– Fattige land må inkluderes
Med kampanjen «Nyt Afrika» går flere organisasjoner sammen for å fjerne norske handelsbarrierer overfor Afrika. Sør-Trøndelag Bondelag mener norsk landbrukspolitikk er feil plass å starte.
Mandag kveld var det duket for seminar på ISAK, med kampanjen «Nyt Afrika» som utgangspunkt. Innledningsvis i seminaret fikk leder Ingrid Aas Borge i Changemaker ordet, som er en av ti organisasjoner som samarbeider om Nyt Afrika-kampanjen.
– Nyt Afrika vil endre på de grunnleggende årsakene til fattigdomsproblemene. Vi er syv milliarder mennesker på jorden, og vi produserer nok mat til å dekke sultbehovet til 12 milliarder mennesker. Likevel er det en milliard som sulter. Dette skyldes fattigdom og handelspolitisk svikt – ikke matmangel. Fattige land må inkluderes ettersom handelen er livsviktig for bønder i Afrika, sier Aas Borge.
Påvirker ikke Afrika
Deretter fulgte en debatt mellom representanter fra Unge Venstre, Fremtiden i Våre Hender og Sør-Trøndelag Bondelag. Leder Lars Morten Rosmo i Sør-Trøndelag Bondelag mener det er mulig å hjelpe afrikansk produksjon og handel uten at det skal påvirke norsk jordbruk. Han mener vi må få orden på egen handel og produksjon før vi kan hjelpe andre land med å skape en rettferdig handelspolitikk.
– Det er kanskje ikke matmangel i teorien, men i praksis er det faktisk det. Norsk landbruksproduksjon er ikke med på å skape denne matmangelen. Følger vi framgangsmåten som kampanjen Nyt Afrika ønsker vil vi til slutt ikke ha noe kulturlandskap igjen i Norge, hevder Rosmo.
Leder Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender mener vi burde prioritere mat fra utviklingsland fremfor økologisk lokalmat.
– Mye av reklame om norsk mat gir et falsk bilde av situasjonen. Ofte kan mat langveis fra være tryggere og mer miljøvennlig enn kortreist mat, mye fordi kortreist mat ofte produseres i forurensende drivhus. Dette er ikke en bærekraftig produksjon. Løsningen er å ha gode og sunne handelsmønstre for mennesker og miljøet, sier Hermstad.
Subsidiesvikt
I Soria Moria-erklæringen sto det at regjeringen skulle arbeide mot subsidier som skader andre lands handel, som eksempelvis eksportsubsidier. Siden 2008 har derimot subsidiene økt med 3000 prosent, ifølge en WTO-undersøkelse av norsk handelspolitikk. Hermstad mener Norges politikk påvirker fattige land negativt.
– Subsidiepolitikken i Norge, spesielt med tanke på eksportsubsidier, er en faktor som utkonkurrerer fattige land. Hovedårsaken er at de fattige landene ikke har klart å bygge opp indrustri, derfor må vi fjerne konkurranse og mye av tollen, og la fattige land benytte seg av toll, sier han.
Leder Sveinung Rotevatn for Unge Venstre er enig med Hermstad om at tollen er for høy, og legger til at dette ikke handler om å være selvforsynt, men kun egen vinning. Men han tror at det å være mot norsk landbruk ikke tjener bønder i Afrika.
Markedsliberalisering
Rotevatn mener videre vi behøver like handelsregler for alle, og at kampanjen og markedsliberaliseringen tar oss i riktig retning. Rosmo i Sør-Trøndelag Bondelag tror derimot at handel ikke er løsningen.
– Denne kampanjen jobber ikke for markedsliberalisering. Det blir tatt i bruk feil virkemidler, og kampanjen velger feil fiende. Norsk landbrukspolitikk har ingenting med afrikansk handel å gjøre, sier han.
Hermstad fra Framtiden i våre hender mener det er behov for radikale endringer og global matsikkerhet, men at det da også forutsetter en forandring til i norsk landbruksproduksjon også.
– Vi må få med Bondelaget på vår side. De sier de vil ha handel med Afrika, men likevel ønsker de skyhøy toll så de fattige landene ikke får eksportert varer. Spør vi de fattige landene i verden vil alle svare at de ønsker fri handel fremfor dagens situasjon, avslutter Hermstad.
