
NTNU må øke den etiske standarden
DEBATT: Mikael Schärer Østhus og Sigrun Haugdal Hitland i SAIH Trondheim mener NTNUs etiske retningslinjer er for passive.
Tekst: Mikael Schärer Østhus og Sigrun Haugdal Hitland, SAIH Trondheim
Etikk er in. Retningslinjer er trendy. Det er tidsriktig, som man kaller det. Tiden er inne for at NTNU slutter å samarbeide med selskaper som direkte eller indirekte begår grove brudd på internasjonal lov og rett. Tiden er inne for at NTNU tar akademisk frihet alvorlig på et internasjonalt plan.
Ledelsen i NTNU jobber for øyeblikket med å utvikle universitetets etiske retningslinjer. Dette er et kjempetiltak, fordi NTNU per i dag ikke har et eget og helhetlig etisk rammeverk. NTNU har derimot forholdt seg til «statens etiske retningslinjer», som prorektor Johan Hustad uttalte til Under Dusken for ett og et halvt år siden. Dette er for passivt for en samfunnsaktør av NTNUs størrelse. NTNU utdanner og knytter tusenvis av studenter med næringslivet og burde være bevisste på sine samarbeidspartnere.
Av alle universitetene NTNU samarbeider med; hvor mange har kastet ut studenter etter kritiske hovedoppgaver, omstridte ytringer eller forskning på kontroversielle temaer? Studenter er på mange måter en sårbar folkegruppe, og dette er noe vi vil at universitet vårt skal være oppmerksomme på. I utveksling og dialog mellom læresteder har man potensial til å hjelpe studenter som står i fare for å bli utestengt, forfulgt, fengslet og torturert. Ikke med boikott eller befalinger, men gjennom samarbeid og bevissthet. Her har NTNU potensial til å forbedre seg, og en mulighet til å bli en foregangstaker for et veldig viktig arbeid.
Flytter man fokuset fra skoler til selskaper viser det seg at NTNUs etiske praksis brister heller enn forbedrer seg. Et godt eksempel på manglende etiske standarder i dag er NTNUs samarbeid med oljeselskapet Total E&P Norge. Dette er et underselskap til det franske multinasjonale oljeselskapet Total S.A, som opererer på marokkansk-okkuperte Vest-Saharas kontinentalsokkel.
FN har fastslått at oljeleting og -utvinning på dette området bryter folkeretten, og selskapets tilstedeværelse er en stor hindring for Vest-Saharas selvstendighet. Som mange andre multinasjonale aktører er Total S.A. delt opp i titalls underselskaper, slik at det juridisk sett ikke er samme selskap som opererer utenfor Vest Sahara og i Norge. Forhåpentligvis kan NTNU likevel se det store bildet, den omfattende forbindelsen, og avslutte samabeidsavtaler med Total E&P Norge.
Da prorektor Johan Hustad ble konfrontert med Total E&P Norge-saken av Universitetsavisa i september i fjor, lurte han på hvilket grunnlag NTNU skulle hindre selskapet. Ledelsen, som for øyeblikket jobber med de etiske retningslinjene, sitter med løsningen.
Vi trenger gode retningslinjer, som er klare på hva man vil fokusere på i samarbeid med både andre universiteter og aktører i næringslivet. Det trengs gode rammer rundt hvilke avtaler som bør unngås, med henvisning til gode og oppdaterte lister for å luke ut aktører som driver med lite etiske virksomheter. Og kanskje viktigst: de etiske retningslinjene må følges. Her har ikke bare universitetet, men også studentene et ansvar.Vi må fortelle hva vi krever av vårt universitet. Det er på tide med bedre etikk.