Harry Holes drapsmann

– _Jeg_vet hvor mange bøker det kommer til å bli, men det er hemmelig. Bøkene om Hole har en overbyggende fortelling, og den fortellingen ender et sted, røper Jo Nesbø om sin folkekjære kriminalbetjent.

Foto: Birger Jensen, Under DuskenSUKSESS: Jo Nesbø har fått flott kritikk for sin siste bok, Frelseren. Nå avslører han at Harry Hole vil dø en unaturlig dø.

Hittil har han løst fem nervepirrende kriminalgåter og holdt lesere på pinepenken helt til siste side hver gang.

Frelseren er her

Nylig kom Frelseren, det seneste supplementet i serien, og Nesbø kunne motta hyllest fra et så godt som samlet norsk pressekorps. Men ifølge Nesbø selv er det ikke de panegyriske anmeldelsene han liker best.

– Det er klart jeg blir veldig glad når jeg får skryt. Når jeg har jobbet med noe så lenge, ville det vært løgn å si at jeg ikke bryr meg om det. Men det er verken når jeg får toppkarakter eller helslakt at jeg tar anmeldelsen til meg, tilstår Nesbø.

Forfatteren har ikke noe særlig erfaring med sistnevnte type kritikk, men påstår at det er de anmelderne som triller terningskast fire som tiltrekker hans oppmerksomhet.

– Det er den kritikken man lærer mest av. I slike anmeldelser kan jeg lese både det kritikeren mente var bra og dårlig med boka, forteller han.

Filmatisering frister

Braksuksessen med Harry Hole har ført til tilbud om filmatisering, noe Nesbø etter ei tid i tenkeboksen takket nei til.

– Film og fjernsyn er sterke medier som i stor grad definerer hovedpersonene og miljøet rundt. Til slutt kom jeg fram til at så lenge jeg fortsatt skriver om Harry, er det kun jeg som skal bestemme hvordan han skal være, begrunner Nesbø.

Men han vil ikke utelukke at Hole vil gjøre sin entré på kinolerretet en gang i framtiden.

– Selv er jeg kjempeglad i film, og det er jo klart det er en liten drøm å kunne få se ham i det formatet, men tiden er ikke inne ennå. Da får jeg bare håpe at det fortsatt er noen som kunne tenke seg å filmatisere bøkene mine når jeg er klar for det selv, sier Nesbø.

Paralleller mellom sang og roman

Suksessforfatteren har i disse dager flere baller i lufta, blant annet å fokusere på musikken igjen.

– Til våren kommer Di Derre ut med ei samleplate med noen nye sanger, og til sommeren blir det en kort, men nådeløs og intens turne, sier Nesbø.

Det er dessuten flere likheter enn forskjeller mellom det å skrive sangtekster og kriminalromaner, forteller han videre.

– Når du skriver en tekst på tre vers og et refreng må du skrive veldig assossiativt. Du må gi noen støt til publikums tankerekker, slik at de kan fullføre historien selv.

– På samme måte er det med romaner. Jeg trodde at romanskriving handlet om å få til to hundre sider. Men tvert i mot, det viste seg at det er like liten plass i en roman som i en sangtekst, og derfor må det være like mye undertekst i en kriminalroman som i ei låt.

Suksess med sjangerregler

Jo Nesbø er utdannet siviløkonom, men det var litt tilfeldig.

– Folk som er brennende opptatt av økonomi i utgangspunktet må ha en skadet sjel, tror Nesbø.

Men kanskje er det økonomiens regler som har formet hans skrivestil.

– Jeg tar veldig hensyn til reglene for sjangrene når jeg skriver. Jeg synes det er et mål å få ei låt ned på fire minutter, selv om den i utgangspunktet er på åtte. Det handler om at når man produserer noe så står man på skuldrene til de som har laget noe i denne sjangeren fra før, filosoferer forfatteren.

– Sønnen til Ole Paus har en gang sagt at «Hvis det ikke er tradisjon, er det plagiat», og selv om jeg trengte litt tid på å skjønne hva han mente, er det et veldig godt sitat. Skal man bryte med gamle tradisjoner, må man alltid ha det gamle arbeidet i bakhodet, fastslår Nesbø.