Vil opparbeide en ytringsbevissthet
– Ingen skal sulte seg til opphold i Norge, sa Jens Stoltenberg til de sultestreikende afghanerne på forsommeren. Da overså han deres ytringsfrihet, ifølge rådgiver Bernt Hauge ved Menneskerettighetshuset.
YTRINGSFRIHET
Der ønsker rådgivningsgruppa å sette fokus på en rekke dagsaktuelle spørsmål, som alle tematiserer brudd på ytringsfrihet og verdenserklæringen om menneskerettigheter. Og det er ikke et vakkert bilde Hauge og hans medarrangører maler av det norske samfunn anno 2006.
– Signaliserer et demokratisk underskudd
I innledningen av verdenserklæringen for menneskerettigheter står det å lese følgende som grunnlag for erklæringens eksistens:
«... da tilsidesettelse av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet, og da framveksten av en verden hvor menneskene har tale- og trosfrihet og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som høyeste mål(...)kunngjør Generalforsamlingen nå denne verdenserklæring om menneskerettighetene.»
– Men Jens Stoltenberg sier vel ikke at de sultestreikende ikke får lov til å ytre seg, men at han er uenig i ytringsformen?
– Det han gjør er å diskvalifisere denne formen for ytringer. Han glemmer et øyeblikk respekten for Gandhis ikkevold-prinsipper og glemmer å lytte til nødfrekvensen, som er et vesentlig moment ved ytringsfriheten. Nødfrekvensen er en ubehagelig frekvens å lytte til, men det er likevel en plikt.
– Kan du forklare dette nærmere?
– Ved hjelp av sin ekstreme ytring som har en form av et nødrop, synliggjør de en situasjon i Afghanistan som er uholdbar og barbarisk, og som bør ryste ved verdens samvittighet.
– Når de sier at de vil heller dø her enn å bli sendt hjem til hjemlandet, er det et nødrop som skal tas på alvor. Når man signaliserer til andre mennesker at man ikke tar deres nød på alvor disrespekterer man ytringsfriheten som idé. Og det er et tegn på demokratisk underskudd, utdyper Hauge.
Verbale forbrytelser
Men denne formen for manglende respekt for ytringsfrihet og menneskerettigheter er blitt dagligdags, ifølge rådgiveren, og må bekjempes. Artikkel 20 i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter sier at enhver form for krigspropaganda skal forbys lov. Videre heter det at:
«Tilskyndelse til nasjonalhat, rasehat eller religiøst hat som innebærer oppfordring til diskriminering, skal forbys ved lov.
Individet skal være beskyttet mot vilkårlige eller ulovlige inngrep i privat- eller familieliv, hjem eller korrespondanse, eller ulovlige angrep på ære og rykte.»
Disse avgrensingene er nærmest ikke-eksisterende i praksis i dag, i følge rådgivingsgruppa ved Menneskerettighetshuset. Dette manifisteres gjennom alt fra George Bush sitt uttalte «war on terror» til Hamas´ tidligere målsetning om utslettelse av staten Israel. En ytringsbevissthet må opparbeides.
– De konkrete handlingene som gjennomføres innebærer selvfølgelig serier av forbrytelser mot menneskeheten. Det som er mindre opplagt er at allerede i de verbale forberedelsene, begås det grove internasjonale forbrytelser. Dette er et faktum som meget sjelden er gjenstand for offentlig debatt, påpeker Hauge.
– Unødvendig metadebatt
Hauge presiserer at konferansen ikke vil ta utgangspunkt i debatten rundt Jostein Gaarders Israel-kronikk i Aftenposten 5. August og Finn Graffs karikatur i Dagbladet 10. Juli. Likevel har han noen kritiske bemerkninger til medienes behandling av saken.
– Graff og Gaarder påpeker barbariske handlinger. De ønsker på hvert sitt vis å bidra til at menneskehetens samvittighet rystes. Og så sklir det hele ut til en metadebatt om ytringenes legimitet.
