Cricket er for alle

Denne dagen fungerer Åsheimhallen i Heimdal som en møteplass for engasjerte cricketspillere. Idet vi kommer inn hører vi rop, klapping og baller som spretter i gymsalgulvet. En ivrig kommentator holder alle oppdatert - stemmen runger i hallen. Spillet ligner på slåball fra barneskolen, med et balltre, en ball, et «innelag» og et «utelag». Utover det, er det for en fersking i cricket et veldig forvirrende spill.

President Sulalit Bandyopadhyay i Indian Students Forum (ISF) forteller at engasjementet for cricket er stort blant internasjonale studenter i Trondheim.

– Det er viktig for studenter som kommer til byen å drive med denne idretten, fordi det er den mest spilte sporten i deres hjemland, forteller han.

Vil ta del i det norske samfunnet

South Asian Association for Regional Cooperation in Trondheim (SAARC) arrangerer en rekke arrangementer, inkludert denne cricketturneringen. Målet er å spre sitt budskap, og komme nærmere det norske samfunnet. Samtidig definerer Bandyopadhyay noen av deltakerne som norske.

Har dere noen nordmenn med på laget?

– Ja, han har bodd her i to år, og han har bodd her i tre år. De snakker begge norsk, sier Bandyopadhyay, mens han peker på noen av deltakerne.

De ønsker å se flere norske studenter med på laget.

– Det er viktig å vise folk at dette skjer i Trondheim, og få dem til å forstå hva det går ut på.

Utbredt blant internasjonale studenter

Mange nasjonaliteter er representert under turneringen. Lagene består av spillere fra Bangladesh, India, Pakistan, Sri Lanka og Nepal. Bandyopadhyay mener NTNUI har en viktig oppgave, siden studentene har stort behov for et sted hvor de kan spille.

– Cricket er en stor del av disse studentenes sosiale liv, mener han.

12 lag deltar i turneringen, og Bandyopadhyay forteller at det langt mer enn forventet. Trondheim Cricketklubb og NTNUI Cricket har medlemmer som er både nåværende og tidligere studenter. Til sammen 162 nasjoner spiller cricket, og det er en av de største idrettene i verden.

Mangler fast spilletid og -sted

For å fremme idretten, og få flere spillere, håper Bandyopadhyay at de skal få et fast tilholdssted.

– Vi vil gjerne spille, men har ingen arena å gjøre det på, forteller han.

En av deltagerne, Hassan Ali, tror engasjementet blant norske studenter vil øke dersom de får et fast sted.

– Jeg tror det hadde hjulpet mye. Nå er det ingen faste treningstider, og vi spiller når vi får vite at det er ledig. Hadde vi hatt en bestemt tid i uka, ville folk lettere lagt merke til oss.

Han mener også det er mer tiltrekkende med en idrett der folk vet når de skal møte opp. Tidligere ingeniørstudent Arun Kamath synes det er godt å få spille igjen.

– Det er lenge siden jeg har spilt cricket. Å spille i Norge er spesielt, for i India spilte vi overalt. Vi spilte i naboens hage, selv om vi fikk klager på det, sier han og ler.

Han ser tilbake på sine første dager som cricketspiller.

– Jeg startet å spille med køller laget av kokosnøttskall, så det er absolutt muligheter selv om man ikke har utstyr.

Tilhørighet til Trondheim

Alle vi møter under turneringen smiler og hilser. Det føles som om de kjenner oss alle, noe som virker uvant blant folk man aldri har møtt før.

Arun Kamath trives godt i Trondheim. Han forteller at det er den beste byen han har studert i, og at tilhørigheten er det ingen ting å si noe på.

– Jeg husker fortsatt den første timen jeg var tilbake i Trondheim, og satt på flybussen fra Værnes til Studentersamfundet. Jeg smilte hele veien, og følte at jeg hadde kommet hjem igjen, forteller Kamath.

På slutten av besøket fikk Dusken.no's heldige utvalgte prøve noen slag, uten at det ble en suksess. Til tross for dårlig prestasjon, ble resultatet en stående applaus.