigvis er feil å utvikle våpen. Men vi vet at norskproduserte våpen ikke kun brukes i forsvar. 

Prorektor Hernes ser på samarbeidet NTNU har med næringslivet som svært verdifullt, men hun understreker at det alltid er viktig med etiske avveininger. For NTNU betyr samarbeidet økt relevans i utdanningen, økt kvalitet i forskningen og bidrag til bærekraftig innovasjon.

– Samtidig gir samarbeidet med næringslivet noen ganger ekstra inntekter som gjør det mulig å utvide aktiviteten i fagmiljøene. 

Avtalene med Kongsberg gruppen og Equinor forklarer Hernes at hovedsakelig handler om utdanning, kompetanseutvikling, forskning og infrastruktur.

– Begge parter ser på samarbeidet som en mulighet til å forsterke bidraget til det grønne skiftet og utvikling av teknologier som kan bidra til bærekraftige generiske løsninger og nye innovasjoner i samfunnet. 

Førsteklassing Gabrielsen sier at hun også har reflektert en del rundt NTNUs og  linjeforeningers samarbeid med Kongsberg gruppen. Bedriften har et tett bånd med linjeforeningen Omega, som hun selv hører til. 

– Da jeg var på bedriftspresentasjon med Kongsberg gruppen, snakket de ikke om det som kan oppleves som kontroversielt. At de produserer våpen, ble ikke nevnt.

 Hun lurer på hvor opplyste studenter flest er og etterspør mer gjennomsiktighet i hvordan bedrifter viser seg frem. Likevel er hun ikke i tvil om at Kongsberg gruppen burde få stå på stand.

– Dersom det var ulovlig å produsere våpen, hadde jeg ikke ønsket at de skulle stå der. Men det hadde vært rart å nekte en lovlig bedrift å promotere seg selv.

 Kunnskapen går begge veier

 Hernes er svært positiv til det tette samarbeidet NTNU og linjeforeninger har med næringslivet og mener det er gjensidig fordelaktig. 

– Arbeidslivet etterspør relevans i utdanningene, ny kunnskap og løsninger fra oss. 

Hun sier at NTNU utdanner kandidater som er attraktive på arbeidsmarkedet, og da er det ikke rart at bedrifter gjerne vil komme til campus for å vise seg frem og rekruttere fremtidige medarbeidere. 

– Vi tenker at dette også er positivt for våre studenter som skal orientere seg om jobbmulighetene etter studiene. Hernes roser studenter som arrangerer møteplasser à la Karrieredagene.

– Det er en utmerket måte å bli kjent med potensielle arbeidsgivere og arbeidstakere innen ulike bransjer og fagområder på. 

Hun utdyper at det er kunnskap som flyter begge veier. Studentene får kjennskap til bedriftenes kompetansebehov, og bedriftene kan møte studenter som er aktuelle for rekruttering.

Under Dusken har vært i kontakt med Karrieredagene, men de ønsket ikke å stille til intervju.

 LES OGSÅ:  Har redusert ventetid fra et halvt år til én måned: – Ikke alle er klare over tilbudet