Hvorfor er kommunevalg så usexy?
Kun én av fem studenter i Trondheim stemmer i studiebyen. Dette er grunnen.
Gløshaugen. Det myldrer ikke av studenter ved valgbåsene i Glassgården. Det provisoriske valglokalet er slått opp der mange av studentene farter mellom forelesninger. Også Dragvoll har sitt eget. Terskelen for å stemme burde være lav. Samtidig viser tall fra SSB at få unge mennesker stemmer.
I aldersgruppen 20–24 år stemte under halvparten ved forrige lokalvalg. Valget før var tallet 36 prosent. Lektorstudent Christian mener tallene på unge som stemmer er for dårlige, men han har noen teorier om hvorfor det er sånn.
– Jeg tror det kan henge sammen med at mange ikke ser at lokalpolitikken påvirker nok. Mange stemmer nok også i en annen by enn der de bor. Da kan det hende de føler at utfallet ikke påvirker dem selv så mye uansett.
Han sier han enda ikke har stemt, men forsikrer Under Dusken om at han skal gjøre det.
– Men ikke før på valgdagen! Jeg vil vente til siste mulighet for å ha best mulig oversikt over hva partiene mener, sier han.
Unge stemmer minst
Henning Finseraas er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU og underviser i politisk adferd. Han forklarer at unge gjerne er flinke til å stemme første gang de har mulighet, men at andre- og tredjegangsvelgere har en tendens til å stemme mindre.
– Én ting vi vet, er at store livsforandringer ofte har betydning for valgdeltakelsen. De fleste studenter har akkurat flyttet hjemmefra, som jo er en ny livssituasjon. En teori kan derfor være at de har andre ting som kanskje opptar dem mer og derfor stemmer i mindre grad.
Videre mener Finseraas at kravet om å forhåndsstemme dersom man er folkeregistrert en annen plass enn der man bor, har en liten negativ effekt på valgdeltakelsen blant unge.
– Hvis du ikke forhåndsstemmer før fristen, må du reise helt hjem på valgdagen. Glemmer du å forhåndsstemme, er terskelen plutselig blitt ganske høy for å få stemt i det hele tatt.
LES OGSÅ: Valgdebatt: – Jeg kunne gjerne tatt en dram med bestemor
Halvparten stemmer i hjembyen i stedet
I Trondheim vil kun én av fem studenter benytte seg av stemmeretten der de studerer.
– Når vi skal se på de lave tallene, er det to ting som spiller inn: Det ene er den gruppen som ikke stemmer i det hele tatt. Den andre er den gruppen som stemmer, men som ikke er folkeregistrert i Trondheim.
Finseraas forklarer at mange studenter fortsatt er folkeregistrert der de kommer fra, selv om de studerer i Trondheim.
– Å stemme på studiestedet har den fordelen at de får påvirket politikken der de kanskje er mest. Samtidig har de gjerne familie på hjemplassen sin og kjenner lokalpolitikken der enda bedre. Kanskje har de også tenkt å flytte tilbake senere.
Samtidig ser han at også blant dem som har meldt flytting, er valgdeltakelsen lav.
– Det kan henge sammen med at de har mindre kunnskap om lokale forhold i Trondheim, som gjør det vanskeligere å finne riktig parti å stemme på.
Finseraas mener samtidig at det reelle tallet på studenter i Trondheim som også stemmer i byen, trolig er noe høyere enn én av fem. Dette begrunner han med at det er en veldig klar sammenheng mellom høy utdanning og valgdeltakelse.
– Grunnen til dette kan være at man generelt interesserer seg mer for samfunnsspørsmål og kanskje har et nettverk som mobiliserer til valg. Det har også sammenheng med hva slags samfunnslag og bakgrunn man kommer fra. Unge som tar høyere utdanning, kommer oftere fra hjem som har gjort det samme.
LES OGSÅ: Én måned igjen til Norges største kulturfestival
Bryr seg om buss og byutvikling
Det er mange saker som opptar studentene når valgseddelen skal fordeles. En het valgkampsak for de lokale partiene har i år vært bussprisene. Ingeniørstudenten Andreas fremmer også dette som en sak han bryr seg mye om.
– Jeg synes busstilbudet må bli bedre. Det er veldig dyrt å ta buss i Trondheim. Han mener også at flere studenter bør folkeregistrere seg der de bor, slik at de kan påvirke lokaldemokratiet i studiebyen.
For Christian er busstilbudet viktig, men også utviklingen av resten av samferdselstilbudet.
– Jeg bryr meg mye om infrastruktur i byen. Særlig mulighetene for biltrafikken, både inne i byen og utenfor.
Christian er selv fra Trondheim og mener det er viktig å påvirke politikken der man bor.
Større interesse for stortingsvalget
Finseraas forklarer at den vesentlig lavere oppslutningen om lokalvalgene er noe de også ser internasjonalt.
– Valg på lavere nivåer, eller ved mindre viktige institusjoner, har lavere deltakelse. Det er nok slik at folk opplever stortingsvalget som viktigere enn lokalvalgene og derfor i større grad stemmer ved dette.
Han sier at det i små kommuner ofte kan være færre alternativer å stemme på.
– Kanskje finner velgerne ingen parti eller politikere som matcher deres preferanser og ender dermed opp med å ikke stemme.
Kvinner stemmer mer enn menn
Det er også forskjeller mellom kjønnene
når det kommer til valg. Finseraas sier
at særlig unge gutter stemmer mindre
enn jenter.
– Dette kjønnsgapet passer godt med andre utviklingstrekk vi vet om. For eksempel har unge kvinner ofte høyere politisk interesse og blir oftere med i politiske partier. Gutter tar også i mindre grad enn jenter høyere utdanning.
Hektisk på valgdagen
Valgfunksjonærene på Gløshaugen kunne fortelle at det ved forrige valg ble hektisk da valgdatoen nærmet seg. Rundt 1000 stykker stemte ved lokalene i Glassgården den siste dagen før valget. Appellen er derfor å stemme så tidlig som mulig dersom du vil slippe kø.
Fristen for å forhåndsstemme er 8.september. Dette gjelder alle som er folkeregistrert på en annen plass enn Trondheim.
11. september er selve valgdagen. Da får vi vite hvordan makten i byen fordeles de neste fire årene.
LES OGSÅ: Lover den mest minneverdige Pride-feiringen noensinne
