Kaja Gunnufsen - Herper alt

Det er 2026, og verden er en brennende haug av Temu-ræl. Kaja Gunnufsen har heldigvis krabbet ut av sengen for å levere soveromspop om hvor jævlig alt er. Med det hun selv kaller «et slags selvdestruktivt selvhjelpsalbum», er ikke Gunnufsen her for å levere trøst, men for å sette ord på alt som er dritt.

Åpningslåten «Intro» setter standarden med småstikk til Andrew Tate-gutter og 7-Eleven-merch. Dette er det gode, gamle vi er vant med fra Gunnufsen. Enkle tekster og nasal stemme er blitt varemerket hennes.

Det funker for meg, men jeg skjønner at den bittersøte visepopen er en smak man må vende seg til. Det er likevel ingen tvil om at hun har perfeksjonert sin stemme og laget sin egen nisje. Låtene er rett frem. Og litt tilbake.

«Drøm» er drevet fremover av slående skarptrommer og svevende strykeinstrumenter. Instrumentalen på Herper alt skiller seg fra de tidligere albumene til Gunnufsen. Det er et friskt pust å høre en litt mer eksperimental komposisjon. Det løfter opp de enkle tekstene.

«Hver dag gjør jeg mange ting jeg ikke har lyst til», synger Gunnufsen på den basstunge låten «Mange ting», og jeg synger med.

Av og til trenger man å synes synd på seg selv. Her er tittellåten perfekt. Låten er fylt med en deilig selvmedlidenhet. Gunnufsen forteller om stort og smått, som alle kan relatere til. Du behøver ikke å ha gått gjennom noe forferdelig for å være melankolsk eller sint, og det kan være deilig å kjenne at alt er fælt.

Et bilde er visstnok verdt tusen ord, men Kaja klarer å lage tekster som maler hele samtiden med bemerkelsesverdig få. Låten «Halla damer» er et kroneksempel på dette. Noe så enkelt og banalt som det å høre at: «Det blir vår, og Donald Trump skal dø» kan være alt man trenger for å komme seg gjennom en hard vinter.

Den rolige gitarlåten «Furutre» dupper deg i følelsen av å prøve å ta det rolig når alt rundt deg raser sammen. Den byr på noen av albumets vakreste melodier. Gunnufsen er flink på å vise små glimt av varme i herpede landskap, og selv når tekstene er dystre så svøpes de inn i en slags klem.

Herper alt minner oss på at alt går til helvete, men at det i det minste kan være litt fint på veien. Albumet er preget av noen keitete formuleringer og en til tider smertefull ærlighet. I stedet for å svekke albumet, er det paradoksalt nok dette som alltid har gjort musikken til Gunnufsen så appellerende. Herper alt er et av Kaja Gunnufsens beste album hittil.

Dæven, for et album. Og velkommen tilbake, Kaja. Ikke gå og legg deg igjen med det første.

Trondheim Calling 2026
En fredagskveld fylt med frenesi, fest og introspeksjon