En forbedring av studiestøtten i horisonten

Etter pandemien har Norge opplevd høy prisvekst. Det siste året har prisene på matvarer steget med 8,6 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. I forbindelse med at prisene i samfunnet øker, taper studenter kjøpekraft hvert år. Å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, også kalt G, vil bety at studiestøtten årlig øker i takt med inflasjonen i samfunnet.

Stortinget har bedt regjeringen fremme et forslag om å knytte studiestøtten til G ved forhandlingene om neste års statsbudsjett. Dersom forslaget vedtas av Stortinget, vil endringen tre i kraft i neste stortingsperiode, som starter i 2026.

Studentbevegelsen mener at for å bevare fulltidsstudenten bør studiestøtten være knyttet til 1,5 G. Dette vil bety en studiestøtte på 195 240 kroner per 1. mai i år. Studiestøtten for 2025/2026 ligger nå på 166 859 kroner.

 LES OGSÅ:  UKA holder på lave priser, selv uten oljepenger

Jobber aktivt for å forbedre studiestøtten

Én av aktørene som har jobbet for innføringen av 1,5 G er tidligere leder for Velferdstinget Jakob Selfors. Han forklarer at hvis Norge skal bevare fulltidsstudenten så må man innføre en  studiestøtte som tilsvarer 1,5 G.

–Ettersom studiestøtten ikke har blitt justert i forhold til inflasjon i løpet av de siste årene, har heller ikke kjøpekraften økt. Nivået er nå tilbake til slik den var rundt pandemien. Hvis fulltidsstudenten skal bevares, så må studiestøtten økes til 1,5 G, sier han.

Den tidligere velferdstinglederen mener at fulltidsstudenten har for lav kjøpekraft i dag.

– Mange studenter må jobbe ved siden av studiene for å få det til å gå rundt. Hvis

man skal klare å ta en utdanning, og hvis den utdanningen skal bli god, så må det være mulig å være student på heltid.

Selfors poengterer at det er studiestøtten som bør økes, ikke studielånet.

– Man får en del av studiestøtten som lån, og en del av den som stipend. Jeg

anser ikke det å gi studenter mer lån som en god løsning på de økonomiske utfordringene de opplever.

Stortinget bestemmer studiestøtten til studenter gjennom statsbudsjettet. Selfors syns at de gjør en god jobb, men at 1,5 G i studiestøtte likevel står igjen som et hittil uoppfylt krav.

– Det de har gjort hittil med å bidra med boliger til studenter er veldig fint. Likevel syns jeg per nå at de rett og slett må innføre 1,5 G hvis de skal ivareta alle studenter.

Avslutningsvis forklarer Selfors at utbygging av studentboliger og innføring av 1,5 G er to tiltak som de jobber sterkt for. 

– Jeg står ved det jeg har sagt om at man må øke studiestøtten og satse på å bygge flere studentboliger. Disse to grepene er viktige for at utdanningen skal være for alle.

Økte utgifter, økte inntekter

Student ved drama og teater Jens Nibe forteller at det er tøffe tider for studentøkonomien.

– Jeg opplever studenters økonomi i dag som ganske dårlig. Hvis jeg ikke hadde spart opp penger fra tidligere kunne det vært utfordrende å måtte jobbe på siden, ettersom studiet mitt krever 80 prosent oppmøte.

Med tanke på mulig økt studiestøtte opplever Nibe at når studiestøtten øker, så gjør utgiftene det samme.

– For meg virker det som at alt øker i takt. Etter en økning i studiestøtten, øker også leien på studentboliger. Alt ser ut til å bli dyrere. Sit økte for eksempel leien like etter at studiestøtten også ble økt, forteller han.

Nibe forklarer at han ser på økningen av studiestøtte som meningsløs, ettersom alt bare virker å øke i takt.

Boligdirektør i Sit Lisbeth Glørstad Aspås forteller at det er økninger i kostnadene deres som gjør at Sit justerer prisen på studentboligene, og at det ikke er noen direkte sammenheng mellom økt studiestøtte og endret husleiepris.

– Vi gjør ingen justeringer av husleien i løpet av kontraktsperioden, men opplyser i god tid før kontraktsperioden utløper hva leieprisen vil være for neste studieår. Målet vårt er alltid å holde husleien så lav som mulig, og godt under prisen på det private markedet.

LES OGSÅ:  Mens vi spinker og sparer, går matvarekjedene i overskudd

Inflasjon skaper problemer

Ifølge professor ved fakultet for økonomi ved NTNU Hans Solli-Sæther gjør inflasjonen at studenter får mindre igjen for pengene sine.

– Inflasjon betyr at prisene generelt stiger i samfunnet. Når alt blir dyrere – mat, transport, leie, strøm – får man mindre igjen for pengene. Studielånet eller stipendet dekker mindre av de nødvendige utgiftene enn før.

Stigningen av prisen på matvarer kan også føre til økonomiske problemer for studenter.

– Matpriser utgjør en betydelig del av studentbudsjettet, og når matprisene stiger, må studentene bruke en større del av budsjettet på mat. Det betyr at det er mindre igjen til klær, transport, bøker eller sosiale aktiviteter. Mange må begynne å kutte i kostholdet, velge billigere alternativer, eller jobbe mer, sier Solli-Sæther.

Økningen i leiepriser bidrar også til  en svakere studentøkonomi.

– Mange studenter bor i leid bolig. Økte kostnader til strøm og oppvarming kombinert med høyere leiepriser gjør det vanskeligere å finne rimelige steder å bo. De som vurderer å kjøpe bolig møter høyere renteutgifter og strengere krav til egenkapital og betjeningsevne, forteller professoren.

Solli-Sæther belyser også flere konsekvenser av at studentenes økonomi blir svakere.

– Andre konsekvenser kan være at flere må jobbe mer ved siden av studiene for å få endene til å møtes, noe som kan gå utover studietid og prestasjoner.

Økonomisk stress kan også føre til mer bekymring, psykisk uhelse og redusert fokus på studiene.

Avslutningsvis forklarer han hva en studiestøtte som er tilknyttet G vil gjøre for studenter i praksis.

– Å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, vil innebære at studiestøtten automatisk vil bli justert i takt med pris og lønnsveksten, og studentene unngår å tape kjøpekraft.

Jakob Selfors er tidligere journalist i Under Dusken.

 LES OGSÅ: Studenter utforsker nye boligformer: – Det er ikke nok med bare gode vibber