Brukte bluser og nye truser

Gjenbruk er trendy som aldri før, skal vi tro salgssjef Nora Isachsen, for butikker i Fretex Midt-Norge. Isachsen kan fortelle at de ser et økende marked for gjenbruk.

– Vi har hatt en stor økning i omsetning de siste årene, og det viser tydelig at ombruk er blitt moderne, sier hun.

Også forbruksforsker Ingunn Klepp ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo), kan bekrefte at kjøp og salg av brukte ting vokser.

– Salget av brukte klær øker, blant annet fordi produksjonen av nye klær også går opp. Samtidig vet vi at det meste av gjenbruk foregår utenfor salgskanalene. Arv, lån, og bytte er mer vanlig enn bruktkjøp, forklarer hun.

Klepp mener at det i hovedsak finnes tre ulike motivasjoner for å handle brukt.

– Du kan få tak i ting til en lavere pris, skaffe deg ting som ikke er mulig å få tak i på annen måte, og du kan handle på en mindre miljøbelastende måte enn når du kjøper nytt, sier hun.

Celine Aagaard driver motenettstedet Envelope.no. Hun sier at flere benytter seg av ting som Finn.no, bloppis eller snapsale for å få tak i dyrere plagg som de ellers ikke ville hatt råd til.

Dessuten legger hun til enda en motivasjonsfaktor for å handle brukt.

– Å handle vintage er som å gå på skattejakt, uavhengig av om man finner noe eller ikke. Jeg finner mye inspirasjon i bruktbutikker og liker å gjøre bruktkupp. I Berlin har jeg kjøpt flere plagg som er favoritter i skapet, kan hun fortelle.

Miljøfokus

Isachsen mener kundene er bevisste på Fretex’ sosiale profil, samtidig som de er klar over hvor viktig det er å ta hensyn til miljøet. At det er trendy med gjenbruk gjør det også enklere for de som er mest opptatte av trendene å handle brukt.

– Noen av kundene våre er aller mest opptatte av miljøaspektet ved å handle brukt, og slike kunder har alltid handlet hos oss. Samtidig er det i dag kult å ha noe ingen andre har, for slik å understreke sin personlige stil. Både sosialt engasjement og miljøengasjement er i tiden. Vi ser at også de store kleskjedene har behovet for å vise sosialt engasjement i mye større grad nå enn før, fordi forbrukerne er mye mer bevisste og krever det, forklarer Isachsen.

Aagaard mener folk er mer opptatte av miljø og gjenbruk i dag enn for noen år tilbake.

– Jeg vil si at vi lever i en tid der vi er mer opptatte av både miljø, hvordan vi lever, og hva vi spiser. Noen ønsker å formidle videre at de kjøper brukt, fordi de gjerne vil vise verden at de bryr seg og har et bevisst forhold til forbruk, fortsetter hun.

En økende trend

Fretex-kjeden har arbeidet aktivt for å skape en gjenbrukstrend. Blant annet samarbeider de tett med skuespiller og modell Jenny Skavlan, kan Isachsen opplyse.

– Hun er et stort forbilde for unge fordi hun viser at det er enkelt og kult å kombinere miljøbevissthet med personlig stil. Skavlan er Fretex-fan, og stiller opp for oss på mange ulike arrangement, og som modell. Med henne samler vi miljø- og moteaspektet i én pakke, sier Isachsen.

Fretex var tidlig ute med å se at gjenbruk var i ferd med å bli trendy. Isachsen kan fortelle at de for noen år tilbake forsøkte seg med konseptbutikken Fretex Unika.

– Her kunne man finne mer unike plagg, men vi var kanskje litt for tidlig ute med konseptet. Det ville sannsynligvis gått mye bedre i dag, siden folk er så bevisste på ombruk. Vi får kanskje forsøke igjen, sier hun.

Aagaard understreker at hun håper bevisstheten rundt gjenbruk ikke kun er en trend.

– Trender kommer og går, men forhåpentligvis er dagens miljøfokus en pekepinn på hvordan folk vil leve framover i tid, sier hun.

Annenhånds undertøy?

Ikke alt er greit å kjøpe brukt. Klepp kan fortelle at hvor grensen går, varierer fra person til person. – Hvem den forrige eieren var kan også spille en stor rolle. Å arve noe etter en kjær person kan oppfattes som veldig hyggelig. For andre er det enklere med ting som har vært brukt av folk de ikke kjenner, sier Klepp.

Hun forklarer at for eksempel undertøy og sko kan bli for intimt for mange. Dette er Aagaard enig i. På spørsmål om det finnes noe man ikke kjøper brukt, svarer hun med ett ord: undertøy.

Et vanskelig marked

Det er altså ingen tvil om at gjenbruksbølgen skyller over oss og at miljøengasjement er på moten, men spørsmålet er hvorvidt bruktkjøp utgjør noen forskjell i det store miljøbildet. Bruktbutikkene møter stadig motstand i den voldsomme markedsføringen fra klesindustrien. Ingunn Klepp understreker at gjenbruk er et marginalt fenomen i forhold til hvor mye klær som selges generelt.

– Vi kan ikke se noen nedgang i salg av nye klær, så at bruktsalgene øker har ikke noen direkte miljøgevinst, sier Klepp.

At salg av brukt ikke er mer utbredt er ifølge henne ikke så rart. Klepp forklarer at markedsføringen for nye klær får svært stort spillerom, både fysisk og økonomisk.

– I for eksempel matindustrien møter man mange flere stemmer, for eksempel utdanningsinstitusjoner og helsedirektoratet. Reklamen for klær er på sin side ofte misvisende, og markedsføringen møter svært lite motstand, sier Klepp.

Klepp ser ikke på det økende salget av brukte ting som en løsning på miljøproblematikken.

– Folks tanker rundt miljø er sterkere når noe skal kastes enn når det skal kjøpes, og det er ved kasting folk kjenner størst ubehag. Men det er jo når man handler at man har størst påvirkningskraft, sier hun.

Klepp oppfordrer til å heller verdsette de tingene man allerede eier.

– Gamle klær kan være fine, og det er viktig å være glad i de tingene vi allerede har. Bruktkjøp er en veldig liten del av løsningen. Vi må produsere mindre og bruke det vi har mer, avslutter Klepp. UD