Nasjonal melankoli

August 1914, en måned kjent som starten på en av verdenshistoriens mest blodige konfl ikter. Mens krigserklæringene haglet mellom stormaktene var 9. august, fødselsdagen til forfatter Tove Jansson, et lyspunkt.

I år hylles Tove Jansson over hele verden, og Mummidalens innbyggere har en kjær plass i mange nordmenns hjerter, både gamle og unge. For ti år siden ble Arto Paasilinnas bøker oversatt fra finsk til norsk, og hans bruk av humor når han skriver om temaer som apati og selvmord, har kapret mange tilhengere. Hva er det som gjør at litteratur fra de tusen sjøers land ofte ansees som eksotisk, og hvorfor skiller Finland seg fra de andre nordiske nasjonene?

Den finske tangoen

Førsteamanuensis i finsk litteratur Anitta Viinikka- Kallinen ved Instituttet for kultur og litteratur på Universitetet i Tromsø sier at det er mange forklaringer på Finlands særegenhet.

– Finsk mentalitet, og dermed landets litteratur, skiller seg fra det typisk skandinaviske. Man har blitt servert forskjellige forklaringer, alt fra raseteorier til landets særegne språk, sier hun.

Selv vektlegger hun viktigheten av landets naboer.

– I øst har man den store truende russiske bjørnen, og i vest møter man nordiske venner, som ofte har et mildt sagt arrogant syn på Finland. Hva annet kan man gjøre enn å være seg selv, sier hun.

Hun beskriver en typisk finne som en person med liten interesse for småprat.

– Å være finsk er å være undrende, alvorlig og pessimistisk, samtidig som man er sjelfull. Sjela kommer fram i finsk tango, som skiller seg markant fra typisk argentinsk tango, sier hun.

Den samme demokratiske holdningen som førte til at kvinner fi kk stemmerett i Finland, som det første landet i verden, bidrar til at landets folkelige kultur preger litteraturen.

– Landets demokratiske tenkning har bidratt til at man har hatt færre portvakter fra overklassen enn i andre land. Talenter har alltid kunnet hevde seg uavhengig av bakgrunn, sier hun.

Mer enn bare Mummi

Reeta Törrönen, oversetter og blogger fra Finland, men bosatt i Norge, skriver bloggen Les! Lue!, en blogg om norsk og finsk litteratur. Hun forklarer at hun har blitt mer oppmerksom på at de andre nordiske landene har et nærmere forhold til hverandre enn de har til Finland.

– Jeg tror det skyldes at alle kan snakke sitt eget språk med hverandre, men ingen forstår finsk. Noe som er synd, fordi det er mye flott finsk litteratur som ikke alltid blir oversatt, sier hun.

Hun mener at man er flinke på forskjellig litteratur i Finland og Norge.

– I Norge er forfattere som Erlend Loe og Karl Ove Knausgård aktuelle, de skriver mye om sine personlige problemer. I Finland skrives det mye om arbeidsløshet, og mer spekulativ fiksjon hvor det fokuseres på landets økonomiske forhold, sier hun.

Törrönen mener at finske forfattere er fl inke til å ta for seg samfunnsmessige spørsmål, ofte ved hjelp av en mørkere humor enn den man har i Norge.

– I Finland skrives mye fiksjon og historiske bøker som utforsker store spørsmål fra nye perspektiv, sier hun.

Jubilanten Tove Jansson skrev ikke bare om de eventyrlige påfunnene til Mummifamilien. Hun anbefaler alle å lese Tove Janssons litteratur, i tillegg til nyere finsk litteratur.

– Favorittene fra de siste årene i fi nsk litteratur er Johanna Sinsalos Fuglehjerne, og den nylig oversatte boken til Kjell Westös, Svik 1938 blant andre, sier hun.

Nærhet til tragedie

Nettopp Finlands korte, men turbulente historie, har bidratt til å påvirke landets kultur. Borgerkrigen i 1918 satt dype spor i landet, og krevde mange liv.

– Politikken i Finland har vært den mest motsetningsfulle i Norden, hvor ytterpunktene på hver sin side er mer ekstreme enn ellers, sier Viinika-Kallinen.

De fleste som døde i konflikten, mistet livet som følge av henrettelser, og i fengsler etter krigens slutt. Og siden det ikke er mange generasjoner tilbake i tid, preger tragedien fortsatt Finland.

– De fleste finnene er klar over sin slektshistorie, nærheten til tragediene har bidratt til den finske mentaliteten, sier hun.

Bare noen tiår senere ble det nok en gang krig. Andre verdenskrig rammet Finland hardest av alle de nordiske landene. Krigens herjinger kommer sterkt fram i Tove Janssons to første bøker om Mummi, hvor hun indirekte forteller om opplevelsen av å ha en bror i den finske hæren og andre hendelser hun ble utsatt for.

– Etter krigene satt finske familier igjen uten fedre og sønner. Dette har hatt en sterk påvirkning på landet, sier hun.

Beundrer sine brødre i skjul

Sandra Nyberg, en finsk kunstner som nylig har hatt utstilling i Trondheim, sier at finsk kunst blir påvirket av landets besynderlige kultur.

– En kan finne likheter mellom finsk litteratur og visuell kunst, for eksempel melankolien, råheten og den mørke humoren, sier hun.

Samtidig påpeker hun at kunsten henter inspirasjon fra en annen side av Finland enn litteraturen.

– Kunsten blir påvirket av en annen form for det rendyrkede Finland. Den ærlige og minimalistiske tilnærmingen skaper et universalt språk, noe som eksempevis kommer fram i arkitekturen, sier hun.

Hun forteller en historie om fi reforskjellige nordiske brødre, hvor hun ser på de andre skandinaviske landene som Finlands storebrødre.

– Finland streber med å etablere seg, samtidig som brødrene hans har funnet sin egen plass i verden. Han sliter litt med selvtilliten, men beundrer sine brødre i skjul, sier hun.

Oppveksten til Finland har vært preget av motgang. Den harde barndommen har ført at landet har blitt tøffere, og har lært å forsvare seg. Men den bøllete naboen skaper fortsatt usikkerhet for han.

– Når de andre brødrene ser på sin lillebror kan de ikke unngå å bli fascinert av hans åpenhjertige og røffe ærlighet som bare er mulig på hans alder. Det er noe gjenkjennelig, og de ser en refleksjon av egen identitet i han, sier hun.