Kommentar

Den ironiske effekten av «fat-shaming»

Hva oppnår vi ved å stigmatisere folk for størrelsen på kroppen deres? Det bidrar ikke til å hindre folk i å gå opp i vekt, i hvert fall, tvert imot.

Publisert

Fat-shaming, eller vektstigmatisering som det heter på fagspråket, innebærer å kritisere, diskriminere, latterliggjøre eller fordømme folk basert på vekt eller kroppsstørrelse. Vektstigmatisering er nok den mest utbredte og aksepterte formen for stigmatisering i vårt samfunn i dag. Prøv å legge merke til hvordan tykke karakterer ofte portetteres i media: late, dumme, uattraktive og uten selvkontroll. Ikke bare er dette fordomsfullt og ofte ikke sant, disse holdningene er også skadelige.

Fordommene mot personer med høy vekt er så utbredte at en studie fant at barn helt ned til tre år beskriver andre overvektige barn som slemme, dumme, late og stygge. Barn plukker med andre ord opp samfunnets negative holdninger til overvektige svært tidlig. Vektstigmatisering forsvares ofte med at det kan motivere folk til å leve sunnere og spise mindre. Forskningen viser imidlertid at effekten ofte er motsatt; å oppleve vektstigmatisering bidrar både direkte og indirekte til at folk legger på seg mer.

I en studie fulgte forskere ved Florida State University College of Medicine 6000 personer over en periode på fire år og fant at mennesker uten fedme som opplevde vektdiskriminering hadde 2,54 ganger økt risiko for å utvikle fedme etter fire år sammenlignet med dem som ikke opplevde slik diskriminering. Å utsettes for vektstigmatisering kan med andre ord forutsi sannsynligheten for at folk går opp i vekt eller ikke.

Dette er et robust funn i forskningslitteraturen, og det er replikert i en rekke andre studier. De som rapporterer opplevelser med vektstigmatisering, har også økt risiko for episoder med overspising, redusert fysisk aktivitet over tid og økt stress. Det er det sistnevnte forskere tror er hovedårsaken til problemene. Stresset er utpekt som den store syndebukken. Vektstigmatisering er nemlig svært belastende og stressende å utsettes for. Personer med høy vekt får ofte negative kommentarer og opplever utestengelse, diskriminering og latterliggjøring på grunn av vekten sin. Resultatet er at folk med høy vekt opplever å nærmest være konstant stresset for hva andre synes om dem.

LES OGSÅ: Brannalarm på eksamen ga juleferie med bismak

Dette stresset trigger ytterligere vektøkning. Gjennom både dyre- og menneskestudier har forskere vist at kronisk stress skaper trøbbel i kroppens metabolske systemer, fettlagringssystemer og regulering av energi. Uavhengig av hvor mye en spiser, kan stress og høye nivåer av stresshormonet kortisol bidra direkte til økt dannelse av magefett. I tillegg kan akutt og vedvarende stress gi økt appetitt for søt og fettrik mat, som i sin tur gir økt risiko for overspising.

En tredje måte stigmatisering kan bidra til vektøkning, er ved å svekke personers evne til å utøve selvkontroll. Forskere ved Universitetet i California har demonstrert hvordan det å utsettes for vektstigmatisering gjør at folk jobber hardere for å kompensere for negative stereotypier og holdninger som de møtes med. Dette tærer på personens mentale ressurser og går til syvende og sistut over deres evne til å utøve selvkontroll i andre situasjoner. Å motsette seg fristelser, slik som søt og fettrik mat, blir dermed vanskeligere for folk som utsettes for vektstigmatisering fordi de har brukt opp den nødvendige energien for å klare dette.

På toppen av å oppleve diskriminering, utestengelse, latterliggjøring og negativ stereotypering blir personer med høy vekt ofte fortalt at vekten deres er selvforskyldt, og dermed blir typen behandling nevnt ovenfor, rettferdiggjort. Å plassere personlig skyld for at noen har høy vekt, er dessuten å overse kompleksiteten av tilstanden. Det er flere faktorer som bestemmer folks vekt enn hva den enkelte personen spiser og er motivert for å veie. Matinntak og forbrenning er to faktorer. En annen er genetikk. Forskning viser faktisk at mellom 40 og 60 prosent av forskjeller i vekt skyldes genetisk ulikhet. Dette kan handle om ulikheter i appetitt, forbrenning eller kroppens evne til å gå opp og ned i vekt. Genetiske mutasjoner kan også spille en rolle. Hvilke økonomiske midler du har og tilgang på sunn mat er dessuten også viktig.

Samfunnet har gjort kropp og vekt til noe du enten har mislyktes eller lyktes med. Hvert år bidrar dette til at mange får et anstrengt forhold til kropp og til mat, med stress som påfølgende konsekvens. Derfor bør fokuset flyttes fra vekt og kropp og over på fordelene ved sunne vaner. De helsekampanjene som er mest effektive i å motivere folk til å leve sunnere, er faktisk dem som ikke nevner vekt og fedme i det hele tatt, men kun fokuserer på helsefordelene ved å spise sunt og trene.

Kilder

  1. Sutin, Angelina R., and Antonio Terracciano. 2013. ‘Perceived Weight Discrimination and Obesity’. Edited by Robert L. Newton. PLoS ONE 8 (7): e70048.
  2. Bjorntorp, P. 2001. ‘Do Stress Reactions Cause Abdominal Obesity and Comorbidities?’ Obesity Reviews 2 (2): 73–86.
  3. Major, Brenda, Jeffrey M. Hunger, Debra P. Bunyan, and Carol T. Miller. 2014. ‘The Ironic Effects of Weight Stigma’. Journal of Experimental Social Psychology 51 (March): 74–80.
  4. Loos, Ruth J. F., and Giles S. H. Yeo. 2022. ‘The Genetics of Obesity: From Discovery to Biology’. Nature Reviews Genetics 23 (2): 120–33.
  5. Puhl, R., J. L. Peterson, and J. Luedicke. 2013. ‘Fighting Obesity or Obese Persons? Public Perceptions of Obesity-Related Health Messages’. International Journal of Obesity 37 (6): 774–82.

Skriv til oss:

Ønsker du å ytre deg i Under Dusken?

Send ditt innlegg til debatt@studentmediene.no

Retningslinjer for debattinnlegg finner du her.

Powered by Labrador CMS