Tame Impala - Deadbeat

Tame Impala eksperimenterer mye på Deadbeat. Dessverre fungerer ikke eksperimenteringen. De dunkende trommene og pulserende syntene på «End of Summer» burde gi følelsen av å være i moshpiten på en utendørs rave på sensommeren. Problemet er at det er for mange musikalske idéer. Resultatet er et salig rot, og lytteren blir forvirret.

Kevin Parker virker forvirret over hva slags album Deadbeat har blitt. Låtene spriker i kvalitet. «Dracula» får maksimal uttelling med sitt funky minimalistiske lydbilde, mens på den like renskårne «Obsolete» blir det bare livløst. 

Fellesnevneren for alle disse låtene er at produksjonen er intetsigende og kjedelig. Dette blir desto tydeligere mot slutten av albumet. Låter som «See You on Monday (You’re Lost)» og «End of Summer» er grå skisser, uten de fargerike strøkene som ellers kjennetegner produksjonen til Parker. 

De flaue tekstene er en stor ulempe for Kevin Parker når han prøver å åpne seg emosjonelt. Han er sårbar og tør å være ærlig med seg selv og lytteren. Det er fint. Teksten er bare for korny til å tas seriøst. Det er så ille at man skulle ønske at Parker var ironisk, men han er ikke det.

Kevin Parker har tatt en stor sjanse med Deadbeat. Det er forståelig at artister har lyst til å utvikle seg musi-kalsk og vise at de kan gjøre noe annet enn det de er kjent for. Men her blir resultatet bare tamt.