Har redusert ventetid fra et halvt år til én måned: – Ikke alle er klare over tilbudet
Nye tall viser at én av tre studenter kan ha psykiske lidelser: – Det er en illevarslende trend, sier Øystein Fruseth Christiansen.
Tidligere denne uken ble en ny tilleggsundersøkelse til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) offentliggjort. Den viser at 33,9 prosent av norske studenter kan oppfylle kriteriene for en nåværende psykisk lidelse. Resultatene har ført til bekymring blant både studenter og politikere.
– Dystre tall
Leder Kristin Wall for den psykiske helsetjenesten i Studentsamskipnaden (Sit) i Gjøvik, Ålesund og Trondheim forteller det er en utvikling som har skjedd over flere år.
– Den samme utviklingen gjelder også blant ungdommer og unge voksne som ikke er studenter.
En annen som er bekymret for utviklingen er Velferdstingsleder Øystein Fruseth Christiansen :
– De dystre tallene bør ses i en større kontekst. Vi lever i et samfunn som i økende grad legger press og utfordringer på unge mennesker. Det er en illevarslende trend vi ikke kan overse.
LES OGSÅ: Et fellesskap bygges i Elgeseter park
Viktig å forebygge
NTNU-studentene Marte Kalvø og Pia Riksheim er bekymret over tallene.
– Folk vet at det er en del studenter som sliter, men det er vanskelig å forstå dybden av problemene deres. Det er som om man bare får tak i bruddstykker av det store bildet, sier Marte Kalvø.
Christiansen påpeker viktigheten av å søke hjelp:
– Sits rådgivningstjeneste, Sit råd, er en livline som kan forhindre at mindre psykiske problemer utvikler seg til kroniske lidelser som krever klinisk behandling. Dette sparer også ressurser for kommunen og legger mindre press på det generelle psykiske helsetilbudet.
Lite tilgjengelig informasjon
Ikke alle er like klare over Sits helse- og velferdstilbud. Kalvø og Riksheim mener tilbudene burde være enda mer synlige. Da kunne flere studenter vært klar over tilbudene og hvordan benytte seg av dem.
– Selv om vi har hørt om Sits samtaletilbud fra venner, synes jeg det er lite informasjon som er tilgjengelig. Det krever en del egeninnsats å finne ut av tilbudene, noe som potensielt kan være vanskelig hvis et menneske allerede sliter psykisk, påpeker Riksheim.
Christiansen sier seg enig i viktigheten av synlige og tilgjengelige tilbud:
– Det er essensielt at studentene er klar over de tjenestene som tilbys, både fysisk og digitalt. Uten synliggjøring er tilbudene lite effektive.
Han understreker at Sit gjør en god jobb.
– Selv om Sit har begrensede ressurser, har de klart å redusere ventetiden for psykologhjelp fra et halvt år til under en måned i løpet av det siste året. Dette viser at det går an å gjøre en forskjell.
LES OGSÅ: MiniUKA: En liten festival for små folk, med mye liv og store smil
Kritisk til manglende handling
Leder Oline Sæther av Norsk studentorganisasjon (NSO) mener man må investere mer i å forebygge dårlig psykisk helse:
— Studenter kjenner på en alvorlig økonomisk usikkerhet som tynger deres mentale helse. Å balansere studier og deltidsjobb opp til 50 timer i uken gir liten tid for sosiale aktiviteter og opplevelse av mestring, sier hun.
Sæther mener at én av de viktigste skrittene politikerne kan ta er å øke studiestøtten.
I tillegg påpeker både Sæther og Christiansen viktigheten av studentsamskipnadens roller for å være der for studenter, men forteller at de mangler økonomisk støtte.
– Regjeringen har kuttet støtten til studentsamskipnadens velferdstilbud med flere titalls millioner kroner siden før pandemien. Å kutte er ikke medisinen vi trenger for studentenes psykiske helse, forteller Sæther.
Christiansen sier det er avgjørende at politikerne handler basert på de bekymringsverdige funnene i forskjellige undersøkelser:
– Kutt i finansiering, som vi har sett fra regjeringen, går i feil retning og må reverseres.
LES OGSÅ: Bare fyllesyk eller syk av fylla?
