─ Må jobbe for å få det til å gå rundt
De fleste studenter må jobbe ved siden av studiene for å få det til å gå rundt økonomisk. Dette er det ulike meninger om.
I en pressemelding fra Lånekassen fra 28.september uttaler de at ni av ti studenter med støtte fra Lånekassen i 2019, hadde lønnet arbeid ved siden av studiene. Det er en økning av studenter som jobber i sommermånedene, og omtrent hver fjerde student jobber hele året.
De uttaler også at det er store forskjeller mellom de ulike utdanningene.
─ De som studerer økonomiske og administrative fag, jobber i snitt mest, mens de som studerer humanistiske- og estetiske fag og naturvitenskapelige fag, jobber i snitt minst, sier Beate Ellingsen, leder for analyseseksjonen i Lånekassen.
Lånekassen har ikke ferskere tall enn 2020, og ønsker derfor ikke å spekulere i hvordan situasjonen er for 2023-studentene.
«Frivillig fattig» og i arbeid
Fattigdomsgrensen i Norge er for enslige i 2023 på 282.000 kroner. Studenter med fullt lån og stipend fra Lånekassen ligger på 137.907 kroner. Det er under halvparten av det som anses som lavinntekt. Likevel teller ikke studenter med i fattigdomsstatistikken i Norge, da man anses som «frivillig fattig».
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch uttalte seg til NRK at det er sunt at studenter jobber ved siden av studiene. Hun nevnte også at studiestøtten økte i år med syv prosent, som er den største økningen på 15 år.
I Shot-undersøkelsen fra 2022 fremstår det at studentene er mer økonomisk robuste enn tidligere, men at 1 av 4 studenter har hatt vansker med å klare de løpende avgiftene det siste året, og ville hatt utfordringer med å dekke en uforutsett utgift på 5000 kr.
Må øke studiestøtten
Norsk Studentorganisasjon (NSO) sier til NRK at det ikke er rart at så mange studenter jobber eller har utfordringer med økonomien.
─ Studenter går månedlig 6407 kr i minus dersom de bare skal leve på studiestøtten, sier leder i NSO Oline Sæther.
Hun uttrykker at det gjør at studentene havner i et stort underskudd som gjør at studenter presses ut i arbeid for å få økonomien til å gå rundt. Dette påvirker også hvor mye tid studentene har til å kunne jobbe med studiet. Løsningen hun kommer med er enkel.
─ Studiestøtten må økes kraftig, sier hun.
Viktig å prioritere studenttilværelsen
Leder i Velferdstinget Øystein Fruseth Christiansen mener at mange studenter jobber ved siden av studiene fordi det er nødvendig for å få økonomien til å gå rundt.
─ Husleien har økt mye, det samme med matvarepriser, og studiestøtten har ikke historisk sett fulgt utgiftene i samfunnet. Det økonomiske presset gjør at mange ikke har mulighet til å leve et normalt eller verdig studentliv på studiestøtten alene, sier Christiansen.
Han mener det er viktig å ivareta heltidsstudenten, og at studiestøtten burde være høy nok til å kunne prioritere studielivet fremfor å jobbe.
─ Det vises også i Shot-undersøkelsen at studentene har det bedre i studenttilværelsen når de har mulighet til å prioritere og fokusere på for eksempel studentfrivilligheten. Det tror vi er fordi færre studenter må jobbe for å dekke levekostnader.
Lånekassen trakk frem hvor studentene bor i landet som en faktor for om de jobber og hvor mye de jobber. Christiansen trekker også dette frem som en vesentlig faktor.
─ Mange studenter i Trondheim har jobb på sommeren og færre jobber ved siden av studiene versus det studentene må i Oslo. Mange må fremdeles jobbe hele året, men det er flere som kan ta sommerjobb og leve greit på det.
Til spørsmålet om hva som kan gjøre at studenter kan få det bedre økonomisk og trivselsmessig, svarer Christiansen:
─ Vi trenger økt studiestøtte for å kunne både få maksimalt ut av utdanningen i seg selv, men også hvor man får utfoldet seg nok til å være med i studentfrivilligheten og være en del av det større fellesskapet som man finner i studietiden.
