A$AP Rocky - Don't Be Dumb

Åtte år har gått siden A$AP Rocky ga ut Testing (2018) med verdens-hiten «Praise The Lord». Siden da har han fått tre barn og holdt seg synlig i offentligheten på andre måter enn gjennom albumslipp. Han fikk en Grammy-nominasjon for beste musikkvideo i 2025 med «Tailor Swif», før året ble fylt med små albumhint. At singlen «Punk Rocky» slapp tidlig 2026 var en lettelse, og elleve dager senere kom Don't Be Dumb.

Albumomslaget av Tim Burton, abstrakt som det er, gir en idé om hva slags Rocky man får. Tegningene er en rekke Rocky-figurer og virker som forskjellige deler av ham eller livet hans. Denne energien smitter over på albumet. Don't Be Dumb har en «jeg er rikere enn deg, jeg ser bedre ut enn deg og har deiligere dame enn deg»-aura. Han låter voksen og akkurat arrogant nok til at det ikke blir kleint.

«ORDER OF PROTECTION» gjør jobben til et presseintervju: en blankpolert og svindyr intro-låt med en marsjerende beat og harmoniske bakgrunnsvokaler. Rocky rapper med uendelig selvtillit, og man merker ikke at det er åtte år siden sist album. Låten setter «jeg vet hvem jeg er»-tonen som ligger over hele albumet.

«HELICOPTER» er Rocky i toppform. Man får lyst til å dra på klubben, men i dress. Låten har en økonomisk trapbeat med sparsomme, store 808s og en nostalgisk kubjelle som treffer parvis hver fjerde takt. Hvis låtene på Don't Be Dumb var parfyme, hadde denne vært sterkest. Som singel er det også albumets mest loopbare spor. Man vil spinne den igjen og igjen, i tråd med låtnavnet.

«STOLE YA FLOW» treffer med en skrå og stram beat, hi-hats som hakker og nøler, og 808s som treffer dypt. Over det ligger urolige strykere og små vokalsplinter i loop uten ordentlig løsning. Resultatet er hypnotiserende. Låten er like paranoid som den er anklagende. Linjer som «First you stole my flow, so I stole yo’ bitch» peker direkte til Drake. Selv om låta røper Drake får litt for mye plass i Rockys tanker, fungerer den som boss-musikk det er vanskelig å ikke digge.

Ikke alt treffer. «STAY HERE 4 LIFE» sampler Brent Faiyaz sin «full moon. (fall in tokyo)». Rocky legger til intime vers som kan føles for private. Den lange outroen bygger mot en beat-switch som, skuffende nok, aldri kommer. «STFU» har en beat som kutter inn og ut med forvrengte vokaler og kunne vært et kaotisk høydepunkt. Slay Squad kommer inn på slutten og roper «Shut the fuck up», og det blir mer støy, og ender opp som albumets svakeste spor.

Høydepunktene husker man best. «ROBBERY» er jazzy og Doechii kler beaten godt. «WHISKEY (RELEASE ME)» med Gorillaz gir låten en psykedelisk nerve. «PUNK ROCKY» er ikke punk, men psykedelisk med mye luft, tåkete gitar og det er mer melodisk enn vanlig for Rocky. «DON’T BE DUMB / TRIP BABY» må også skrytes av. Her gir Rocky et sjeldent glimt av sårbarhet og virker gjennomtenkt framfor arrogant.

Don't Be Dumb er selvsikkert og fullt av øyeblikk som minner deg på at Rocky er Rocky. Åtte år senere låter han ikke rusten, bare mer erfaren.

LES OGSÅ: ENHYPEN – THE SIN: VANISH